– Viktig å beholde eldre sykepleiere en stund til, selv om noen har vondter

Sykepleiere pensjonerer seg tidligere enn andre. I snitt er de 58 år.

Definisjonen på senior er alle over 50 år.

Nå har eldre pleiere på sykehus blitt studert av forskere. En fersk rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo viser nye detaljer om seniorenes sorger og gleder på tampen av yrkeskarrieren.

– Målet er å finne ut hvordan sykehusene kan beholde senioransatte lenger, sier forsker Tove Midtsundstad, som er hovedansvarlig for rapporten.

Helsen er hovedproblemet

– Hva er det viktigste dere fant?

– At helseproblemer er hovedårsaken til at eldre pleiere forsvinner ut av yrket. Og arbeidsbelastninger, sier Midtsundstad,

Hun skynder seg å legge til:

– Det positive er at sykepleierne er en veldig velutdannet gruppe. Veldig mange har spesialutdanning. Her er det snakk om livslang læring. Sykepleierne er også positive til utvikling, også teknologisk. Mer enn i de andre gruppene vi har sett på.

Kartleggingen Fafo har gjennomført, er av sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere på 50 år og eldre som jobber eller har jobbet på sykehus.

Rapporten heter «Seniorer i sykehussektoren. Hvordan beholde seniorene og deres kompetanse».

Vil beholde dem lenger

– Vi ville finne ut mer om seniorer som skifter jobb og som går av med pensjon, sier Midtsundstad.

Resultatene legges frem onsdag 14. september, etterfulgt av debatt. Seansen kan streames via nettsiden til Senter for seniorpolitikk.

Se mer om hva pleierne har svart nedover i saken.

– Handler om bemanning og travelhet

– Når vi spør hva de selv mener skal til for å bli lenger, eller hva som var årsaken til at de har sluttet, så sier de ulike ting. Men veldig mye ender opp med å handle om bemanning eller travelhet, sier Tove Midtsundstad.

Det de fleste mener vil forhindre frafall, er økt grunnbemanning.

– Det har sykepleierne sagt i årevis … ?

– Ja, de sier de har det travelt, både fordi det er for få mennesker og fordi de har for mange oppgaver.

Da gjelder det å gå på for å løse begge problemene, mener forskeren, for å få bedre samsvar mellom kravene til de ansatte og hva de faktisk klarer å utføre.

– Vi må huske at denne undersøkelsen er fra de ansattes perspektiv. Men det er jo også de som bestemmer om de vil bli eller gå, så det er viktig å kjenne deres begrunnelser.

– Arbeidsgivers syn kommer ikke frem?

– Nei. Men utgangspunktet for kartleggingen er å bidra til å se muligheter på tvers av motsetningene mellom partene.

– Viktig å beholde de eldre man har

At det er mangel på helsepersonell, bestrider ingen.

– Partene er også stort sett enige om at det er vanskelig å rekruttere. Derfor blir det viktig å beholde de eldre man har en stund til, selv om noen har vondter her og der, sier Tove Midtsundstad.

Spørreundersøkelsen ble gjort under koronatiden, altså før jul i 2021.

– Det kan ha påvirket resultatene noe, men bare for dem som fortsatt jobbet på den tiden. For mesteparten av de pensjonerte og de som har skiftet jobb i utvalget sluttet før pandemien, sier hun.

Holder seg i helsevesenet

Da de ble intervjuet – i 2021 – var deltakerne altså enten pensjonister, uføre, på arbeidsavklaringspenger – eller i arbeid på sykehus eller et annet sted.

– Frafallet i form av jobb-bytter er ikke stort. De som har byttet jobb, har stort sett holdt seg i helsevesenet, som andre sykehustjenester, kommunehelsetjenesten eller bemanningsbyrå, forteller Fafo-forskeren.

– Takler det psykiske bedre enn det fysiske

Seniorene på sykehus bytter ikke jobb oftere enn de gjør i andre bransjer:

– Det er mest de yngre som bytter jobb. Selv om psykiske arbeidsbelastninger oftere trekkes fram som mer krevende av sykepleiere enn fysiske belastninger, så takler man ofte det psykiske og relasjonelle bedre med alderen enn det fysiske, sier Midtsundstad.

