– Det er meg og en gjeng med kvinner

Hvem: Marius Sollid

Alder: 21 år

Studerer hvor: Er sykepleierstudent Tromsø

Sykepleierstudent Marius Sollid har for tiden praksis i Lyngen. Et par timers kjøretid fra lærestedet i Tromsø.

Sykepleien har intervjuet ham før. Har er en av dem som sørger for at kullet hans har mannerekord. Ved oppstart sist høst var de 31 menn. Det vil si over 20 prosent.

Se hvordan det har gått med rekorden nederst i saken.

– Har studiet stått til forventningene?

– Ja, det syns jeg. Jeg stortrives.

– Ble det annerledes enn du trodde?

– Ja og nei. Jeg hadde ikke kjempestore forventninger. Det kunne gått alle veier. «Går det bra, så går det bra», tenkte jeg. Hvis ikke, ingen fare, da kan jeg bare slutte. Det er interessant å prøve det ut.

Foreldrene sa: «Prøv alt du måtte ønske»

Marius Sollid forteller at begge foreldrene er akademikere:

– Jeg har alltid blitt fortalt at jeg må prøve alt jeg måtte ønske. Til jeg finner noe jeg liker.

– Kan du komme til å droppe ut når som helst?

– Nå har jeg jo fullført den nasjonale eksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi … 

– … som så mange kvier seg til. Gikk det bra?

– Veldig bra for min del. Eksamen i hygiene og mikrobiologi tok jeg rett etter nyttår. Disse fagene interesser meg, og jeg har litt av forkunnskapen, sier Sollid.

– Veilederen er kjemperå

– Hva liker du best nå?

– Jeg stortrives i praksis. Jeg har aldri jobbet i helsevesenet før. Nå er jeg uti det og får prøvd meg litt.

Praksisen er på en korttidsavdeling på et sykehjem. Når Sykepleien snakker med ham, er han i sin fjerde uke, snart halvveis.

– Det er kjempegøy. Jeg har fått en veileder som er kjemperå. Det er digg å være med henne, hun er villig til å la meg lære. Jeg får skryt, sier Sollid.

– Hva har du lært i praksis?

– Pensum er å observere. Jeg blir satt i gang med praktiske ting. Mye blir annerledes enn det jeg har lært på skolen, pasientene kan være så forskjellige.

– Mye demens?

– Ikke så mye, det er variert. Spennende for min del. Jeg møter på litt forskjellige ting.

– Én mann på avdelingen, han har bare nattevakter

– Fortsatt lyst på operasjonssykepleie, slik ideen var da du begynte på studiet?

– Ikke så sterkt. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Mer at jeg vil prøve litt forskjellig. Jeg får jo møtt mye i sykepleien.

– Tenker du på at du er mann i et kvinnedominert yrke der du er nå?

– Det er ikke mange andre menn her. Tre-fire tror jeg. Én på avdelingen, han har bare nattevakter. Det er meg og en gjeng med kvinner. Jeg tenker ikke aktivt på det.

– Kunne du tenkt deg flere menn?

– Det hadde vært greit. Men det er ikke vanskelig å spørre noen her. Heller ikke om intime ting. Det er lett å spørre om tips og triks.

– Det blir lett at gutter henger med gutter

– Har noen av de mannlige kullingene dine droppet ut?

– Tror det har gått veldig greit. Inntrykket er at kompisene mine trives.

– Er det et spesielt gutte- eller mannefellesskap blant studentene?

– Det blir lett til at gutter henger med gutter og jenter henger med jenter. Automatisk. Men vi blandes jo til vanlig i undervisningen hele tiden.

Har leid et helt hus på praksisstedet

Skolestedet er i Tromsø, praksisen har han i Nord-Troms. Det vil si at han er bortreist i to måneder.

– Vi studenter er spredt rundt omkring i praksis.

Selv har Marius Sollid fått leid et helt hus via bekjentskaper 

– Jeg har for mye plass, egentlig. Men jeg har fått kompiser hit på hyttetur.

– Får du bostøtte?

– Litt. Maks 4 500 i måneden er bostøtten til studenter i praksis. Altså maks 9 000 for to måneder.

– Er det nok?

– Nei. Jeg har vært heldig med bolig. For dem som kommer utenfra til studiet i Tromsø, blir det ikke alltid nok. Det er høye priser i leiemarkedet.

– Jeg vil ikke føle det som et press

Målet hans er nå å fullføre bacheloren.

– Så vil jeg prøve litt forskjellig, se hva som treffer meg som person.

I prosjektet «gutter og helsefag» representerer Marius Sollid sykepleierne.

– Det er jo sykepleiermangel og den blir ikke mindre. Føler du et ansvar for å bidra?

– Både ja og nei. Selvfølgelig er det bra å få flere sykepleiere og helsefagarbeidere i arbeid. Jeg vil i så fall velge yrket for min egen del. Jeg vil ikke føle det som et press. Da blir jeg støkk. Vi må kunne velge fritt.

Sollid legger til:

– Nå ser det ut til at jeg blir sykepleier, og jeg syns det er stort å være med på det laget.

– Hva gjør akademikerforeldrene dine på, da?

– Mamma er professor i nordnorske språk, eller noe sånt. Far er biolog og har vært faglærer på lærerutdanningen. Han jobber fortsatt der med et eller annet, ler han.

– Fremdeles 27 gutter igjen

Linn Sjåvik er studieprogramleder på bachelor i sykepleie på UiT Norges arktiske universitet.

Hun forteller at ingen av guttene på kullet til Marius Sollid har sluttet så langt.

– Noen får likevel endret studieprogresjon av ulike årsaker. Dette gjelder både gutter og jenter. Så det er fremdeles 27 gutter igjen, noe som er svært gledelig.

– Hvor fort pleier eventuelle frafall å skje?

– Noen faller alltid av, eller får endret studieforløp, når de ikke består eksamen. Det er vanlig på de fleste studier. Noen faller fra over jul, når de ikke har bestått eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, sier Sjåvik.

Resten faller av over sommeren, hvis de ikke har bestått etter å ha kontinuert i nevnte eksamen eller eksamen i hygiene og mikrobiologi. 

– Vi får ikke alltid det endelige svaret på antallet på frafall før ved oppstart i det andre året, når de ikke har betalt semesteravgiften eller ikke har meldt seg opp til eksamen, sier hun.

Endret studieprogresjon gjelder også permisjon av ulike grunner, som egen sykdom, sykdom i nær familie og så videre, opplyser Sjåvik.