Travle sykepleiere blir travlere blant annet på grunn av dette
Travle sykepleiere planlegger for dårlig når pasientene skal hjem fra sykehus. Dermed blir sykepleierne enda travlere, både på sykehusene og i hjemmetjenesten, viser norsk masterstudie.
Artikkelen «Mind the gap»: sykepleieres erfaringer med pasientoverganger fra sykehus til hjem for pasienter med uhelbredelig kreft er nylig publisert i Sykepleien Forskning.
Den er ledd i mastergradsarbeidet til Judy-Christin Sørensen. Hun er spesialsykepleier og koordinator ved Palliativt senter på Kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Artikkelens andre forfatter er Sørensens veileder, førsteamanuensis Sidsel Ellingsen ved VID vitenskapelige høgskole og Universitetet i Agder.
De har sett på utskrivinger av pasienter med uhelbredelig kreft gjennom to fokusgruppeintervjuer. Totalt elleve sykepleiere ansatt på sykehus og i hjemmetjenesten har blitt intervjuet.
Usystematisk planlegging og tause forventninger
Hovedfunnene er at utskrivelsene var preget av både usystematisk planlegging og tause forventninger, alt i en travel ramme.
– Dermed blir det tilfeldig om alt er klart til at pasienten kan komme hjem. Når arbeidet med utskrivelse er utført tilfredsstillende, er det tidsbesparende. Manglende planlegging er derimot ressurskrevende, fordi begge parter bruker mye tid på å rette opp i feil eller mangler, sier Sørensen.
Hun mener funnet er ekstra viktig i en tid hvor helsetjenestene er presset både på tid og ressurser.
Forventningene var ikke avklart
Det som overrasket forfatterne mest, var at forventningene sykepleierne i sykehus og hjemmetjenesten hadde til hva som var mulig å utføre i sykehus eller i hjemmetjenesten, ikke var avklart. Det var også med på å gjøre det hele uforutsigbart og tilfeldig.
– Begge partene hadde forventninger om hva avsenderen eller mottakeren kunne eller skulle gjøre i en slik overgang, men de var ikke tydelig formulert, og det var særlig hjemmesykepleierne som opplevde mangler ved pasientovergang. Da kompenserte de ved å utføre oppgaver som egentlig skulle vært utført på sykehuset, sier Sørensen.
Ubrukte planer for utskrivelse
Selv om det var klare rutiner for utskrivelse, ble de ikke alltid brukt. Noen syntes planen var dårlig, andre glemte å bruke den, mens atter andre opplevde at planen ikke alltid ble oppdatert, slik at det bare ble rot til slutt.
– Hvilken type uforutsigbarhet fortalte de om?
– Både sykepleierne på sykehus og i hjemmetjenesten opplevde det som uforutsigbart om nødvendige hjelpemidler kom til å være på plass i hjemmet, om epikrisen ville være klar og om resepter på ordinerte medikamenter hadde blitt skrevet ut.
Mange telefonsamtaler
Det kan være vanskelig å få frem nyanser i pleie- og omsorgsmeldinger på samme måte som muntlig informasjonsutveksling. Det løste sykepleierne med uformelle telefonsamtaler mellom sykehus og hjemmetjenesten.
– Det ble også tydelig for oss at informasjonsutveksling i telefonsamtaler er en risiko for pasientsikkerheten, fordi det er opp til den enkelte mottaker hvordan viktig informasjon videreformidles, forteller Sørensen.
– Hvordan da?
– Dokumenteres informasjonen i pasientens journal eller videreformidles den muntlig? I så fall: Hva skjer videre med informasjon som kun utveksles muntlig?
Sykepleierne kompenserer
Sørensen legger til at selv om studien har vist til utfordringer i pasientoverganger, har den også belyst at sykepleierne både tok ansvar og kjente på et ansvar for å sikre kontinuiteten og kvaliteten i pasientovergangen.
– De kompenserer for manglene som oppstår når pasientovergangene svikter, sier hun.
Nettopp derfor blir de travlere, og det hele kan bli en utmattende sirkel.
Nytten kan være uavhengig av diagnose
I denne studien har forfatterne altså sett på sykepleieres erfaringer med overføring av pasienter med uhelbredelig kreftsykdom.
– Men vi mener at uavhengig av pasientenes diagnose kan helsepersonell i sykehus og hjemmetjeneste dra nytte av vår forskning, sier Sørensen.
– Hvordan kan sykepleierne få bedre systematikk i pasientovergangene mellom sykehus og kommune i en travel hverdag?
– Her er det viktig at sykepleierne i sykehus avklarer med sykepleierne i hjemmetjenesten at praktiske ting som er nødvendig å ha i hjemmet, slik som tilgang til nødvendige medikamenter, medisinskteknisk utstyr og nødvendige hjelpemidler, er på plass før overflytting. Med andre ord at det foregår en systematisk kommunikasjon mellom sykepleierne før utskrivelse, slik at uavklarte forventninger blir avklart og dokumentert.
Afaf Meleis’ overgangsteori
I tillegg har forfatterne belyst hvordan sykepleier Afaf Meleis’ transition theory kan være et rammeverk for å forstå hva en pasientovergang innebærer for pasienten – og hva man bør være oppmerksom på.
Teoriens hovedformål er å fremme trivsel og mestring ved å identifisere kritiske punkter eller risikoområder i overganger.
– Men gir teorien noen løsning på hvordan sykepleierne skal få tid til å planlegge overgangene mer systematisk?
– Hvordan sykepleiere skal få mer tid i en travel hverdag, er ikke lett å svare på, men å innføre en systematisk form for kommunikasjon før utskrivelse, hvor kritiske punkter for den aktuelle pasienten blir tydeliggjort og forventninger blir avklart, kan medvirke til at sykepleierne slipper å bruke mye tid i etterkant av en overføring, mener Sørensen.
0 Kommentarer