Folk blir tryggere og mer omgjengelige med årene, det viser flere undersøkelser, ifølge forskeren:

– Eldre håndterer konflikter litt greiere, og de jobber smartere med erfaring. Men de fysiske belastningene setter seg i kroppen og kan bli mer krevende hvis man i tillegg har helseproblemer. Støy er også noe man takler dårligere som eldre.

– Noen likte ikke turnus

– De som har byttet jobb i vår undersøkelse, viser til travelhet, stress og en stadig dårlig samvittighet. De får ikke gjort arbeidet slik de mener det bør gjøres – og det kan selvfølgelig tære på yrkesstoltheten, sier Tove Midtsundstad.

Noen sier de ikke likte turnus. Andre har ambisjoner og ønsker en mer utfordrende jobb. En del peker på lønn, og at de ikke føler seg satset på.

– Men når det altså gjelder tidlig pensjon, dreier det seg i stor grad om helsebelastninger og redusert arbeidsevne, presiserer hun.

«Mindre travelt.» Det går igjen når seniorpleierne sier hva som skal til for å holde på dem.

– Men det er jo ingen kvikk fiks.

Flere helsefagarbeidere på sykehus ... ?

I rapporten peker Fafo-forskerne på om det kan være mulig å ha flere helsefagarbeidere på sykehus. Men problemet er at de trengs også i kommunene, innser Midtsundstad.

Videre lurer forskerne på: Kan noen oppgaver gjøres av andre med annen utdanning? Kan arbeidet organiseres annerledes? Er alle møter nødvendig? Kan antallet oppgaver og spesielle typer oppgaver reduseres? Og overføres til andre?

– Kan andre enn sykepleiere administrere?

– Hvilke oppgaver kan andre gjøre?

– Kanskje noe administrativt. En del sykepleiere har ikke kontakt med pasienter. Kan deres oppgaver gjøres av andre?

Midtsundstad understreker at arbeidsgiverne og fagforeningene må finne løsninger sammen.

– Savner kjerneoppgavene

– Pleierne snakker mye om at de savner å jobbe med kjerneoppgavene. Mange andre oppgaver stjeler tid fra dem. Flere er frustrerte over datasystemene og alt de må dokumentere, og noen savner opplæring.

Dette gjelder særlig pleiere med mindre utdanning.

Særlig de med minst utdanning savner kurs knyttet til data.

– De får for lite trening når det kommer ny teknologi. Det skaper usikkerhet og ubehag.

– Lederne må også ha nok tid

Midtsundstad poengterer at også lederne er presset på tid:

– Man kan få mye til hvis ledere har nok tid, også.

– Skal de finne ut hva som er den reelle kompetansen til den eldre pleieren – hvor den passer, hvilken tilrettelegging som må til, om det trengs oppdatering – da må de to ha tid til å snakke sammen.

I undersøkelsen var mange opptatt av mangel på pauser:

– Ikke alle hadde tid lunsj hver dag, og enda færre hadde tid til en pustepause når det trengtes, sier Midtsundstad.

Hun synes tallene er litt urovekkende:

– Vi vet jo at det er viktig å ha rom til å hente seg inn igjen i en travel hverdag.

– Antallet eldre er ganske stabilt

Antallet pleiere på sykehus har økt slik:

• 37 000 i 2011
• 40 000 i 2019

Samtidig har andelen ansatte over 50 år gått ned. Nå utgjør de knapt en tredel.

– Det skyldes at flere yngre har kommet inn i yrket. Antallet eldre er ganske stabilt, sier Midtsundstad.

– Én av tre er eldre. Er det mye eller lite?

– Det er veldig forskjellig mellom bransjer, men sammenliknet med arbeidslivet ellers er andelen yngre høyere.

Mange eldre er spesialsykepleiere

Rapporten på over hundre sider er fullspekket av fakta som belyser seniorpleiernes verden.

Som at åtte av ti av seniorpleierne er sykepleiere. Og de er godt utdannet:

• Sju av ti av seniorsykepleierne har en spesialisering.
• Én av ti har en mastergrad, en master i kombinasjon med en spesialisering eller flere parallelle spesialiseringer.

– Har sykepleierne som bare har grunnutdanning ramlet av lasset?

