Her lærer sykepleierne å sikre bevis

BERGEN (Sykepleien): Madeleine Svendsen sitter på en stol og gaper. Foran henne står en kvinne godt tildekket med munnbind, hansker, operasjonshette og smittefrakk. Hun fører en vattpinne grundig rundt i den åpne munnen.

Pinnen går foran og bak tennene, under tungen og opp i ganen. Så puttes den i en brun papirpose som forsegles med rød polititeip.

Nå skal neglene sjekkes.

Vi er vitne til en øvelse i sporsikring av biologisk materiale. Både Svendsen og kvinnen foran henne er nemlig del av det første kullet som tar videreutdanning i klinisk rettsmedisin for sykepleiere. 

Det samlingsbaserte studiet startet opp i fjor høst ved Høgskulen på Vestlandet.

Spor og dokumentasjon

– Jeg har ventet på at et slikt tilbud skulle komme, og var så redd for ikke å få plass, forteller Svendsen når Sykepleien møter henne under årets første samling i Bergen.

Sykepleieren har vært ansatt ved skadelegevakten i Oslo siden 2015. Der får de inn mange som har vært utsatt for vold, kan hun fortelle. Men ifølge Svendsen varierer det hva slags oppfølging og rettsmedisinske undersøkelser som tilbys. Mye avhenger av kompetansen til de som er på jobb.

– I dag gjør vi vårt beste med det vi allerede kan, men det er så mye å lære. Jeg merker at jeg sitter klistret og suger til meg kunnskap her, sier hun.

Den nye videreutdanningen tar for seg hvordan man sikrer spor og dokumentasjon til bruk i rettsvesenet. Samtidig skal sykepleierne få utvidet sin kunnskap om ivaretakelse av pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep.

– Endelig

– Utrolig gøy at vi endelig klarte det, sier Kjersti Alsaker.

I tillegg til å være professor ved HVL, har hun en bistilling ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin der hun har arbeidet med fagutvikling, kompetanseheving og forskning knyttet til overgrepsmottak og legevakt.

I over tjue år har Alsaker forsket på og jobbet med vold i nære relasjoner. Omtrent like lenge har hun og Linda Mølgaard Gustavsen forsøkt å for å få etablert en videreutdanning i klinisk rettsmedisin for sykepleiere.

I 2020 anbefalte Helsedirektoratet at det ble opprettet en egen spesialitet i rettsmedisin for leger og samtidig at man utredet mulighetene for en videreutdanning for sykepleiere og annet helsepersonell. Nå er altså sykepleierne i gang – og det før legene.

Må gjøres nøyaktig og riktig

– Rettsmedisin i Norge trenger kompetanse på alle nivåer og i alle deler av tjenestene, understreker Mølgaard Gustavsen overfor Sykepleien.

– Ikke minst trengs kompetanse ut i førstelinja, og der er det ofte sykepleiere man møter.

Spesialsykepleier Mølgaard Gustavsen har selv stått førstelinja lenger enn enkelte av studentene hennes har levd. Fra 2005 har hun ledet overgrepsmottaket i Vestfold og sett behovet for mer rettsmedisinsk kompetanse på nært hold.

– Det er gjerne sykepleiere som triagerer på legevakt og akuttmottak. De er hjemme hos folk og jobber i alle deler av tjenestene. Det er ikke nødvendigvis det mest avanserte som skal gjøres for å sikre spor og dokumentasjon, men det må gjøres nøyaktig og riktig.

Alsaker påpeker at relativt få av dem som utsettes for vold og overgrep, oppsøker hjelp og velger å anmelde. Og at de fleste saker henlegges.

– Vi mener dette feltet er så viktig fordi overgrep og vold i nære relasjoner er store samfunnsproblem med alvorlige konsekvenser for dem som rammes og for samfunnet, sier hun.

En rapport fra 2023, utarbeidet av Menon Economics og finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet anslo at vold i nære relasjoner hadde en årlig samfunnskostnad på nærmere 100 milliarder kroner.

Der helse møter juss

Pensum- og undervisningspakken Mølgaard Gustavsen og Alsaker har satt sammen, har et ambisiøst innhold.

Det skal gi studentene kompetanse til blant annet å foreta rettsmedisinske undersøkelser med sporsikring og dokumentasjon.

Studentene skal dessuten lære å ivareta de utsattes behov og rettigheter, både psykososialt, medisinsk og rettsmedisinsk. Lovverk på feltet, fagtradisjon, risikofaktorer og tverrprofesjonelt samarbeid inngår også.

– Dette er et komplisert område der helse møter juss, sier Alsaker.

– Man trenger kunnskap om både fysisk og psykisk helse, i tillegg til rettslige forhold samt teknisk kompetanse for sikring av spor og dokumentasjon

Interessen for det nye studiet indikerer at behovet er der. Av rundt 130 søkere, fikk kun 29 plass.

De færreste av studentene har, ifølge Mølgaard Gustavsen, fått støtte av arbeidsgiver for å delta. Studieavgiften på 15 000 kroner, samt reiser og opphold under samlinger og andre utgifter dekkes av egen lomme. Feriedager brukes for å delta.

– Det sier noe om engasjementet, mener Mølgaard Gustavsen.

– Jeg tror mange arbeidsgivere ikke vet helt hvordan de skal bruke kompetansen. Håpet er at dette vil endre seg når første kull bruker det de har lært i ute i tjenestene.

