Språktest for nye sykepleiestudenter – trenger vi det?

Flere ønsker en språktest for nye studenter for å bedre å ruste dem til å takle sykepleierspråket.
På Universitetet i Oslo opplever de at språkkunnskapene hos nye studenter i helsefag er blitt dårligere. Dette er noe også rektor ved Oslomet varslet om i 2023.
Nå diskuteres det om man skal ha en språktest før inntak.
Språktiltak
Etter at karakterkravene i norsk og matte på sykepleierutdanningene er fjernet, er det flere utdanningsledere som tenker det samme.
Norsk Sykepleierforbunds studentleder, Kristoffer Haugen, er positiv til at det diskuteres hvordan språkutfordringene kan løses fremover.
– Alle språktiltak som kan løfte studentene og styrke språkkunnskapene er bra, sier han.
For Haugen er pasientsikkerheten det som er viktigst å ivareta.

Anne Valen Skisland er dosent ved institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitet i Agder, og hun mener følgende:
Før utdanningen starter
Skisland mener studentene vil ha nytte av å få styrket norskkunnskapene før de starter på utdanningen.
Sammen med professorkollega Berit Johannessen skrev hun nylig et debattinnlegg i Sykepleien om språkutfordringene i helsevesenet.

Elisabeth Jeppesen, dekan ved fakultet for helsevitenskap ved Vitenskapelig høyskole (VID) i Oslo er spent på utviklingen:
– Vi har satt inn tiltak for å kunne bidra til at studenter med norsk som andrespråk eller studenter som har utfordringer med lese og skriveferdigheter bedre skal bli i stand til å gjennomføre studiet.
Karakterkrav bortfaller
– Vi er spent på om dette vil bli en ytterligere utfordring når karakterkravet i norsk for opptak til sykepleierutdanningen bortfaller.
Hun sier det er bekymringsfullt at de må utvide tiltak og tilbud til studentene i en situasjon der de og resten av undervisnings- og høyskolesektoren er svært økonomisk presset.

