Orket ikke mer ved SSE: – Det lekker fra taket og tapetet er revet av veggen

Lina Engeland (65) har i mange år jobbet som sykepleier ved barneavdelingen ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Sykehuset ligger i Bærum, men tilhører Oslo universitetssykehus (OUS).

Den 8. september ble Engeland pensjonist. Hun hadde egentlig lyst å jobbe lenger, men hun var så sliten at hun ikke orket mer.

– Det gikk inn på meg å jobbe i et sykehusbygg som bærer så preg av forfall at det blir et dårlig fysisk arbeidsmiljø. Og jeg opplever det som belastende at vi tilbyr et uverdig og usikkert sted for pasientene, forteller hun til Sykepleien.

Av hensyn til kolleger og ledere på barneavdelingen, som har store utfordringer på grunn av sykefravær, har hun likevel påtatt seg noen ekstravakter frem til årsskiftet.

Bøtter i gangen

– Barneavdelingen var et praktbygg da det ble ferdig i 1996, men nå forfaller det både utvendig og innvendig, sier Engeland.

Det siste året har personal og pasienter måttet manøvrere seg forbi bøtter i en korridor på barneavdelingen som skulle fange opp vann fra en taklekkasje.

– Bøttene er i veien for alle som skal forbi. Særlig vanskelig er det for pasienter som sitter i rullestol eller vogn. De er også i veien for oss når vi skal forbi med en stor grindseng, eller for renholdspersonalet når de skal vaske, sier hun.

Stengt lintøyrom

Taklekkasjen har også ført til vann i et lintøyrom, slik at de i et år har måttet omorganisere og lage lintøyrom flere andre sted i bygget. Blant annet ble noe av plassen i en garderobe tatt til lintøy, slik at garderoben ble mye trangere. 

– Det ga oss mye plunder og heft. Lintøyrommet var fremdeles stengt da jeg hadde min siste arbeidsdag 7. september, sier Engeland.

Stengt pasientrom, men fullt belegg likevel

Taklekkasjen har også ført til vannlekkasje på et pasientrom som har måttet stenge i perioder med regn som det har vært en del av denne sommer og høst.

– I lengre perioder med oppholdsvær har vi turt å benytte rommet til pasienter. Heldigvis har det gått bra, men det har vært litt skummelt. Ved regn er det fare for at pasientene skal våkne av at det drypper vann fra taket i pasientsenga.

Da har de i stedet benyttet reserverommet deres, et lite ekstrarom.

– Vi har hatt krav om samme antall pasienter og har måttet opprettholde kurdøgnene til tross for dette. Vi har elektive pasienter som kommer etter venteliste, så da planlegges det fult pasientbelegg hele tiden, sier Engeland. 

Tapetet revet av veggen

På et annet pasientrom er tapetet revet vekk fra veggen ved siden av sengen.

– Det har vært slik i hvert fall et halvt år og tilfredsstiller ikke kravene til pasientsikkerhet. For hva om et barn i sengen pirker løs en bit og vil smake på, påpeker Engeland.

Overgrodd og glatt

Videre mener Engeland at området utenfor bygningen ikke blir vedlikeholdt godt nok.

– Hage og lekeplass er overgrodd, det er ikke utsikt for masse klatreplanter foran vinduene på enkelte pasientrom, og sist vinter var det glatte gangveier til området fordi det ikke ble strødd.

– Jeg må ofte høre på at foreldre bemerker forfallet. Det er tungt å skulle unnskylde OUS hele tiden og ikke kunne si noe om håp om vedlikehold og reparasjon, sier Engeland.

Defekte overvåkningsskjermer

Hun peker også på at skjermene til overvåkningskameraet ved ytterdøren har sluttet å virke, slik at det oppleves utrygt etter klokken 18, når ytterdøren er låst.

– Én etter én har skjermene tilknyttet kameraet ved ytterdøren sluttet å virke. Det er nå kun skjermen på nattevaktrommet som virker, og der er det først personal fra klokken 21:45 på kvelden. Vi er en del av et offentlig sykehus, men sikkerheten mangler, sier Engeland.

