Vil ha mer forskning som funker

Lise Tuset Gustad er nyansatt redaktør i Sykepleien Forskning, Jonas Debesay er ny assisterende redaktør, mens Tone Rustøen allerede har lagt et drøyt år bak seg i stolen som assisterende redaktører.

De tre erfarne sykepleieforskerne skal fordele redaksjonsarbeidet seg imellom med hver sin 20 prosents stilling.

Vil løfte faget

– Dere ser ut til å ha nok å gjøre i deres andre roller og stillinger. Hvorfor ville dere også jobbe i Sykepleien Forskning?

Gustad: – For å kunne være med på å løfte faget. Sykepleiere utfører så mye god forskning og fagutviklingsarbeid og å få være med å fremme dette, synes jeg er kjempespennende.

Debesay: – Sykepleien Forskning er en viktig kanal som leses av mange, og jeg så dette som en mulighet til å bidra til kvalitetsutvikling.

Rustøen: – Jeg ønsker å motivere flere til å publisere og bidra med å spre kunnskap, slik at den kommer flere pasienter til gode.

Bør komme pasientene til gode

– Hva anser dere som de største utfordringene for sykepleierforskningen fremover?

Rustøen: – Det må være at kunnskapen i større grad tas i bruk ute i klinikk og kommer pasientene til gode. Ikke alle artikler vi tar inn behøver å omhandle pasientnær forskning, men en god del bør være det.

Gustad: – Jeg ser store lyspunkter. Det blir stadig flere sykepleiere med doktorgrad som forsker klinikknært og har kombinerte stillinger.

– I en spørreundersøkelse Sykepleien utførte i fjor blant sykepleiere med doktorgrad, oppga et betydelig flertall at de gjerne skulle hatt mer tid til å forske. Hva tenker dere om det?

Debesay: – Det ligger utenfor Sykepleien Forsknings mandat og muligheter å påvirke strukturer innen helsevesenet og akademia, men vi kan og bør være en naturlig kanal for dem som faktisk skriver og forsker. Å heve kvaliteten på artiklene er viktig, og i fasen vi er i nå er det også viktig å få enda flere til å skrive for oss.

– Undersøkelser viser også at mange sykepleiere sliter med å finne tid til å holde seg faglig oppdatert. Hva kan dere gjøre for at tungt forskningsstoff skal bli lettere tilgjengelig?

Debesay: – Å presentere forskning på en forholdsvis lettlest måte, mener jeg er en styrke, men det kan være vanskelig å skrive lett om kompliserte ting.

Gustad: – Vi desker og språkvasker jo artiklene i dialog med forfatterne.

Rustøen: – Det at vi i utgangspunktet har en lengdebegrensning på 3000 ord tror jeg også hjelper. Samt at alle artikler er åpent tilgjengelig på norsk og på nett.

Leses bredt

– Hvorfor bør alle norske masterstudenter, stipendiater og etablerte forskere sende sine sykepleierelaterte artikler til dere heller enn internasjonale vitenskapelige tidsskrift?

Gustad: – Sykepleien Forskning er et organ som leses bredt i Norge av både sykepleiere i klinikk, akademikere, ledere og politikere. Det bør gjøre det til et naturlig førstevalg for enda flere.

Debesay: – Du når ut enda bredere hos oss enn i rene engelskspråklige tidsskrift. Alle fagfellevurderte artikler i Sykepleien Forskning publiseres på både norsk og engelsk. Vi oversetter gratis og indekseres internasjonalt i både Cinahl og Sherpa Romeo.

Drømmeartikkelen

– Er det noen type artikler dere gjerne skulle sett mer av?

Rustøen: – Jeg ønsker meg nok mer kvantitativ forskning. Det utføres mye god kvalitativ sykepleierforskning, men det kunne godt vært bedre balanse mellom metodebruken.

Gustad: – Dessuten ønsker vi at alle sider av sykepleiefaget skal være representert. Gjerne mer fra kommunehelsetjenesten.

Rustøen: – Og mer om barn.

Debesay: – Selv kunne jeg ønske meg mer om samhandling og organisering på tvers av sektorene.

– Har dere en drømmetittel dere gjerne skulle sett i Sykepleien Forskning?

Det blir stille noen sekunder.

Debesay: – Hva med «Avdelinger ledet av sykepleiere gir bedre pasientsikkerhet»?