Sykehusene forfaller – Riksrevisjonen frykter for pasienttilbudet

En rapport om helseforetakenes investeringer i bygg og utstyr ble lagt frem tirsdag.

Det kan få alvorlige følger for pasienttilbudet om ikke helseforetakene klarer å bytte ut gammelt utstyr og ruste opp bygninger, slik de planlegger for, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

«Alvorlig» er nest høyeste nivå på Riksrevisjonens skala for kritikk.

– Det handler om enkle ting som at man har gammeldagse bygg og maskiner som har sett sin beste tid. Det man kaller flyten på et sykehus fra avdeling til avdeling kan bli forhindret. Plutselig er et apparat ikke i orden og pasienten må på et annet sykehus, forklarer Foss til NTB.

Riksrevisjonen viser til en rapport fra Oslo universitetssykehus som ramser opp mulige konsekvenser av å ha utdatert utstyr for pasientene: Lenger ventetid, dårligere diagnostisering og større belastning, for eksempel i form av stråledoser eller lenger behandlingstid, er blant dem.

For de ansatte blir det forsinkelser når utstyr ikke virker som det skal, og de får ikke tatt i bruk nye og effektive metoder som krever bedre utstyr.

Driften spiser opp budsjettene

Det er planlagt sterk vekst i investeringene i sykehusene, men det er fare for at målene om oppgraderinger ikke nås for helseforetak som ikke omfattes av store byggeprosjekter, påpeker Riksrevisjonen.

– Driften og personellutgifter tar så stor del av de bevilgningene som gis til foretakene, at det blir for lite til avskrivinger og derfor for lite nybygg og vedlikehold, sier Foss.

På spørsmål om det er for lite penger til helsevesenet som er årsaken, svarer han at det er et politisk spørsmål. Han vil heller ikke si at rapporten kan brukes til å felle en dom over helseforetaksmodellen, fordi man har ikke vurdert alternativene.

Utelater IKT-investeringer

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener rapporten undervurderer situasjonen, fordi IKT-investeringene ikke er tatt med.

Hun er også kritisk til at rapporten slår fast at byggenes tilstand går ut over pasientbehandlingen. Hun viser til at mange av sykehusbyggene i Oslo er i dårlig stand.

– Det gis gode spesialisthelsetjenester i disse sykehusbyggene, selv om bygningsmassen bør forbedres, skriver hun.

Kjerkol mener dessuten det er feil bruk av ressurser å investere i gamle bygg når det er planer om å bygge nytt.

– Etter hvert som de ulike prosjektene ferdigstilles, vil en større del av de årlige investeringsmidlene kunne gå til verdibevarende vedlikehold i stedet for rene nyinvesteringer, skriver hun.

Tilstanden er forverret

Stortinget påpekte allerede i 2011 at en betydelig del av bygningsmassen var i for dårlig teknisk tilstand til å tilfredsstille kravene som gjaldt da. Ifølge Riksrevisjonens har den tekniske tilstanden til bygningsmassen i et flertall av helseforetakene blitt forverret etter det.

9 av 20 helseforetak har en samlet teknisk tilstand på byggene som er utilfredsstillende, slås det fast. I Helse Sør-Øst er tilstanden til byggene utilfredsstillende i fem av ni helseforetak.

Havariinvesteringer

Gjennomsnittsalderen til det medisinsktekniske utstyret har økt fra 2015 til 2020 i et flertall av helseforetakene.

Når nedslitt utstyr bryter sammen, må sykehusene hive seg rundt og foreta såkalte havariinvesteringer.

Ved Nordlandssykehuset var over 90 prosent av investeringene i medisinskteknisk utstyr havariinvesteringer i 2019. I snitt var 25 prosent av investeringene til utstyr i denne kategorien.

– Man tvinges til kortsiktige anskaffelser, fordi man raskt må bytte utstyr som er havarert, sier seniorrådgiver Frode Linna i Riksrevisjonen.

For optimistiske

Mange helseforetak klarer ikke å oppfylle sine egne planer for investeringer.

– Styrene i helseforetakene vedtar ofte for optimistiske langtidsplaner, heter det i rapporten.

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt relevante krav til helseforetakene, men det har ikke vært nok.

– Driftskostnadene i helseforetakene har økt vesentlig mer enn investeringene i perioden etter 2010, noe som tyder på at departementet i sin overordnede styring har vektlagt krav til driften som skal nås på kort sikt, skriver Riksrevisjonen.