– Kompetanse trengs overalt

Studentene i det første kullet kommer fra alle deler av landet. En del jobber på overgrepsmottak, men her er også sykepleiere fra legevakt, akuttmottak, intensivavdeling, psykisk helsevern, barnehus og gynekologisk avdeling.

– Rettsmedisinsk kompetanse trengs overalt i helsetjenestene, understreker Mølgaard Gustavsen.

– Vi skulle gjerne hatt med noen fra hjemmesykepleien også. Personer med kognitiv svikt eller funksjonsnedsettelse regnes som en ekstra sårbare og utsettes oftere vold og overgrep enn andre grupper.

– Vi håper å kunne tilby videreutdanning for vernepleiere også etter hvert, forteller Alsaker.

Skal gi bred kompetanse

Under presentasjonen av rapporten Barnas havarikommisjon nylig, kommenterte juridisk rådgiver hos Stine Sofies Stiftelse, Line Duesund Svendsen det nye utdanningstilbudet. Svendsen mente det kunne styrke og supplere det rettsmedisinske faget og miljøet, men kom samtidig med en oppfordring:

– Det er viktig at vold og overgrep mot barn, særlig de minste barna, blir en sentral del av utdannelsen, uttalte hun til Sykepleien.

Linda Mølgaard Gustavsen påpeker at de rettsmedisinske prosedyrene i en undersøkelse med blant annet sporsikring, i prinsipp er lik for barn og voksne.

– Rettsmedisinske sykepleiere kan utføre deler av og være en viktig ressurs i undersøkelser av barn, men det er behov for sosialpediatrisk kompetanse også. Rettsmedisinske sykepleiere i blant annet USA har spesialkompetanse på barns psykologi, fysiologiske utvikling og så videre. Studiet måtte vært langt mer omfattende om vi også skulle inkludere dette.

– Undervisningen her skal gi en bred kompetanse som sykepleierne kan bruke både for å forebygge og avdekke vold og overgrep, ved siden av den viktige rettsmedisinske kompetansen.

Personavhengig

Blant foreleserne på HVL denne dagen er Ole Henrik Augestad, som er medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og leder av det såkalte voldtektsutvalget, som skal presentere en NOU om temaet i mars. Til daglig er han kommuneoverlege i Sandefjord og dessuten medisinsk ansvarlig ved overgrepsmottaket i Vestfold.

– Det er for få med rettsmedisinsk kompetanse ute i tjenestene, sier han til studentene.

– Det er også varierende hvor godt kompetansen som faktisk er der, opprettholdes. Vi har ingen sentral faginstitusjon med ansvar for feltet.

Ifølge Augestad er det store variasjoner i arbeidet som gjøres for å sikre bevis og rettigheter for utsatte.

– Ofte foretas det ikke rettsmedisinske vurderinger i det hele tatt, og politiet får bare journalutskrift å forholde seg til.

En student spør om kompetansenivået ved landets legevakter.

– Svaret er at det er veldig varierende og personavhengig, sier Augestad.

– Mange legevakter har tilgang til prosedyrer, men de ansatte må vite at de finnes og hvordan de skal bruke dem. Vi kan heller ikke lene oss på at politiet sitter på korrekt og oppdatert kompetanse.

Augestad synes det er rart at ikke rettsmedisin har blitt mer prioritert av myndighetene.

– Feltet krysser jo av på en rekke bokser for hva man ellers ønsker å satse på: Det dreier seg om forbrytelser med høy strafferamme. Det har et klart folkehelseperspektiv, siden overgrep og vold kan ha svært store konsekvenser for dem som rammes. Det har også et likestillingsperspektiv, og det dreier seg om sårbare grupper, som barn og personer med funksjonsnedsettelser.

Stemningen i rommet etterlater et inntrykk av mye engasjement og frustrasjon i egen arbeidshverdag.

– Selv om vi har rutiner, så har vi jo ofte ikke tid, sukker en student.

– Det er ikke dedikert personell eller budsjetter til å prioritere dette på min arbeidsplass.

– Tenk på hva pasienten kan ha opplevd

Tilbake til øvelsen der biologisk materiale skal sikres – i denne omgangen fra munnhule og hender.

Studentene bytter på rollene som pasient og rettsmedisinsk sykepleier, eller «forensic nurse» som det kalles på engelsk.

– Kjenn litt på hvordan det er å sitte der å bli undersøkt, oppfordrer Mølgaard Gustavsen.

– Tenk på hva pasienten kan ha opplevd.

Det er mange hensyn å ta under en slik undersøkelse – medisinsk, menneskelig, psykisk, juridisk.

Mølgaard Gustavsen minner om at om noen nettopp har blitt utsatt for et oralt overgrep, kan det å få en vattpinne stukket inn i munnen utløse en voldsom reaksjon.

– Pass på å forklare hva du gjør og hvorfor. At det du gjør er av rettsmedisinske årsaker og ikke medisinske. Spør om det er greit.

Madeleine Svendsen håper at det hun lærer i Bergen kan komme hennes kollegaer ved legevakten i Oslo til gode.

– Jeg ønsker å være en pådriver for at dette blir mer prioritert, sier hun.

– Er du som helsepersonell trygg på hva du skal gjøre om noen har blitt utsatt for vold eller overgrep, blir du også tryggere på å spørre.