fbpx Hun var med på å starte verdens største helseundersøkelse for 25 år siden Hopp til hovedinnhold

Hun var med på å starte verdens største helseundersøkelse for 25 år siden

bilde av ragnhild hovengen

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) startet for 25 år siden. En sykepleier var en viktig brikke i laget i starten, som ikke bare var enkel.

MoBa-undersøkelsen startet i 1999. Gravide kvinner ble rekruttert på sykehusene av jordmødre på ultralydundersøkelsen. Mødrene ga samtykke på vegne av seg og barnet.

Fra 2002 ble også far invitert med.

I 2008 nådde de målet om 100 000 deltakere. I dag er totalt 285 000 nordmenn med i undersøkelsen. 

De eldste barna i undersøkelsen er myndige nå, og har deltatt via spørreskjemaer på egen hånd fra de var 18 år. Fedre og mødres helse følges også opp.

Startet i Bergen

Totalt er det 95 000 mødre, 75 500 fedre og 114 500 barn med i undersøkelsen. Bare danskene har en slik undersøkelse gående. Britene har også gjort slike undersøkelser, men de omfatter langt færre barn.

Per Magnus, lege på senter for fruktbarhet og helse på Folkehelseinstituttet (FHI) hadde en nøkkelrolle under etableringen av MoBa fra starten. Han har også vært en av de ledende forskerne i prosjektet.

Prosjektet ledes i dag av Ragnhild Eek Brandlistuen, som er psykolog og forsker.

Det hele startet i Bergen, med utgangspunkt i fødselsregisteret.

Sykepleieren som var med fra starten

Fra starten var en sykepleier sentral. 

Det var sykepleier og helsesøster Ragnhild Hovengen.

– Jeg hadde en Master i Public Health, og ble jeg spurt om å være med i teamet fra starten av Mor og barn-undersøkelsen rundt på norske sykehus. Det var veldig verdifullt at jeg var helsesøster og hadde et stort kontaktnett rundt i landet.

Hovengen var med helt til 2008. Da hadde de nådd målet med 100 000 barn.

– Forsto den faglige delen av prosjektet raskt

– Den store styrken min var at jeg hadde sykepleierkompetanse. Det var sykepleierne på sykehusene som skulle ta blodprøver og urinprøver til undersøkelsen. De forsto den faglige delen av prosjektet raskt.

Det var ikke bare enkelt, forteller Hovengen. Noen sykehus ville ikke være med, de hadde sine egne studier.

– Da var det bra å ha Per Magnus med, han løste slike floker, forteller hun.

I teamet var også legene Kari Kveim Lie og Rannveig Nordhagen.

– Det var vi tre som implementerte studien rundt i landet, sier Hovengen.

Etter 2008 ledet hun en WHO-studie om overvekt hos barn. Sykepleien skrev om Barnevektsstudien i 2010.

Hovengen ble pensjonist for noen år siden og i dag opplever hun at egne barnebarn deltar i MoBa-undersøkelsen.

– Den er utrolig grundig

Leder av jordmorforbundet i Norsk Sykepleieforbund, Hanne Charlotte Schjelderup, er selv med i undersøkelsen med ett av sine barn:

– Det er en fantastisk undersøkelse, en av verdens beste. Vi er stolt av at den er gjennomført i Norge og gitt oss så mye helsedata som vi kan bruke i forskning og kartlegging. 

– Den er utrolig grundig. Man bruker litt tid på skjemaene, men det er det verdt, forteller Schjelderup.

Dette har undersøkelsen gitt oss

Dette er noen av de viktigste temaene MoBa har økt kunnskapen omkring:

  • Hvordan lese- og skrivevansker oppstår
  • Hvordan pusteproblemer oppstår
  • Hvordan matallergi oppstår
  • Hvordan mental helse hos unge mennesker påvirker livet og trivsel

Et viktig formål med MoBa er å finne årsaker til alvorlige sykdommer. Noen sykdommer oppstår tidlig i livet, som for eksempel medfødte misdannelser. Andre sykdommer starter i barne- og ungdomsår eller tidlig voksen alder, som diabetes, autisme og schizofreni, eller sent i livet, som Alzheimers sykdom.

Over tusen vitenskapelige artikler

Forskningen på flere generasjoner kan også gi oss kunnskap om saker vi engster oss for unødvendig, som for eksempel bruk av mobiltelefoner, dataskjermer og om nye kjemikalier er trygge, ifølge FHI.

Siden 2016 har det blitt gjennomført nesten 680 forskningsprosjekter, per juni i 2024 hadde det blitt skrevet 1164 vitenskapelige artikler basert på MoBa.

35 000 melketenner

Det er hentet inn blod- og urinprøver fra deltakerne under graviditeten og etter fødsel. Forskere kan søke om tilgang til prøvene for å forske på genetiske årsaker til sykdommer. I biobanken ved Universitet i Bergen ligger det 35 000 melketenner fra 27 000 barn.

Fakta
Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

Dette undersøker de:

0-1 år: Fødsel

  • Både blodprøver og svar på spørreskjemaer samles inn fra 17. svangerskapsuke. 
  • MoBa mottar blodprøver fra navlestrengen. 
  • I MoBas biobank fordeles og lagres prøvene fra far, mor og barn. 
  • Under svangerskapet svarer mødrene på tre spørreskjemaer og fedrene på ett. 
  • Spørsmålene etter fødselen dreier seg mye om barnets helse. 

1-13 år: Tenner

  • Mødre svarer på spørsmål om sin egen og barnets helse. 
  • Far svarer også på et skjema om sin egen helse. 
  • Mange sender også inn en melketann ved 7-årsalderen. 
  • De lagres i MoBas tannbank. Tannbanken består nå av ca. 35 000 melketenner. 

14-15 år: Ernæring

Ungdommen svarer på egne vegne eller med hjelp av foreldre på spørsmål om helse og ernæring. Informasjon fra oppveksten til ungdommen, har vært med på å forstå hvordan matallergi oppstår.

16-17 år: Psykisk helse

Den litt eldre ungdommen svarer på spørsmål om trivsel og psykisk helse. Informasjon fra ungdomstiden har vært med på å forstå hvordan mental helse hos unge mennesker påvirker livet og trivsel.

18-20 år 

De eldste barna som ble født inn i MoBa er nå over 18 år og myndige. De er selvstendige og vil fremover svare på spørreskjemaer på egne vegne.

Ved hjelp av opplysninger som er samlet inn, kan MoBa:

  • Studere helse over tid
  • Bidra til kunnskap til leger og myndigheter
  • Bidra til utvikling av nye medisiner
  • Forebygge alvorlig sykdom
  • Bidra til bedre folkehelse

Kilde:FHI / Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse