Spekter vil kaste ut både LO og NHO fra Rikslønnsnemnda

– Selv om LO ikke har stemmerett, kan de sitte og påvirke de nøytrale medlemmene i saker som dreier seg om andre organisasjoners medlemmer, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten til Klassekampen [bak betalingsmur].

– Det er en håpløs ordning fra en annen tid, da LO og NHO var de eneste store sammenslutningene, sier Bratten.

Også Unio og NSF er kritisk

Både lederen i Unio og lederen i Norsk Sykepleierforbund har tidligere uttalt seg kritisk om nemndas sammensetning.

Under streiken i staten uttalte Lill Sverresdatter Larsen følgende til Sykepleien:

– Arbeiderpartiet har i samrøre med LO gjort uredelige forsøk på maktbruk og forsøker å sette andre fagforeninger utenfor LO på sidelinjen.

Etter at streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd uttalte Unio-leder Ragnhild Lied dette:

– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen.

Les Unios brev til Arbeidsdepartementet nederst i saken.

LO har fast plass i nemnda

Unio reagerte altså på at LO med sine sterke interesser i saken har fast plass i nemnda, som skal avgjøre hvorvidt Unio og Akademikerne får fortsette med egne tariffavtaler.

De med faste plasser har ikke stemmerett, men får delta i forhandlingene.

– Vi trenger ikke LO og NHO til å passe på oss. Det er flere parter, og vi har samme ansvar for inntektspolitikken. Det er ingen grunn til at Spekter og Unio for eksempel ikke skulle klare dette fint selv, mener Spekter-leder Bratten.

– Må utredes utenfor en aktuell konflikt

Spekter-sjefen sier til Klassekampen at hun ønsker en skikkelig utredning om hvordan Rikslønnsnemnda er satt sammen, men at det må skje utenfor en aktuell konflikt.

Både LO og NHO har fått forelagt Brattens uttalelser. Begge parter svarer til Klassekampen at de ønsker å beholde dagens modell.

Streiket for å beholde tariffavtalene

Akademikerne og Unio gikk ut i streik for å få beholde tariffavtalen Akademikerne inngikk i 2016 – og som Unio sluttet seg til i 2022.

Begge streikene er avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Først ble Akademikerne stoppet, så var det Unios tur.

Rikslønnsnemnda får ikke behandlet sakene før til høsten.

Les om Rikslønnsnemndas sammensetning her.

Unio sendte brev om habilitetinnsigelser

6. juni sendte Unio følgende brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Habilitetsinnsigelser mot sammensettingen av Rikslønnsnemnda

I forbindelse med avslutningen av streiken mellom Unio og staten ved bruk av tvungen lønnsnemnd, fremmer nå Unio habilitetsinnsigelser mot sammensettingen av Rikslønnsnemnda.

Unio mener at årets tariffoppgjør i staten er sterkt politisert, og at de to faste – ikke-nøytrale – medlemmene, som generelt skal ivareta hhv. arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser,
har sterke partsinteresser i saken.

Rikslønnsnemndas behandling av saker er basert på tillit, uavhengighet og nøytralitet. Derfor bør Rikslønnsnemnda sammensettes uten LO Stats leder og statens personaldirektør.

Lønnsnemndsloven åpner for en slik løsning.

Unio har ikke på noe tidspunkt ment at Rikslønnsnemnda som sådan ikke har en viktig og nødvendig funksjon.