– Det er vanskelig å hjelpe om vi ikke får vite noe
Mange helsesykepleiere ønsket å si sin mening i Sykepleiens spørreundersøkelse om hvordan barn som er pårørende ivaretas i helsevesenet.
Sykepleiens spørreundersøkelse ble sendt ut i januar i 2022 til et tilfeldig utvalg av medlemmer i Norsk Sykepleierforbund. Spørsmålene dreide seg om hvor vidt det fins barneansvarlig og om sykepleiere har nok informasjon og kompetanse i møte med barn som er pårørende til syke foreldre eller søsken.
På slutten av spørreundersøkelsen var det mulig å legge inn egne kommentarer og innspill om erfaringene man selv har.
En gruppe som var over gjennomsnittlig ivrige etter å si sin mening i undersøkelsen, var helsesykepleiere. Totalt sett var det rundt 1 av 9 respondenter som la igjen et svar i fritekstfeltet mot slutten av undersøkelsen, mens blant helsesykepleierne var det 1 av 4 som hadde noe på hjertet.
Vil ha informasjon tidligere
Én kjepphest gikk igjen, nemlig at de gjerne skulle blitt koplet tidligere på og blitt informert mer når barn var pårørende.
En av dem som var opptatt av nettopp det, var Nina T. Mortensen, som i feltet la igjen kontaktinformasjon så Sykepleien kunne ta kontakt.
Mortensen er helsesykepleier ved en barneskole i Porsgrunn.
– Det varierer veldig om vi helsesykepleiere blir informert når et barn har foreldre eller søsken med alvorlige helseutfordringer. Vi skal ikke vite bare for å vite, men for å kunne hjelpe dem som trenger det, sa Mortensen til Sykepleien.
Det hender at barns situasjon fanges opp tilfeldig.
– Noen ganger får vi signaler om at et barn har noe det strever med og bekymrer seg over. Kanskje noen nevner i forbifarten at mamma er sliten eller at pappa har det vondt, men det trenger ikke være så tydelig. Enkelte kan bli stille og forsiktige, andre utagerende og urolige eller trøtte og ukonsentrerte. Barn som er pårørende, kan også slite med dårlig samvittighet eller legge mye ansvar på seg selv.
Mortensen vil ikke påstå at helsepersonell generelt har for lite kunnskap om barns rettigheter som pårørende.
– Men jeg ser at det ofte glipper og at det er et stort forbedringspotensial, sier hun.
– Det kan virke som om barneperspektivet ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet, kanskje særlig der man er vant til kun å forholde seg til voksne. Og selv de barna som blir inkludert og informert, kan gjerne ha behov for repetisjon og oppdatering i senere faser.
Mener informasjon gir inkludering
– Jeg tror at om helsepersonell blir flinkere til å informere foreldre om at barn har både behov og rettigheter som pårørende, så vil de være mer åpne for å inkludere dem. Selv har jeg gode erfaringer med å ivareta barn som er pårørende når kontakten med foreldre først er opprettet, sier hun.
– Ofte er det ikke så mye som skal til. Bare det å fortelle barnet om hva som er normale følelser og reaksjoner, kan hjelpe mye. Som at det er lov å bli sint på mamma selv om hun er syk. Eller at det går an å ha det gøy innimellom, selv om noen du er glad i har det veldig vondt.
0 Kommentarer