Utvalg ber helsetjenesten legge planer for å kunne håndtere krig: – Ikke god tid

– I en slik situasjon kan sykehus og kommuner få flere pasienter enn de har kapasitet til å behandle. Da må de ha planer og avtaler for å fordele pasienter og for hvordan de kan hjelpe hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Han leder utvalget som fredag møttes for å diskutere hvordan helsetjenesten og Forsvaret kan forberede seg sammen i tilfelle det blir krig i Norge eller andre Nato-land.

– Dette må skje både i kommunene, i helseforetakene, hos statsforvalterne og på nasjonalt nivå. Ikke minst må vi samordne helsetjenestens planer med Forsvaret, de nordiske landene, Nato og EU, sier Guldvog.

– Ikke god tid

Petter Iversen, som er sjef for Forsvarets sanitet, sier at det haster med å styrke Norges samlede helseberedskap.

– Med dagens sikkerhetssituasjon i Europa har vi ikke god tid til å finne løsninger på utfordringene i helseberedskapen, sier han.

Blant utfordringene utvalget ser i Norge, er regelverk, mangel på helsepersonell og planer for håndtering av mange skadede, evakuering og medisinsk logistikk, ramser han opp.

Må få bedre felles situasjonsforståelse

Gjennomgangene som det er gjort, viser også at det blant annet er behov for:

• bedre felles situasjonsforståelse – en forutsetning for å kunne planlegge godt sammen
• avklaring av roller, ansvar og myndighet på de ulike nivåene i forvaltningen
• helhetlig evakuerings- og behandlingskjede – inkludert nasjonale ressurser for evakuering av mange skadede samtidig.

Samarbeidet om helseberedskap mellom sivile og militære aktører består av representanter fra Helsedirektoratet, Forsvarets sanitet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), De regionale helseforetakene, Mattilsynet, Politidirektoratet og to statsforvaltere.