– Jeg tolker det slik at det er vanlig for sykepleiere å spesialisere seg, sier Fafo-forskeren.

De fleste med spesialisering er intensivsykepleiere, psykiatriske sykepleiere, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere eller kreftsykepleiere.

Blant hjelpepleiere og helsefagarbeidere har én av fire videreutdanning, de fleste innen barsel og barnepleie eller psykisk helse.

Mest deltid blant helsefagarbeidere

• Fire av ti seniorer i pleieyrkene jobber redusert, ifølge Statistisk sentralbyrå.

De fleste av disse er hjelpepleiere og helsefagarbeidere uten videreutdanning, mens det er færrest blant sykepleiere.

Hovedgrunnen for å velge deltid er helseproblemer. De føler seg utslitt om de jobber mer. Heltid og turnusarbeid er for krevende for dem.

Over 30 prosent jobber natt

30 prosent av seniorene har nattevakter. Av disse har flesteparten tredelt turnus, men noen jobber kun natt.

Arbeid kun på dagtid er mest vanlig blant spesialsykepleiere. Det er minst vanlig blant hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning.

Syns arbeidet er givende

Ni av ti de yrkesaktive seniorpleierne synes at de har interessante og givende arbeidsoppgaver. Åtte av ti synes at de får den opplæringen og treningen de trenger.

De aller fleste føler seg verdsatt av nærmeste leder.

Og videre:

• Seks av ti føler også de har stor frihet i jobben.
• Sju av ti syns arbeidet er psykisk krevende.
• Fem av ti syns arbeidet er svært fysisk krevende.
• Åtte av ti mener de har for mye å gjøre.
• Halvparten syns de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de bør gjøres.
• En av fire opplever ofte situasjoner som grenser til det faglig uforsvarlige.

Det er altså mengden oppgaver og belastninger som er hovedproblemet for arbeidsmiljøet, konkluderer forskerne.

Ikke manglende lederkontakt, verdsetting, kompetanse og motivasjon.

Spesialsykepleierne har det mest interessant

Sykepleierne, hjelpepleierne og helsefagarbeiderne i undersøkelsen vurderer arbeidsmiljøet ganske likt.

Men det er flest spesialsykepleiere som mener de har interessante arbeidsoppgaver.

På den annen side er det flest hjelpepleiere og helsefagarbeidere som syns de har stor frihet i jobben og føler seg verdsatt av nærmeste leder.

Noen opplever arbeidet som fysisk tungt og at pårørende kan være en belastning. Det gjelder særlig hjelpepleiere og helsefagarbeidere.

Mangler ofte kolleger

Ofte er det ikke full bemanning på arbeidsplassen, ifølge pleierne i undersøkelsen.

Én av fire sier det skjer daglig, halvparten sier det skjer ukentlig.

Spesialsykepleiere opplever dette oftest, spesielt operasjonssykepleiere, intensivsykepleiere og jordmødre. En av tre av disse sier det skjer hver dag.

15 prosent av de spurte sier at de ukentlig må droppe matpausen. Noen sier det skjer på nesten hver vakt.

En av tre sier at de ikke kan ta seg pustepauser ved behov. Særlig gjelder det spesialsykepleiere og ansatte på avdelinger med døgndrift.

Vil ha mindre stress

Noen av informantene har søkt annet arbeid. Hva er grunnen? Slik har de svart:

• Arbeidssituasjonen og arbeidsbelastningene er hovedårsaken.
• Halvparten ønsker en mindre stressende jobb
• 15 prosent ønsker en fysisk lettere jobb
• 20 prosent vil bort fra turnusarbeid
• 15 prosent viser til generelt dårlig arbeidsmiljø.
• 25 prosent viser til manglende verdsetting.
• 10 prosent viste til helseproblemer.

Blir tilbudt ekstra fridager

Seniortiltaket flest får tilbud om, er ekstra fridager utover den ekstra ferieuken alle får fra de fyller 60 år.

Fritak for nattevakter er en vanlig form for tilrettelegging.

Andre tiltak som pleierne nevner:

• Selvvalgt turnus
• Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon
• Bytte av arbeidsoppgaver

Unge pensjonister

Sykepleiere er i gjennomsnitt 58 år når de pensjonerer seg. Tallet inkluderer de som går av med uførepensjon.