– Jeg var fortsatt i sjokk over gamle skrukkete kropper
– Det høres kanskje ikke så fint ut, men det var virkelig et flott syn, forteller Stein-Anton Pedersen. Han er en av sykepleierne som forteller hva de husker best fra praksistiden.
Hvem: Stein-Anton Pedersen
Praksis: Tromsø, 2001
Jobber nå: På Hurtigruten, via vikarbyrå
Jeg hadde min aller første praksis, det var på sykehjem. Der var det en gammel, bitte liten dame i 35-kilosklassen. Hun ville ikke spise noe som helst. Men så var det fersk mølje til middag. Hun lyste opp. Spiste mens leverfettet rant nedover haken. «Kan jeg få mer», sa hun ivrig med spinkel stemme.
Det høres kanskje ikke så fint ut, men det var virkelig et flott syn. Jeg ble veldig glad. Hun hadde nok ikke fått opplevd dette nå når maten lages på sentralkjøkken.
Det var kanskje på den tredje vakten min dette skjedde, og jeg var ennå ikke husvarm. Jeg var fortsatt i sjokk over gamle skrukkete kropper som jeg ikke hadde sett før. Jeg hadde aldri vært på et sykehjem og hadde ikke noe forhold til helsevesenet. Et sykehjem er litt en egen verden. Utrolig hvor syke de er her, tenkte jeg.
Jeg husker også veilederen jeg hadde på gastrokirurgen på sykehuset. Hun var så engasjert. Og dyktig! Da jeg holdt på med en oppgave, kom hun ut fra avdelingen og satte seg ned med meg. Det hadde hun ikke trengt å gjøre. Hun brydde seg. Den følelsen sitter i.
Der på gastrokirurgen lærte jeg utrolig mye. Pasientene lå med sår og dren i alle åpninger. Mange hadde kreft. Det å møte døden var nytt.
0 Kommentarer