Professor Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek ved Oslomet kom med flere forslag til løsninger i en artikkel i Khrono i 2018. Her stilte de spørsmålet: «Hvordan kan språkopplæring passes inn i utdanning av sykepleiere?»
Artikkelen ble laget etter en undersøkelse de to publiserte i Sykepleien samme år. Denne artikkelen het: Studenter med norsk som andrespråk mangler nødvendige språkferdigheter
– Det vi skrev i 2018 står fortsatt ved lag, mener Jonsmoen.
Sju prinsipper
I en fagartikkel i Sykepleien fra 2021 foreslår de samme forfatterne sju prinsipper for å styrke norskkunnskapene for de som har norsk som andrespråk. Her er de sju tiltakene:
- Deltakernes morsmål bør brukes som en ressurs i undervisningen
- En skal ha høye forventninger til deltakerne
- Målene for undervisningen må være forståelige
- Sørg for at alle får delta i faglige samtaler
- Knytt sammen muntlige og skriftlige aktiviteter
- Legg til rette for langvarig og systematisk arbeid med ord og begreper i alle fag
- Gi deltakerne strategier for læring og evaluering
Jonsmoen forteller at det finnes en anerkjennelse i de helsefaglige utdanningene av at studentene og kan bruke sitt eget morsmål eller andre språk de behersker.
Vilje til å ytre seg
Jonsmoen skriver til Sykepleien at de ikke har ressurser til å la være å gi språkopplæring til de som behøver det.
– Mål og mening må tydeliggjøres. Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger må snakke om språk, de må ha fokus på ord og konteksten ordet brukes i – ikke bare fagord. De må også eksplisitt vise hvordan man leser og skriver i studiet, og de må bidra til et positivt, sosialt læringsmiljø der studenter og lærere utveksler kunnskap, erfaring og ideer.
Hun mener at et slikt miljø kjennetegnes av viljen til å ytre seg, og til å anerkjenne den andre som en det er verdt å lytte til.
– Det som er god språklig inkluderende undervisning og veiledning for andrespråksbrukere, er ofte god undervisning og veiledning for alle.
Hun har dårlig erfaring med å gi et tilbud eller språkkurs parallelt med studiene.
– De studentene som trenger det mest, har ikke kapasitet til å gjøre begge deler. Den løsningen Marit Greek og jeg ser, er at de studentene som trenger det, kan ta det første studieåret over to år slik at de kan følge et pedagogisk opplegg der språkopplæringen integreres i studiet. Ofte bruker studenter med de største språklige utfordringene, uansett lengre tid på studiet enn andre.
Hun understreker at det ikke fritar undervisere og veiledere fra å drive språklige inkluderende undervisning og veiledning ellers i studiet.
Gjør det selv
Jonsmoen forteller at de i høst har hatt en seminarrekke for ansatte ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høyskolen i Østfold.
– Her har innsatsen vært rettet mot hva de selv kan gjøre i sin ordinære undervisning for å bedre språkferdighetene til studentene. Det har vært en veldig positiv erfaring, forteller hun.
– Har dere fått gjennomslag for noen av ideene deres på Oslomet?
– Vi har fått økt forståelse. Vi hadde et meget godt tilbud med språkmakkere, men det ble ikke prioritert i budsjettet.
– Hva tenker du om at språkutfordringene fremover når karakterkravene endres?
– Jeg tror ikke en vil merke noen større forskjell annet enn at antallet studenter med språklige utfordringer vil øke. Dermed må vi alle undervise på litt andre måter og vi bør lage noen alternative løyper som for eksempel første ordinære studieår over to år for de som trenger det mest, svarer Jonsmoen.
Vil hjelpe underviserne
Hun forteller at de forbereder seg ved å se kritisk på de pedagogiske tilbudene studentene får. Det er opprettet en arbeidsgruppe som starter arbeidet på nyåret.
– Vi har skiftet fokus fra andrespråkstudenten til undervisningspersonalet, og er opptatt av hvordan de i ordinær undervisning og veiledning, kan bidra til økte språklige ferdigheter.
– Med andre ord, språklig inkluderende undervisning og veiledning.
Språket må være på plass
Rektor ved Oslomet, Christen Krogh, sa fra om problemene til Universitets- og høyskolerådet høsten 2023.
Han varslet om en økende gruppe studenter som ikke har språkkunnskaper til å takle studiet, rettledning og praksis. Han skriver også at utfordringene er mest utbredt i helsefagene.
I brevet skriver han at de sjekket 100 studenters språkkunnskaper ved Oslomet. 90 hadde bestått norsk fra videregående. Ingen hadde gjennomført Bergenstesten eller B2-testen og det var en overrepresentasjon av studenter som hadde tatt «Norsk 393 årstimer med kort botid». Karakteren var 3, 4 eller 5.
Rektor mener at de likevel ikke har den nødvendige språkkompetansen.
Bekymringen til rektoren gikk på at de er urolige for at språkopplæringen i videregående ikke sikrer og måler den språkkompetansen studentene behøver i høyere utdanning.
Han mener det er helt avgjørende at studentene har språket på plass før de starter på en høyere utdanning.
Et vedvarende problem
Tidligere i november gikk utdanningsleder ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Anne Berit C. Samuelsen, ut i nettavisen Uniforum og sa at en del studenters svake norskkunnskaper er et vedvarende problem:
– Vi opplever at noen kommer inn hvert år uten å være gode nok i norsk, både skriftlig og muntlig, sier Samuelsen.
Hun og kollegaene ved Det odontologiske institutt og Det medisinske fakultet opplever det samme. Språkkunnskapene i norsk har blitt dårligere.
Utreder muligheter
Samuelsen sier til Uniforum at å innføre en språktest er et tiltak som har blitt diskutert. Karakterkrav fra videregående skole har man konkludert med at ikke vil gi ønsket effekt.
– Vi jobber med å utrede mulighetene for særskilte språkkrav ved opptak til medisinstudiet. Foreløpig ser vi på hvilke muligheter som fins innenfor lovverket, så vi har ikke noen skisse til hvordan dette eventuelt skal utformes og implementeres, skriver prodekan Magnus Løberg ved medisinstudiet ved UiO.
Han forteller at de har heller ikke noe forslag vært på høring, og det er ikke satt noe tidspunkt for en beslutning.
– Vi har allerede meldt til Samordna Opptak at forkunnskapskravene til medisinstudiet vil være de samme i 2025 som 2024.
2 Kommentarer
H
,Kanskje på tide å innføre krav i helsevesenet å bruke bokmål/nynorsk istedenfor å plage stakkars minoriteter. Hvis de klarer å fullføre norsk videregående så klarer de å snakke bokmål/nynorsk. Problemet er at i helsevesenet har vi folk fra andre nordiske landene som får lov å snakke sitt språk. Kanskje noen født i Norge forstår de, men hvis du lærte deg bokmål så snakker du ikke svensk (for eksempel). Samme gjelder de hundrevis av nydelig dialekter. Det er viktig å bevare de, men hvis det gjelder liv og helse så er det ikke plass for dialekt. Bruk gjerne i kommunikasjon med pasienter hvis de ønsker, men blant personalet skulle det være plass bare for bokmål og nynorsk.
Jan Brisum
,Jeg har nylig hatt en student med annet morsmål enn norsk. Så motivert og imøtekommende. Klart på en imponerende måte at integrere seg i norske samfunnet. Har en del problem med uttal. Ved stress begynte min student å tenke først på eget morsmål og så oversette til norsk. Da pratet min student litt usammenhengende og hadde vansker for å forklare ting. Når studenten var avslappet pratet denne bra norsk. Skriver bra norsk. Er bevist situasjonen. Jeg sa til studenten. Nå må du bare prate norsk med familie og venner som har ditt eget morsmål. Et annet problem er at studenten ikke er vokst opp med samme kultur og vurderinger. Har helt modernt kvinnesyn med mere. Det er bra. Men dette at ikke ha samme referanser kan ha betydning når ikke «bare gjør rutiner». Min student var også traumatisert og redd for å gjøre feil også om jeg sa at det kommer ingen negative overraskninger på evalueringer. Jeg sa gang på gang. Du gjør det så bra. Slapp av. Jeg måtte legge til på sluttevalueringskjema at skal trene mer på norske språket. Studenten var enig i dette. Skrev også at skriver bra norsk. Min students situasjon berørte meg veldig. Jeg var så imponert over studentens motivasjon.