Bare én av ti med ADHD får medhold

354 av 409 personer har de siste fem årene fått nei til krav om erstatning for forsinket diagnose eller feil behandling av ADHD.

Oversikten viser at det er behov for mer informasjon om hva som skal til for å få erstatning, mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Økning på 156 prosent

– Reaksjonen vi får er ofte sinne og skuffelse. Det er viktig med åpenhet om hvorfor vi sier nei til mennesker med åpenbart svekket livskvalitet fordi riktig diagnose og behandling kom sent i livet, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i NPE i en pressemelding.

Tallene viser en økning på 156 prosent når det gjelder erstatningssaker der ADHD er tema.

I 2018 behandlet NPE klager fra 52 personer. I 2022 økte antall klager til 133.

Eksempel på avslag

NPE viser gjennom følgende eksempel på en sak de har hatt på bordet:

En mann ble diagnostisert med ADHD midt i tyveårene. Han mener selv diagnosen burde vært stilt da han var barn. Han fikk ikke medhold i saken. NPE begrunner avslaget med at utredningen som ble gitt da han var barn, var i tråd med god medisinsk praksis på den tiden.

Da mannen ble utredet på nytt som voksen, hadde synet på ADHD og kriteriene for å stille diagnosen endret seg. Derfor konkluderte NPE med at selv om mannen har diagnosen i dag, så var det ikke feil at diagnosen ikke ble stilt da han var yngre. 

– I flere andre saker burde diagnosen ha blitt stilt tidligere, men fordi mange da var i skolealder foreligger det sjelden et dokumentert økonomisk tap, noe som er en betingelse for å bli tildelt erstatning, skriver NPE i pressemeldingen.

Skal jobbe for å gi bedre informasjon

NPE har tatt kontakt med organisasjonen ADHD Norge, som har 15 000 medlemmer, for å gi bedre informasjonen om erstatningsordningen.

– Tilbakemeldinger fra avviste erstatningssøkere gjør sterkt inntrykk på meg. En viktig oppgave framover blir å øke innsatsen for å formidle informasjon om hva som skal til for å få erstatning, sier Kristin Cordt-Hansen i pressemeldingen.