Serena ammet i kalde, skitne trappeoppganger fordi hun ikke fikk betalt ammefri

I andre etasje i en nybygd blokk på Ensjø i Oslo har hjemmesykepleier Serena Norheim og sosionom Erik Sydholdt akkurat startet familielivet sammen med sønnen Noah (1). 

Det innebærer blant annet å betale flere regninger de ikke hadde før: huslån, studielån og utgifter til barnehage.

Januar ble en måned med ekstra mye nytt for den lille familien: Noah feiret sitt første år i verden og startet i barnehage siden begge foreldrepermisjoner var oppbrukt. 

Men i det øyeblikket Noah fylte ett år, forsvant også de to timene lønnet ammefri som Serena til da hadde benyttet seg av i hjemmesykepleien i bydel Gamle Oslo. 

– Mer på puppen

Innskrenkingen i ammefri kunne ikke kommet på et mer ubeleilig tidspunkt, siden Noah fremdeles ammes:

– Han ble mer urolig og trygghetssøkende etter barnehagestarten, og vi merker at han er mer på puppen når det skjer så mye nytt. Men jeg har ingen sjans til å gi ham det han tydeligvis så sårt trenger, sier pappa Erik og legger til:

– Amming er jo så mye mer enn bare mat. Det er også trygghet og trøst og gjør mye for psyken til både Noah, Serena og meg.

– Jeg synes dette har vært skikkelig vanskelig, innrømmer Serena.

 Hun grudde seg til å måtte søke om betalt ammefri fordi hun hadde hørt om så mange andre som hadde problemer med å få det godkjent.

– Ja, du var ganske anspent og stressa før du skulle tilbake, bekrefter Erik.

Fikk betalt ammefri på fjerde forsøk

Betalt ammefri i to timer før Noah ble ett år, gikk fint å få. Men så begynte problemene: 

Av sin tillitsvalgte på jobb ble Serena møtt med forståelse for situasjonen. Hun ble rådet til å skaffe seg en attest på at det var særskilt behov for at hun ammet sitt barn.

Det ble en kanossagang fra helsepersonell til helsepersonell:

Først gikk hun til en vikar for fastlegen, hvor det var blankt nei til å skrive en slik attest. 

Så var hun hos helsesykepleier ved Fyrstikktorget helsestasjon, hvor hun ble møtt med forståelse. Men hun fikk vite at de kun gir ut en generell attest der det anbefales å følge Verdens Helseorganisasjons anbefaling om å amme inntil toårsalderen.

– Helsesykepleier sa at denne attesten ikke hadde kommet i retur fra andre foreldre. Men for meg ble den ikke godkjent av kommunens HR-avdeling, sier Serena.

Deretter gikk hun til fastlegen, som også hadde forståelse for behovet, men sa hun hadde strenge retningslinjer å forholde seg til. Fastlegen kunne derfor ikke skrive attest om særlige behov.

Til slutt gikk Serena til den private legetjenesten Dr. Dropin.

«Selvfølgelig skal jeg skrive attest», sa den kvinnelige legen, som selv ammet sine barn. 

Hun skrev at barnet trengte å ammes i arbeidstiden, at det foreligger et særskilt behov, og hun skrev hvor lenge det er behov for at barnet ammes. I dette tilfellet til juli. Denne attesten ble godkjent.

– Endelig følte jeg meg hørt, sier Serena.

Psyken ble tynnslitt

Da var det blitt 18. januar, og Serena hadde gått cirka en uke uten betalt ammefri. Mens jakten på ammeattest pågikk, var psyken til både barn, mor og far tynnslitt.

– Det har tatt nattesøvnen fra oss alle tre. Jeg har vært sliten og psykisk nedfor med en konstant vond magefølelse for at jeg ikke får gi barnet mitt det han trenger, sier Serena.

Når hun hadde kveldsvakt, måtte hun levere Noah i barnehagen klokken 10 fordi det er det seneste tidspunktet barnehagen tillater. Det betød at han måtte gå 13 timer uten å få die.

I et forsøk på å bedre situasjonen for Noah tok Erik ham med til Serenas jobb for at hun skulle kunne amme ham.