Når det ringer på mellom klokken 18 og 21:45, kan de spørre hvem det er, men får ikke se vedkommende.

– Det er ikke trygt.

Har sagt fra og meldt avvik

– Vi har forsøkt å si ifra i flere ganger det siste året, uten at noe har skjedd. Vi blir verken hørt eller møtt med respekt, hevder hun.

– Hvordan da?

– Både jeg og ledelsen på barneavdelingen har meldt gjennom forbedrings- og meldesystemene til OUS, men det stopper opp i systemene. Som regel blir saken avsluttet uten at vi får noen tilbakemelding ut over at det skyldes på pengemangel. Da mister jeg tilliten til ledelsen ved sykehuset og dets meldesystemer og til handlingsplaner som jeg opplever ikke følges opp i praksis.

Sa opp og skrev brev om manglene

Da Engeland hadde sin siste arbeidsdag 7. september, skrev hun et brev der hun forklarte hvorfor hun pensjonerte seg før hun egentlig hadde planlagt.

– Jeg så meg nødt til å sende en skarp refleksjon til sykehusets ledelse med håp om at de kritikkverdige forholdene ved SSE blir tatt på alvor, sier hun.

Punkt for punkt viste hun til de ulike manglene som er nevnt i denne saken. Og hun gjorde det med både bilder og tekst. Hun sendte det til klinikkleder Eva Bjørstad og daglig leder ved SSE, Grete Almåsbak.

– Jeg tenkte at jeg ville gi dem et signal om hvordan det står til. Den øverste ledelsen er jo ansvarlige, og trenger å få vite det, siden de ikke er der til daglig.

Over to uker senere har hun ikke fått noe svar, men når Sykepleien tar tak i saken, blir det klart at svar var sendt fra Almåsbak allerede dagen etter til Engelands jobb-e-post, som hun ikke hadde lenger.

– Det er selvsagt trist

Sykepleien spør de to lederne, Almåsbak og Bjørstad, om hva de synes om å miste en erfaren sykepleier på denne måten.

Svar kommer skriftlig fra Almåsbak, men er fra Bjørstad også, får vi vite fra OUS sin kommunikasjonsavdeling.

– Lina har vært en betydningsfull medarbeider på SSE, faglig flink og en som alltid har tatt ansvar. Det er selvsagt trist å kjenne til at hun tenkte på å stå litt lenger, men at forholdene med bygget har vært avgjørende for at hun ikke ønsket det.

– Hva akter dere å gjøre med de mange kritikkverdige forhold hun påpeker?

– Ansvarlige for bygg i OUS har gjennom flere år forsøkt flere utbedringer av taket, dessverre uten hell. Nå pågår det en total utskiftning av taket. Det antas at problemet nå vil bli løst permanent.

– Det har vært vannlekkasjer i mer enn ett år. Hvorfor har det ikke blitt fikset før?

– Se svar over.

– Er det satt noen tidsfrist til å utbedre de ulike punktene hun nevner i brevet om manglende vedlikehold?

– Ansvarlige for bygg og vedlikehold i OUS er godt kjent med behovet for utbedring av bygget også innvendig. OUS har dessverre mange gamle bygg med utbedringsbehov.

– Dårlig økonomi

I svarbrevet som Lina Engeland fikk, svarer daglig leder ved SSE, Grete Almåsbak, kun dette på den omfattende kritikken hennes:

«Jeg deler din bekymring for tilstandene til byggene på SSE, dårlig økonomi er en stor utfordring i helsesektoren. Både klinikkleder og jeg arbeider aktivt for å få til en prosess for å få en plan for SSE og nybygg i fremtiden.»

– Jeg synes det er typisk at ledelsen forsvarer den uholdbare tilstanden med økonomiske argument, kommenterer Engeland og legger til:

– Men økonomi er jo også å ta vare på et arbeidsmiljø slik at ansatte blir værende og ikke blir syke eller utslitte, har ikke det noen verdi? Pasienter kommer fra hele landet til SSE. Å tilby dem noe som er hyggelig og trivelig har vel også en verdi? Jeg skulle ønske man kunne se på slike langsiktige økonomiske gevinster også, ikke bare de kortsiktige.