Jakter på gjerningsmenn og dødsårsaker

Rettsmedisinsk sykepleier samler inn bevis som fører til at kriminelle havner bak lås og slå. Akkurat som på tv.

Bak rattet i bilen på vei til Contra Costa County utenfor San Fransisco sitter Carmen Henesy. Hvis du er en av dem som følger med på tv-serier som CSI og Bones, kan jobben til Henesy virke forlokkende. Hun er nemlig «forensic nurse», rettsmedisinsk sykepleier.

Denne sykepleierrollen finnes ikke i Norge. Det hele startet for litt over 20 år siden. Carmen Henesy var med da en gruppe sykepleiere startet International Association of Forensic Nurses (IAFN).

Personer som jobber som rettsmedisinsk sykepleier sikrer bevis i saker der helsevesen og rettsvesen overlapper hverandre. De fleste jobber med seksuelle overgrep av barn og med voldtekter.

Det er dette området Carmen har jobbet mest med.

– Drømmen var imidlertid å bli dødsårsaketterforsker, sier Henesy.

– Hvorfor ble du ikke det?

– I San Francisco har de ikke hatt egne stillinger for dette. Men jeg klager ikke. Jeg har elsket hvert minutt i jobben min som SANE sykepleier (Sexual Abuse Nurse Examiner) sier hun.

Økonomiske nedgangstider er en av årsakene til at Carmen Henesy ble pensjonist for et år siden.

– Alle må kutte i budsjettene. Omorganiseringer og sammenslåing av tjenester gjorde at jeg måtte slutte. SANE-programet i San Francisco var imidlertid et meget godt organisert tilbud før de begynte å kutte. Nå er det nesten ødelagt. Det er derfor jeg vil at vi skal dra til Conra Costa County. Deres program er fremdeles godt. Det vil gi deg et bedre bilde på hvordan et godt tilbud er organisert, sier hun mens bilen fortsetter på veien nordover.

Henesy har selv jobbet i Contra Costa da fylket skulle bygge opp sitt SANE-program.

– Jeg skulle gjerne fortsatt der, men det ble litt lang vei å pendle, sier hun.

Gjennom bilvinduet har landskapet endret seg. Høyhusene i San Francisco sentrum er erstattet med grønnkledde åser og trær.

Rettsmedisinske sykepleiere kan jobbe innenfor mange felt. De kan jobbe med enkeltmennesker, være konsulenter for andre sykepleiere som jobber med pasienter de mistenker har vært utsatt for seksuelt misbruk. De kan jobbe for rettssystemet og som ekspertvitner under rettsaker. Noen jobber også som dødsårsak- etterforskere. De er som regel tilknyttet rettsvesenet, ikke helsevesenet.

En av de viktigste oppgavene til rettsmedisinske sykepleiere er å hjelpe ofrene å takle det de har vært utsatt for, samtidig som de ivaretar deres rettigheter. Både fysisk og psykisk.

– Vi må ofte i rettsalen for å vitne dersom politiet klarer å få tak i gjerningsmannen. Etter at sykehus og politi begynte å bruke rettsmedisinske sykepleiere for å sikre bevis, er bevisinnsamlingen blitt bedre. Det vil si at det er mindre «forurensede» bevis, og det blir gjort færre feil. Når bevisene er bedre, er det lettere å få dømt de skyldige, sier hun.

Henesy har vært i rettssalen mange ganger.

– Synes du det er ubehagelig?

– Det er litt spesielt. Vi skal være helt nøytrale og ikke ta parti. Vi skal kun legge frem våre funn. Det er ekstremt viktig at vi klarer å gjøre dette så nøytralt som mulig. Dersom vi begynner å spekulere, vil forsvarerne angripe oss og si at vi har forhåndsdømt den tiltalte. Noen ganger kan det være vanskelig. Spesielt i saker hvor overfallene har vært svært grove. Å møte mennesker som har vært utsatt for sliktgjør inntrykk, sier hun.

For å bli en god rettsmedisinsk sykepleier må du klarer å holde hodet kaldt under press, mener Henesy. Du skal samle inn bevis samtidig som du skal trøste og hjelpe pasientene.

– Pasientene du skal håndtere har kanskje vært utsatt for sitt livs største traume, sier hun.

Ettersom pasienter som har vært utsatt for grov vold ofte kommer inn på akuttmotakene på sykehusene, er det her man oftest finner rettsmedisinske sykepleiere.

– Men vi er som regel organisert i egne team og har eget undersøkelsesrom. På den måten kan vi ta den tiden det tar å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene. Pasientene er ikke alltid like villige til å fortelle hva de har vært utsatt for. Men gjennom våre undersøkelser, og gjennom pasientene medisinske historie, klarer vi ofte å gjenskape det som har skjedd, ut fra et medisinsk ståsted, sier hun.

