fbpx Rikslønnsnemnda behandler nå tariffoppgjøret for statsansatte sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Rikslønnsnemnda behandler nå tariffoppgjøret for statsansatte sykepleiere

Bildet viser streikemarkering av Unio

Fem måneder etter at streiken i Unio stat ble stanset, behandles nå tariffoppgjøret for blant andre sykepleiere, politi og forskere.

I dag, 7. november, behandler Rikslønnsnemnda Unios hovedtariffavtale i staten. Samtidig behandles Akademikernes hovedtariffavtale.

De to hovedorganisasjonene streiket i mai og juni. Både Unio-streiken og Akademikernes streik ble stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd.

Dermed er det Rikslønnsnemnda som har makten til å bestemme det endelige resultatet i tariffoppgjøret, fem måneder etter at de streikende gikk tilbake til sitt arbeid.

Handler om sykepleielærere

I tariffområdet staten er de fleste sykepleiere ansatt på høyskoler og universiteter.

– Det ene er at lønnsnivået er altfor lavt for å kunne rekruttere og beholde personell som utdanner sykepleiere. Mangelen er stor. Vi vet at i løpet av de neste fem årene vil 60 prosent gå av med pensjon. Da står man igjen med en utdanning som ikke blir godkjent, sa NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen da streiken var et faktum.

Ellers er politi og forskere blant de største gruppene i Unio stat.

Det er Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, som er forhandlingsleder i Unio stat.

– Jeg har troen på at det skal gå vår vei, sa hun tidligere.

Fakta
Om avtalen og hvorfor det ble streik:
  • Tidligere hadde Unio, Akademikerne, LO og YS en felles tariffavtale i staten.
  • I 2016 forhandlet Akademikerne frem en egen avtale. De ville ha mer lokal lønnsdannelse for sine medlemmer, som blant annet er leger, jurister, siviløkonomer, samfunnsvitere og psykologer. Høyre-regjeringen støttet dette.
  • I 2022 inngikk Unio en tilsvarende avtale som Akademikerne hadde.
  • Under tarifforhandlingene i 2024 ønsket LO, YS og motparten (staten) å gå tilbake til å ha én felles tariffavtale for alle de fire hovedorganisasjonene. Det ville ikke Unio og Akademikerne. Derfor ble det streik.
  • Unio-streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 5. juni. Akademikernes streik ble stoppet to dager tidligere.
  • Dermed ble det Rikslønnsnemnda som skulle avgjøre saken fem måneder senere.

– Politisk betent 

– Staten vil gå tilbake til én hovedtariffavtale slik det var så langt tilbake som i 2016. Det er en radikal endring som er så politisk betent og prinsipiell at jeg ikke tror nemnda vil røre ved det, sa forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i august.

Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), er medlem i Unio stats forhandlingsutvalg. 

– Hva håper dere på?

– At Rikslønnsnemnda innser hva som står på spill, sier Lillebø til Sykepleien nå.

– Hvis staten får medhold i denne saken, vil det ha konsekvenser for måten man forhandler på i fremtiden. Det vil bety at arbeidsgivers siste tilbud danner grunnlag for forhandlinger i fremtiden, sier Gro Lillebø.

Må vente på kjennelsen til etter LO-saken

LO gikk i frivillig lønnsnemnd etter tariffoppgjøret. 15. november skal Rikslønnsnemnda behandle LOs sak.

Det ventes at kjennelsen i dagens behandling ikke er klar før etter at LO-saken er behandlet. 

Påpekte særlige interesser hos nemndmedlemmer

Unio har tidligere klaget på at to av medlemmene i Rikslønnsnemnda er inhabile i denne saken. Det gjelder representantene fra LO og Staten.

I en kjennelse fra 28. oktober har Rikslønnsnemnda enstemmig landet på at de to er habile. 

– At de skal sitte der, er spesielt, sier Gro Lillebø.

Dette står i kjennelsen i habilitetssaken:

«Unio har påpekt at statens medlem og medlemmet fra LO Stat har en særlig interesse av et konkret utfall av nemndbehandlingen. Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer mener at medlemmenes tilknytning til partene i tvisten ikke er nok til at disse medlemmene er inhabile. Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer kan heller ikke se at disse medlemmene har utvist en slik adferd i arbeidstvisten mellom staten og Unio at det anses å foreligge «andre særlige omstendigheter». Disse medlemmene anses derfor habile til å behandle tvisten i Rikslønnsnemnda. Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING: Egil André Aas og Gisle Norheim anses habile til å delta i Rikslønnsnemndas avgjørelse i sak 3/2024 mellom Unio og staten.»

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse