Hun leder demensarbeidslaget, sjekk hennes suksesskriterier

Bergen: Det er ti år siden demensarbeidslaget i Fana bydel startet opp. Avdelingsleder Kjersti Børhaug har vært lagets leder helt fra oppstart. 

– Det har vært litt av en prosess. Det har utviklet seg etter hvert. Vi har prøvet og feilet i løpet av disse årene, sier hun.

Modellen er blitt en suksess.

I en artikkel forteller de fire sykepleierne i demensarbeidslaget om hvordan de jobber.

– Vi har fått dette til fordi vi har en leder som selv kan mye om fagfeltet, sier en av sykepleierne.

Børhaug forteller at arbeidslaget ble opprettet for å kunne gi individrettet omsorg til personer med demens. De skulle ha færrest mulig hjelpere og kunne bo hjemme lengst mulig.

– Som leder har du en avgjørende rolle?

– Klart det er viktig å ha en leder som tenker på helheten. Jeg er med på å drive dette laget så vi får gjort det vi skal, sier avdelingslederen.

Kjersti Børhaughar notert seg noen suksesskriterier for hvorfor de har fått det til. Se dem nederst i saken.

De ansatte får mye ansvar og myndighet

Det er Børhaug som lager de daglige arbeidslistene: Hva skal gjøres og hvem skal gjøre det.

Hun heier på lagkultur: 

– Alle skal bli hørt, teamarbeid er viktig. Mye ansvar og myndighet til de ansatte er avgjørende for å kunne arbeide selvstendig og forpliktende rettet mot pasienten og pårørende. Vi diskuterer etiske problemstillinger og utveksler erfaringer.

Som leder står hun for kontinuitet og fleksibilitet:

– Å være tett på som leder, er viktig. Jeg har alltid en åpen dør. Er det noe, kommer de hit til meg. 

Får støtte oppover i systemet

– Har du måttet slåss oppover for å få dette til?

– Nei, jeg syns ikke det, sier Børhaug. 

– Men å forankre modellen oppover i systemet måtte du?

– Absolutt. Å forankre modellen hos lederne er utrolig viktig.

Alle lederne oppover i systemet støtter arbeidslagmodellen.

Er enda tettere på ansatte

– Dere har prøvet og feilet, sa du. Hva var feilingen?

– Vi har tilpasset oss i takt med utviklingen, sier Børhaug.

Hun gir et eksempel:

– I starten var vi delt i veldig små team som satt i separate rom. Så samlet vi alle sammen i ett team. Nå kjenner alle i laget godt til alle pasientene, selv om vi er i primærteam.

Et annet eksempel:

– Tidligere hadde vi fagansvarlig sykepleier tett på. Den funksjonen er vekk. Derfor er jeg nå tettere på de ansatte. Det er positivt. 

I oppstarten tenkte de at de etter hvert skulle bruke mindre tid hos brukerne fordi de ble godt kjent.

– Erfaring viser at vi ikke nødvendigvis bruker mindre tid. Egentlig bruker vi mer tid, nettopp fordi vi blir godt kjent med brukerne og pårørende og ser at hjelpebehovet er mer omfattende.

Må være frivillig

Børhaug påpeker at frivillighet er viktig:

– Det vil si at de i demensarbeidslaget må selv ønske å være med.

I tillegg til sykepleierne og helsefagarbeiderne er også assistenter med i laget.

– Jeg er opptatt av å øke kompetansen. For å sikre kunnskap skal alle i teamet for eksempel ha opplæring i ABC-demens, forteller Børhaug.

Det vil si Demensomsorgens ABC.

– Vi må tenke litt likt

Børhaug vil at alle i laget skal være med og bestemme. Etikken følges opp hele tiden. 

Uansett gjelder det å se hele personen i brukeren, påpeker hun:

– Som leder har jeg dette synet med inn i gruppen. Dette er et team som må tenke litt likt. Jeg, sykepleierne og helsefagarbeiderne tar denne tenkningen inn i måten vi jobber på.

Tett samarbeid med pårørende står også høyt i kurs:

– Få dem tidlig med, for å avklare situasjonen mest mulig.

Interessere for og kunnskap om faget er avgjørende, mener Børhaug:

– De som jobber her, har denne interessen. Vi har dette med oss når vi intervjuer nye søkere. Engasjement er alfa og omega. Vi er avhengig av hele teamet, fra sykepleiere til assistenter.

Spennende for noen, ensformig for andre

– De som ikke syns det er spennende, finner seg ikke til rette. Du må ofte gå til de samme brukerne på grunn av gjenkjennbarheten og være tett på. Noen synes det kan bli for ensformig.

Kjersti Børhaug forteller at hun er tett på driften.

– Hvordan?

– Jeg får med meg det som skjer i gruppen og kjenner godt til pasientene godt. Det er viktig.

Veileder de ansatte der det trengs

Vanligvis er ikke Børhaug hjemme hos brukerne.

– Men ved å være tett på de ansatte når de kommer tilbake fra brukerne, kan jeg veilede de ansatte der det trengs. Dersom de ønsker det, er jeg med de ansatte ut der det er store utfordringer.

– Har du selv jobbet som hjemmesykepleier?

– Jeg har jobbet i feltet, ja. Jeg brenner for dette med demens. 

– Noen spesiell grunn til det?

– Jeg har alltid jobbet innen geriatri. Det er et spennende felt, sier Kjersti Børhaug.

Som oppsummerer hva hun mener gjør demensarbeidslaget til en suksess.

Suksesskriterier for et velfungerende demensteam:

• Ikke start med for mange tiltak på en gang. 
• Sats på tillitsskapende arbeid. 
• Primærsykepleie er sentralt. Mest mulig fast personell til de enkelte brukerne.
• Mye kontakt med pårørende.
• «Hva er viktig for deg» er helt essensielt. Ikke ha så mye oppmerksomhet på oppgaven, mer på hva som er viktig for pasienten her og nå.

Avdelingsleder Kjersti Børhaug legger til:

­– Vi har erfart at denne måten å jobbe på har gitt økt motivasjon og engasjerte medarbeidere. De ansatte vet hva de skal gjøre og har klare mål. Alle i teamet har noe å bidra med, og deling av kunnskap er viktig. Alle ansatte er like viktige, noe som har ført til økt ansvarsfølelse.