Når man skal hente ut bevis, er tiden viktig.

– Biologiske bevisprøver er utrolig tidssensitive. Hvis vi skal finne spor av sæd, må det gjøres innen det har gått 72 timer. Samtidig må prøvene tas på en slik måte at ikke pasienten opplever det som et ekstra traume.

For å kunne bli rettsmedisinske sykepleier må du være autorisert sykepleier.

– De fleste sykepleierhøyskoler tilbyr nå en toårig utdanning som ved eksamen gir en Master of Science in Nursing (MSN). Skal du jobbe som en SANE-sykepleier, må du ha noen tilleggskurs og praksis som dokumenterer at du er i stand til å håndtere pasienter som har vært utsatt for voldsomme traumer. Når du har fått autorisasjon som SANE-sykepleier, må autorisasjonen fornyes hvert tredje år.

En rettsmedisinsk sykepleier kan tjene mellom 170 og 650 kroner timen.

– Det kommer an på hvilken stat du jobber i, hvilken spesialitet du har, og hvor lang ansiennitet du har, sier Henesy.

Selv om rettsmedisinsk sykepleier er blitt en populær utdanning, er jobbmulighetene begrenset og for tiden er det vanskelig å få jobb på grunn av nedskjæringer.

– Rettsmedisinske sykepleiere som knytter seg til sykehus er vanligvis ikke fast ansatt, men går i tilkallingsvakter. Enkelte får deltidsstilling, og blir brukt til andre oppgaver i tillegg.Det kan være undervisning eller rådgivning, sier hun.

Henesy parkerer utenfor en passelig stor sykehusbygning som ser nokså ny ut og ligger i landlige omgivelser.

- Nå skal vi besøke Jim Carpenter. Han er lege og sjef for pediatrisk avdeling ved Contra Costa Regional Medical Center. Han er også medisinsk ansvarlig for SANE-programmet for Contra Costa County, sier Henesy.

Carpenter er en tidligere kollega av Henesy, og lovvordene om ham er mange. Henesy er bekymret for hva som vil skje når han bestemmer seg for å gå av med pensjon.

– Han gjør en kjempejobb, konstaterer Henesy.

Nestkommanderende Ana Rea er sykepleier. Hun er i retten og vitner i en overgrepssak.

Så hvordan jobber de i praksis? Carpenter må være forsiktig med alt han viser frem. Det er strenge regler for å sikre rettighetene til pasienter som har vært utsatt for overgrep.

– Jeg begynte å jobbe her i 1981. Planen var å jobbe her ett år, for så å åpne privat praksis. Det har ikke skjedd. Jeg er her ennå. Denne jobben kommer under huden på deg. Det er til tider tøft. Du ser og hører ting som er tøft å bære på. Men det gjør også at jobben føles meningsfull.

Hvis ikke vi orker å stå i dette, hvem skal da sørge for at ofrene blir ivaretatt, og skyldige straffet? sier Carpenter.

Jobben ved sykehuset og å ivareta pasienter som er utsatt for overgrep, er blitt hans livsverk.

– Selv om jeg har sett og opplevd mye fælt, må jeg si jeg beundrer SANE-sykepleierne. De har mange flere saker enn meg og ser verre ting. Det er nok også en av grunnene til at mange blir utbrendt, eller vegrer seg for å ta slike jobber, sier han.

Ved dette sykehuset har de per dags dato tre SANE-sykepleiere. En av sykepleierne deres har nettopp gått av med pensjon.

– Hun var bare 76 år gammel, sier Carpenter ironisk.

I Contra Costa County er det påtalemyndighetenes (politiet) budsjetter som dekker undersøkelser av voldektsofre. Både når det gjelder voksne og barn.

– Det betyr at vi ikke gjennomfører slike undersøkelser uten at det er godkjent av politiet. Det fører til at når det skal spares i politiet, kutter de ned på slike undersøkelser fordi det koster. I andre stater, som for eksempel i Florida, betales undersøkelsene over vanlig skattebudsjetter, sier Carpenter.

Ettersom reglene for hva vi får se og høre er strenge, går dr. Carpenter med på å konstruere en sak som kan være typisk.

Telefonen ringer på akuttmottaket. En triage-sykepleier tar telefonen. Det er politiet. De vil ha gjort en undersøkelse på et sju år gammelt barn. De mistenker at hun har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Sykepleieren fyller ut de nødvendige skjemaene og ber politiet bringe jenten inn. De gir en kort breefing til sykepleieren om hva mistankene går ut på.

