fbpx Koronastudie: Smittevernutstyr hadde liten effekt mot smitte for helsepersonell Hopp til hovedinnhold

Koronastudie: Smittevernutstyr liten effekt mot smitte

Sykepleier med verneutstyr.

Type arbeidsplass og bruk av smittevernutstyr har i liten grad påvirket helsearbeideres risiko for å få covid-19. Det viser en studie Universitetet i Bergen (UiB) har publisert.

I en pressemelding skriver Universitetet i Bergen (UiB) at det i pandemiens første år var stor forskjell på hvor mye smittevernutstyr som var tilgjengelig i de kommunale helsetjenestene sammenlignet med spesialisthelsetjenesten.

Forskere ved UiB og Helse Bergen har sett nærmere på om dette påvirket helsearbeidernes risiko for å bli smittet med koronavirus.

750 helsearbeidere

Forskerne har samlet inn data fra om lag 750 helsearbeidere fra sykehjem, sykehus og legevakt i Bergen. 

– Blant de som jobbet på sykehjem var det 56 prosent som opplyste at de ikke hadde hatt tilgang på fullt smittevernutstyr på jobb, mot 19 prosent i sykehus og legevakt, sier Bård Reiakvam Kittang, professor ved Klinisk institutt 2 og førsteforfatter av artikkelen i pressemeldingen.

Eksponering hadde lite å si

For å se om eksponering av covid-19 hadde innvirkning, delte forskerne helsearbeiderne inn i grupper etter hvor høy grad av eksponering de hadde for koronaviruset på jobb. 

Forekomsten av covid-19 blant ansatte ved de ulike arbeidstedene var imidlertid ganske lik: Totalt 4 prosent av dem som jobbet på sykehjem hadde vært smittet, mot 6 prosent av dem som jobbet på sykehus/legevakt.

Med andre ord så verken arbeidsted, eksponering på jobb eller tilgang på smittevernutstyr til å påvirke helsearbeidernes smitterisiko nevneverdig.

Overrasket over ulik fordeling

Ifølge pressemeldingen var forskerne overrasket over at det var såpass stor forskjell i tilgangen til fullt smittevernutstyr i sykehjem versus sykehus.

De ble også overrasket over at bruk av smittevernutstyr hadde såpass lite å si for hvorvidt man ble smittet eller ikke. 

– Vi vet at mange de som fikk covid-19 på sykehjem hadde atypiske symptomer, som falltendens, forvirring eller diaré og magesmerter, og ikke sjelden hadde sparsomme symptomer fra luftveiene. Dessuten var noen av dem helt asymptomatiske på diagnosetidspunktet. Kanskje hadde de ikke samme grad av virusutskillelse og var mindre smitteførende enn dem som søkte legevakt eller ble innlagt i sykehus, sier Kittang i pressemeldingen.

4 Kommentarer

Laila Aarnes

Hygienesjukepleiar
2 uker 6 dager siden

Hei!
Interessant forskning og her vart eg nysgjerrig. Eg har kun lese det som står her i denne nyheten og vil truleg finne utfyllande informasjon i publikasjonen frå Uib. Det som kunne vore interessant å vite er kva dei definere som fullt smittevernutstyr, kva beskyttelsesutstyr dei faktisk hadde, korleis dei brukte det og kva var indikasjonen for bruken? Var dei basale smittevernrutinane på plass og er kanskje dei gode nok i mange høve??? Spennande!

Kari Nordmann

Sykepleier
2 uker 5 dager siden

Allerede i september 2020 fremmet tidsskrift som The Lancet tanken om at det kan være snakk om luftbåren smitte. Ikke mange måneder senere bekreftet for eks. Science at det måtte være dette. Ergo: de fleste tiltakene vi som sykepleiere har blitt utsatt for har vært helt nytteløse og i strid med forskningsbasert kunnskap. For å ikke snakke om forskningen som viste svært høye og helseskadelige CO2 verdien under munnbindet. Og fortsatt sprites overflater…..

Anne-Marie Isaksen

Sykepleier
2 uker 5 dager siden

Hvordan kan en være 100% sikker på at disse ble smittet på jobb?

dr. philos. Andrew S. Louka

Sykepleiestudent
2 uker 5 dager siden

Denne artikkel kan gi inntrykk av at forskning viser at smittevernutstyr generelt har liten effekt mot SARS-CoV2. Det er en type sensasjonsjournalistikk som kan være farlig da det kan tolkes som at smittevernsutstyr ikke er så viktig. Det stemmer ikke og er ikke bevisst - men det kan være forskjell på hvilke komponenter som trengs. FHI og Helsedirektoratet sine råd bør fortsatt følges. Rådene vil nok oppdateres dersom gode studier svarer på det, men denne er ikke en kraftfull artikkel. Det er ikke korrekt at «bruk av smittevernutstyr har i liten grad påvirket helsearbeideres risiko for å få covid-19» og dette er heller ikke det forskerne har konkludert med i sin egen artikkel.

Artikkelen (kilden) kan leses her: https://doi.org/10.3390/v14122652

Forfatterne stiller et interessant spørsmål om helsepersonell ble oftere smittet tidlig i pandemien da det var begrenset tilgang til smittevernutstyr, eller ikke.

Dessverre har studiet flere vesentlige svakheter, mange som forfatterne nevner selv. Det er små tall som kan medføre tilfeldige statistiske resultater. Det er også uheldig at covid-smittestatus var basert primært på helsepersonell sin egen testing av seg selv og egenrapportering, noe som kan ha introdusert bias.

En særlig svakhet er at analysene ble utført kun på grupper med ‘fullt smittevernutyr’ vs ‘delvis/ingen smittevernsutstyr’. Det forstås at dersom helsepersonell hadde ingen beskyttelse elle N95 munnbind, hansker, smittefrakk men manglet visir (men hadde briller selv), så faller begge disse i samme gruppe ‘delvis/ingen smittevern’. Likevel er sistnevnt person betydelig beskyttet.

Dette er en viktig svakhet i studiet ettersom det nå er bevisst at SARS-CoV2 smitter særlig gjennom dråpesmitte men også noe gjennom luft — men det er ikke sannsynliggjort at kontaktsmitte er en viktig smittevei. Derfor vil helsepersonell forventes å være godt beskyttet med N95 evt klasse II munnbind selv om de ikke har på seg visir eller smittefrakk. Det anbefales absolutt ikke da man fortsatt kan spre smitten men dette nevnes fra et forskningsperspektiv. Det forutsettes basale smittevernsrutiner følges.

Annonse
Annonse