– Jeg satt i kalde, skitne trappeoppganger i boligblokkene til pasientene mine og ammet. Tårene rant. Det er ingenting med dette som har føltes riktig. 

Erik synes det har vært brutalt å bli møtt på denne måten etter foreldrepermisjonen: 

– Som pappa og kjæreste føler jeg bare avmakt fordi jeg ikke kan gjøre noe med situasjonen. Jeg deler Serenas frustrasjon, for jeg ønsker også at Noah skal få sitt grunnleggende behov oppfylt ved å bli ammet av mammaen sin. Stressnivået mitt har økt.

Serena synes også det er frustrerende at det er kommunens HR-avdeling som skal overprøve det hun som sykepleier vet og som mamma merker er viktig for barnet hennes. 

– Det føles ikke riktig. Det hadde vært mye sunnere å bli møtt med støtte gjennom lønna permisjon, slik at man får ivaretatt barnet sine grunnleggende behov, selv om det er over ett år.

Utgjør nesten 15 000 kroner i måneden

Serena har regnet på hvor mye penger det utgjør å få betalt ammerfri to timer per dag for henne. Med full stilling er det snakk om rundt 14 700 kroner i måneden.

– Det er ganske mye. Det ville vært økonomisk krise å gjennomføre ulønna permisjon for vår familie. Jeg hadde ikke hatt mulighet til det, sier hun.

Erik minner om samfunnsgevinstene ved at arbeidsgiver betaler for at barna over ett år ammes:

– På lang sikt er det mye å hente her, mener han og peker på at mødrene vil få økt trivsel og følelse av ivaretakelse av arbeidsgiver, mens barna vil bli tryggere og dermed bedre fungerende voksne.

– Kanskje kunne det også ført til mindre sykmeldinger blant mødrene, sier han.

– Vi har jo lyst på flere barn. Hvis jeg tar ulønna permisjon for å amme barn nummer ett, vil det påvirke foreldrepengene for barn nummer to negativt. Det vil påvirke pensjonen min også, påpeker Serena.

NSFs landsmøtevedtak

I november vedtok landsmøtet til Norsk Sykepleierforbund (NSF) at NSF i den kommende fireårsperioden skal «arbeide for at retten til minst to timer betalt ammefri, uten innskrenkning og krav om dokumentasjon, skal gjeninnføres i alle tariffområder.» 

Som Sykepleien har skrevet om før, har KS åpnet døren på gløtt for å diskutere saken om NSF tar den opp i forhandlingene til våren. 

– Jeg forventer at NSF tar landsmøtevedtaket på alvor og virkelig jobber for at mødre får amme inntil to timer med lønn per dag uten dokumentasjon. Vi er sykepleiere og vet hvor viktig dette er, både for mors og barns helse, sier Serena Norheim og legger til:

– NSF er en stor fagorganisasjon hvor flertallet av medlemmene føler dette på kroppen en eller flere ganger i livet. Derfor er dette en velferdsordning som NSF naturligvis bør kjempe for.

Strategisk plan utarbeides nå

Hos NSF Oslo sier fylkesleder Bård Eirik Ruud at det på høstens tariffkonferanse ble fremlagt forslag om å fjerne «særskilt behov». Men det ble ikke stemt frem som et av de forslagene delegatene ønsker å ha med i vårens tarifforhandlinger, som starter i slutten av april.

– Men hvis våre medlemmer opplever at det er vanskelig å få tilrettelagt for ammefri når barnet har behov for det etter ett år, så må vi ta det opp med Oslo kommune sentralt. Vi kommer til å følge opp dette videre. Forbundsstyret er i ferd med å vedta kravene i tariffoppgjøret i alle områder, også i Oslo kommune. Jeg regner med at de da vurderer hvordan de skal følge opp landsmøtets vedtak om ammefri, sier han.

– Hva vil NSF gjøre for å følge opp dette landsmøtevedtaket, forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen?

– Dette og de andre vedtakene fra landsmøtet er gjenstand for behandling i forbindelse med NSFs strategiske plan for landsmøteperioden. Det er pågående prosess nå, med ambisjon om vedtak i løpet av første kvartal 2024, sier hun.