– Mange ofre for menneskehandel er faktisk i en farlig situasjon

Det er 19 år siden nå. Regina Lee Jones kom som 24-åring til Norge fra Estland via Island. Hun hadde to barn igjen i Estland, som bakmennene hennes truet med å ta hvis hun ikke gjorde som de sa.

– De utnyttet meg for seksuelle tjenester og krevde tilbakebetalt gjeld, hevder hun.

Den unge Regina var sårbar av ulike grunner hun ikke ønsker å komme inn på. Som 15-åring ble hun innesperret og mishandlet. Senere havnet hun i en situasjon med menneskehandel der formålet var seksuell utnyttelse. Hun har fortalt hele sin historie til «Mennesker til salgs».

Avtalte en kode med barna

I Norge fikk hun god hjelp fra sykepleiere og andre ansatte på Pro-sentret, Nadheim (Kirkens bymisjons hjelpetilbud) og i Kripos. De hjalp henne ut av menneskehandelen. 

– De var enkle å snakke med fordi da jeg tok kontakt, var det innforstått at de allerede visste det meste om min situasjon. Det er kjempeflott at Norge har slike lavterskeltilbud som Pro-sentret og Nadheim, sier hun til Sykepleien.

Det lyktes henne å hente barna i Estland, men de første ti årene i Norge levde hun i konstant frykt for at bakmennene skulle komme etter henne og barna.

– Vi lagde oss en kode. Hvis ukjente mennesker kom hjem til oss og jeg spurte et av barna mine: «Kan du hente meg et glass vann?», måtte de gå i gangen og trykke på en alarm til alarmselskapet som ville sende vektere til oss.

Hun slapp heldigvis å bruke koden. 

Lee Jones tok etter hvert en bachelor i psykologi ved Universitetet i Oslo. I dag jobber hun som rådgiver i Nav og er medlem i ISTAC (International Survivors of Trafficking Advisory Council), som opererer under ODIHR (Office of Democratic Institutions of Human Rights).

Terningkast 6 til ny prosedyre fra OUS

Sykepleien har bedt Lee Jones vurdere den nye prosedyren som Oslo universitetssykehus (OUS) har utarbeidet for at ansatte skal kunne gjenkjenne mulige ofre for menneskehandel og vite hva de skal gjøre. Sykepleien har omtalt den her.

Hun synes det er mye bra der og at det viktigste er tatt med, også en plan for systematisk opplæring og vedlikehold av kunnskapen. 

– Godt at det skal informeres om at tolk er gratis, det er det ikke alle som vet. Det er også gode tips om hvordan man kan få personen på tomannshånd og en viktig påminning om at ofre for menneskehandel godt kan se ressurssterke ut. Det er fort gjort å tenke at en som ser ut på en bestemt måte er ressurssterk, derfor er det viktig å ha en mer traumeinformert tilnærming.

– Hva legger du i det?

– At man går forsiktig frem, gjør det trygt for pasienten og kanskje tilbyr mat og drikke slik at de grunnleggende behov er tatt vare på. Mange ofre for menneskehandel er faktisk i en farlig situasjon, det er ikke bare noe de tror. Hvis pasienten er kvinne, kan det også hjelpe at helsepersonellet har samme kjønn. 

– Hvilket terningkast gir du til prosedyren?

– Jeg er kjempepositiv til at det blir laget en prosedyre for at ansatte i helsevesenet skal kunne gjenkjenne menneskehandel i helsevesenet og få vite hva de i så fall skal gjøre. Det er terningkast 6 fra meg, sier hun.

– Trenger en prosedyre for barn også

Hvis hun likevel skal nevne noe hun savner, må det bli en prosedyre for barn.

– Barn krever en annerledes tilnærming. Jeg anbefaler en håndbok utgitt av ODIHR, der helsepersonell kan hente gode råd, både for å snakke med barn og voksne. 

Erfaringskonsulenter har vært med å lage boka som heter National Referral Mechanisms Handbook og er fra 2022. 

Ellers har Lee Jones bare små detaljer å sette fingeren på. Blant annet dette:

– Det anbefales å spørre «Har du et trygt sted å bo?», men jeg ville lett ha kunnet svare ja på det spørsmålet den gangen jeg var et offer. Det ville ha satt i gang tankene mine mer hvis noen spurte «Er det trygt for deg der du bor?».

– Kan godt snakke norsk og ha dyre klær

– Hva er ditt viktigste råd til sykepleiere?

– Prøv å ha et åpent sinn og ikke ha bare ett bilde i hodet av hvordan et offer for menneskehandel skal se ut. Det finnes ingen regler for det. De kan godt snakke norsk og ha dyre klær. Gå forsiktig frem og prøv å få dem på tomannshånd så de kan snakke fritt.

– Traumer og redsel for sitt og sine nærmestes liv kan slå ut veldig forskjellig hos oss mennesker. Ikke minst tilpasser hver enkelt av oss våre overlevelsesstrategier for å klare å leve i en utnyttelsessituasjon.

– Har valgt å føle meg trygg

– Er du selv trygg for dine bakmenn nå?

– Jeg har valgt å føle meg trygg. Når man har vært utsatt for menneskehandel blir man årvåken hele tiden på grunn av denne redselen for kanskje å bli funnet. Det blir en del av deg for resten av livet. Men jeg har bestemt meg for at det handler om å leve her og nå. Jeg har barn og kan ikke gå rundt og være redd hele tiden.

Dessuten valgte hun for noen år siden å stå frem offentlig med sin historie. 

– Det ligger en slags beskyttelse i det også. Jeg tenkte at når de ikke kom etter meg den gangen, er jeg ganske trygg.