– Sykepleiere er superviktige i digitaliseringen av helsevesenet

12. og 13. november går konferansen EHiN (e-helse i Norge) av stabelen på X Meeting Point like utenfor Oslo. 

Dette er landets største konferanse innen digitalisering og helse. Nard Schreurs har holdt i trådene siden oppstarten for ti år siden.

– Den gangen var vi nok usikre på om sykepleiere og andre som har valgt seg et yrke der de kan jobbe nært med mennesker, var interessert i å ta ny teknologi i bruk. I dag vet vi at de er det.

Schreurs påpeker at stadig det blir stadig flere sykepleiere som er «digitalt innfødte». 

– Den eldre generasjonen har nok vært mer skeptisk, men etter hvert som yngre kommer til, øker interessen for feltet.

Schreurs inntrykk av sykepleieres teknologiinteresse får støtte av en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i fjor. Her svarte de yngre generasjonene vesentlig mer optimistisk på spørsmål om konsekvenser av ny teknologi i helsesektoren. 

Undersøkelsen viste også at sykepleiere som hadde erfaring med ulike typer helseteknologi, var mer positiv innstilt enn respondenter som ikke hadde slik erfaring.

Ambisiøse grep

Det omfattende konferanseprogrammet er i ferd med å ferdigstilles. På kontoret til EHiN er langveggen dekket av en planleggingstavle fylt av fargerike lapper.

På konferansen samles rundt 1500 aktører innen det etter hvert svært omfattende feltet e-helse.

Her møtes helsepersonell, it-eksperter, politikere og næringslivsledere for å presentere og diskutere løsninger og utfordringer med relevans for sektoren.

– Det var helsedepartementet som opprinnelig tok initiativet til EHiN, forteller Schreurs.

– Ønsket var å etablere en møteplass for helse, næringsliv, politikk og andre sektorer som må samarbeide dersom digitaliseringsmålene skal nås.

Han viser til hvordan Norge på den tiden var i ferd med å ta noen ambisiøse, nasjonale grep, som innføring av e-resept og opprettelsen av Helsenorge.no. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» var nylig lagt frem.

– Den gangen var e-helse fortsatt et relativt oversiktlig felt her i landet, sier Schreurs, som har jobbet med tematikken i snart 20 år, blant annet som leder for e-helse i IKT Norge.

Kraftig KI

– Hvordan har utviklingen på feltet vært i dette tiåret, sammenliknet med hvordan du den gangen så for deg fremtiden?

– På noen områder var jeg nok naiv og overdrevent optimistisk. På en annen side har selve teknologien blitt mye kraftigere enn jeg forestilte meg den gangen. Ikke minst når det gjelder kunstig intelligens.

I NOU-en «Innovasjon i omsorg» fra 2011 lød en kapitteloverskrift slik «Teknologien finnes – hvorfor tas den ikke i bruk?»

I fjor uttalte seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Siw Helene Myhre, følgende til Sykepleien:

– Jeg tror alle er enige om at utrullingen av ny teknologi i helsevesenet burde gå fortere.

– Er norsk helsesektor godt nok rigget til å nyttiggjøre seg teknologiens muligheter?

– Folk sier ofte at ting går for sakte, men mye har skjedd på få år og en del ting har gått veldig raskt, mener Schreurs.

– Helseteknologi som fungerer, blir fort usynlig og tatt for gitt.

EHiN-sjefen trekker frem et eksempel:

– Manglende oppmøte til konsultasjoner har lenge bidratt til stor sløsing med ressurser. Nå mottar pasienter gjerne en påminnelse via SMS, og tallene på ikke-møtte går nedover. Det er en enkel løsning som kanskje ikke så mange tenker over.

Andre typer teknologi Schreurs mener allerede bidrar til bedre ressursutnyttelse i helsevesenet, er løsninger innen pasientflyt og turnusplanlegging.

– Det har også skjedd mye innen velferdsteknologi og fjernoppfølging på relativt få år.

Systemer som snakker sammen

– Hva mener du er de viktigste problemstillingene innen e-helse i dag?

– Det er flere ting. Vi har blant annet mye oppmerksomhet rettet mot interoperabilitet, altså at data skal kunne utveksles friksjonsfritt mellom ulike systemer og verktøy. 

En del av utfordringene på dette feltet skyldes, ifølge Schreurs, hvordan sektoren har tilnærmet seg digitalisering fra starten av.

– Mange tidlige løsninger innen helsesektoren har vært det vi litt flåsete kaller «å sette strøm på papir». Man har definert et problem og forsøkt å løse det gjennom å digitalisere.

Schreurs mener denne tankegangen skiller seg fra andre sektorer der digitaliseringen har kommet vesentlig lenger, for eksempel bank, reise og logistikk.

– Der har man først fått full kontroll på grunndataene og deretter bygget løsninger oppå lag for lag. Innen helse har man heller identifisert ulike problemer og så konstruert digitale systemer for å forsøke å løse dem uten å ha en robust plattform i bunnen. Dermed ender vi opp med en rekke ulike løsninger som ikke snakker godt sammen.

Ifølge Schreurs er dette noe det jobbes mye med i bransjen for tiden. 

Under årets konferanse blir det blant annet muligheter for å høre mer om EHDS (European Health Data Space) som har som mål å gi sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser. 

Det blir også satt søkelys på ulike felles standarder på feltet, som FHIR, SNOMED CT og Open EHR.

Til Norge for å lære

Både helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og digitaliseringsminister Karianne Tung vil delta i år. Schreurs mener Norge har ambisiøse politikere som innser behovet for samarbeid mellom helsesektor, næringsliv og politikk. 

– Men Norge er et lite land, så vi er også opptatt av internasjonalt samarbeid, ikke minst innen Norden og Baltikum.

For ti år siden var Norge, ifølge Schreurs, mest opptatt av å lære av andre land som hadde kommet lenger innen e-helse og digitalisering.

– Nå kommer stadig flere hit for å lære av oss.

Sykepleiere i sentrum

I årets konferanseprogram finner vi blant annet bolker som «Sykepleiere i sentrum: sykepleieres rolle i transformasjon» og «Nurses leading the digital age».

– Sykepleiere er superviktige i digitaliseringen av helsevesenet og risikerer å bli undervurdert, mene Schreurs.

– Jeg mener de bør tas enda mer med i planleggingen framover da det gjerne er de som har tettest kontakt med innbyggerne og ser hvilke behov som finnes.

– Noen peker på at hensyn til personvern og pasientsikkerhet kan bidra til at utviklingen bremses i helsevesenet, sammenliknet med andre sektorer?

– Personvern er utvilsomt et viktig spørsmål, men samtidig kan det også overdrives innen helsesektoren.

Schreurs viser til en kronikk på NRK Ytring som Steinar Pedersen, en pioner innen digital helse, skrev da han selv var veldig syk av kreft.

Her påpeke han blant annet at «når jeg sitter og langsomt kveles, så er datasikkerhet og personvern på sånn omtrent 149. plass på min prioriteringsliste»

– De aller fleste av oss legger i dag igjen ekstremt mange digitale spor i hverdagen uansett, mens innen helse beskyttes alle persondata veldig strengt. Det gir utfordringer for både forskere og utviklere av teknologiske løsninger, mener Schreurs.

Han etterlyser mer etiske, heller enn juridiske og tekniske diskusjoner om personvern.

– Vi må også ta debatten om hva vi kan forvente at det offentlige skal bidra med innen helse i årene fremover, og hva vi må eller kan gjøre selv, sier han.

Rettferdig fordeling

En stor utfordring innen helsesektoren i dag og fremover er ressurser. Schreurs mener derfor at bedre prioritering og rettferdig fordeling av tjenester, vil bli stadig viktigere, og at dette er et felt der teknologien vil spille en vesentlig rolle.

– Vi må bruke data og teknologien til å sette innbyggere i sentrum slik at ressursene brukes der de trengs og gjør mest nytte, sier han.

– Det er viktig at vi ikke bare springer etter teknologien, men setter menneskene i sentrum.