– I dette tilfellet har vi fått inn en sju år gammel pike. Hun hadde besøkt naboen. Hun kom gråtende tilbake. Når moren spurte hva som var galt, svarer jenta at naboen hadde klødd henne på tissen. Moren ringer til politiet fordi datteren er sår nedentil og hun finner blodspor i trusen.

Politiet kommer og tar forklaring fra moren før de bestemmer om de vil ha en grundigere undersøkelse. Noe de vil i dette tilfellet. Og ringer sykehuset.

SANE-sykepleierne som er tilknyttet sykehuset blir tilkalt av triage-sykepleieren i akuttmottaket.

De skal være på plass innen 40 minutter.

Piken blir ført til et undersøkelsesrom i egne lokaler hvor det er rolig. Samtidig blir det også sendt ut en kode, 288. Denne meldingen går til en frivillig organisasjon som har ressurspersoner og advokater som bistår offeret etter seksuelt misbruk. De kommer til akuttmottaket og har også en responstid på rundt 40 minutter.

De er støttepersoner for offeret og følger opp i etterkant. Det hender også at de er med under rettsaken som en støtte.

– Dette er noe vi faktisk har penger til. Det kalles victim witness money, sier Carpenter og forklarer:

Når politiet for eksempel gjør et pengebeslag under en narkotikarazzia, går noen av disse pengene i denne potten. Men tilbake til vår case:

En lege gjør en kjapp undersøkelse av piken. Men uten å røre henne. Eventuelle beviser må ikke ødelegges.

SANE-sykepleieren kan så sette i gang med sin undersøkelse.

Sykepleieren åpner en pose som inneholder skjema over alle prøver som skal tas. Det stilles også mange spørsmål til jenta.

Har du vært på do?

Har du spist?

Har du dusjet?

Det er et hav av spørsmål og prøver som skal tas. Alt skal gjøres på en rolig og trygg måte. Det er viktig at barnet ikke utsettes for flere traumer.

De fleste bevisene sykepleierne finner i barneovergrepssaker er ikke å finne på barnets kropp, fordi de har badet, spist og gått på do etter at overgrepet har skjedd. Men i dette tilfellet finner sykepleieren skrapemerker i underlivet og klarer å hente ut DNA.

Saken til piken står dermed sterkere. Pikens historie og bevisene sykepleieren finner stemmer overens.

– Men vi kan så å si aldri si at overgrep har skjedd uten en skygge av tvil, slik påtalemyndighetene ønsker. Når sykepleieren er ferdig med innsamlingen av prøver og piken er intervjuet om hva som har skjedd, er det opp til påtalemyndighetene om de vil anlegge sak, sier han.

Selv i saker hvor det er funnet gode bevis for at barn er seksuelt misbrukt, er det sjelden de havner i retten.

– De fleste sakene ender med et forlik. Seksuelle overgrep er vanskelige saker å føre for retten. Det er også saker hvor man ikke ønsker at barna skal vitne, fordi man ikke ønsker å utsette dem flere vonde opplevelser, sier han.

Derfor er forlik en løsning som ofte blir brukt.

– Jeg blir ofte innkalt som vitne i saker. Jeg sitte da «stand by». Bare trusselen om at jeg sitter klar til å gå opp i vitneboksen er enkelte ganger nok til at tiltalte medgir skyld og inngår forlik. Det er en del av det juridiske spillet.

Dr. Carpenter forteller om en annen historie som endte i retten.

– Det er en forferelig hisorie om en 14 år gammel jente i Richmond som ble gruppevoldtatt på en fest. Etter voldtekten kom hun rett til sykehuset. Hun var oppskrapt og forslått.

- SANE-sykepleierne som undersøkte henne fikk skilt ut seks eller sju forskjellige DNA. Saken var så grov at den vakte nasjonal interesse. Gjerningsmennene er tatt og flere av dem venter seg lange fengselsstraffer. Det positive med hele denne saken er at jenta som ble voldtatt tidligere var en sjenert og usikker pike. Etter dette traumet har hun blitt en sterk person. Hun har byttet skole og er blitt en person som andre ser opp til. Hun har klart å snu noe grusomt til noe positivt. Det er litt av en helningsprosess hun har gjennomgått, sier han.

Fakta om:

Dødsårsaksetterforskere:

Ikke alle stater bruker sykepleiere som dødsårsaksetterforskere. I de statene de bruker sykepleiere, er de som regel ikke ansatt i politiet, men er underlagt den medisinske etterforskeren, eller Coroners I California har de ansatt sykepleiere ved Los Angelos Coroners office. I Houston er sykepleierne underlagt Medical Examiners Office.

Tall om forbrytelser i USA (2009)