Slik oppdager og hjelper du ofre for menneskehandel

– Helsepersonell har en så sentral rolle i å kunne identifisere ofre for menneskehandel, at det er viktig at vi vet hva vi skal se etter og hva vi kan gjøre med det, sier sykepleier Ingrid Vassli Flateby ved avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Hun har ledet arbeidet med å lage Norges første prosedyre rundt menneskehandel: «Ofre for menneskehandel eller utnyttelse – Identifisering og oppfølging». 

– Vi så at det ikke eksisterte noen prosedyrer noe sted i Norge på dette området, og tenkte at det må vi gjøre noe med, sier Flateby.

– Ta hensyn til «off» magefølelse

Ida Marie Bregård er førstelektor ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet og har vært med i arbeidet med prosedyren.

– I de fleste tilfellene er det kun helsepersonell som har muligheten til å identifisere ofre for menneskehandel. Får du en «off» magefølelse må du derfor ta hensyn til den, sier hun, men understreker samtidig at prosedyren også er aktuell for merkantilt personell – ja, alt personell i helsetjenesten som kan komme i kontakt med mulige ofre.

– Lyv hvis du må

– Hvis du for eksempel jobber på barsel og mistenker at noe er galt, kan det være du må melde fra til neste instans. Snakk med helsestasjonen kvinnen vil tilhøre. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig samarbeid, men helsetjenesten i Norge har ikke gode rutiner på slike ting. Vi vet ikke når vi skal melde videre, men det står det litt mer om i prosedyren, sier Bregård.

Hun håper prosedyren kan være med å klargjøre slike ting.

Bregård peker også på at det anbefales å holde pasientene som har vekket mistanken din litt lenger, slik at du kan få observere mer. Da har du lov å ty til hvite løgner:

– Lyv hvis du må. Si at du må gjøre en fosterovervåkning, for eksempel. Eller at du må ta et røntgenbilde og at ledsageren ikke kan bli med på grunn av strålingsfare, slik at du kan få mulighet til å snakke med pasienten på tomannshånd.

Prosedyren inneholder også informasjon om hvordan du skjuler et journalnotat.

– Bakmenn har ofte tilgang til offerets bank-ID, men det finnes en egen måte å lagre journalen på, slik at opplysningene bare blir synlig for helsepersonell, sier Bregård. 

Kan brukes av alle, også kommunehelsetjenesten

Det nasjonale nettverket avsluttet sitt arbeid i mars i år, og prosedyren ved OUS er blant de konkrete fruktene som har vokst ut av nettverksgruppens arbeid. Det samme er et nyskrevet kapittel om menneskehandel i en av Helsedirektoratets veiledere. 

– Prosedyren og kapittelet i veilederen sier mye av det samme. Prosedyren må følges på OUS, men den er likevel fritt tilgjengelig for alle som kan gjøre sine lokale tilpasninger og vedta at de vil bruke den ved sitt sykehus, sier Bregård.

Det finnes hjelp der ute

– Hva er det viktigste en sykepleier bør vite fra prosedyren?

– At du må holde øynene åpne og våge å stole på observasjonene du gjør. Hvis du ser tegn på at noe kan være galt, må du agere på det. Vit hvor du kan få veiledning til å gå videre med saken, sier Flateby.

Hun mener det er viktigere å huske at det finnes noen som kan hjelpe, enn å ha en lang huskeliste på hva du skal gjøre. 

Her er de tre stedene som anbefales i prosedyren:

• ROSA er en del av Krisesentrene, og tilbyr råd, veiledning og oppfølging knyttet til ofre for menneskehandel. Døgnbemannet telefon: 22 33 11 60. 
• Human trafficking support Oslo (HTSO), ved Nav Grünerløkka, tilbyr hjelp og oppfølging til mulige ofre for menneskehandel. Det er mulig å drøfte saker anonymt eller konkret. Telefon i kontortid: 99 47 02 79. 
• Kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll ligger under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og det er mulig å drøfte saker konkret eller anonymt med dem: Telefon: 478 090 50 (mandag – fredag kl. 9–15). Kompetanseteamet administrerer ulike bo- og støttetilbud til personer utsatt for æresrelatert vold.