fbpx Nye nasjonale faglige råd for legemiddelbruk Hopp til hovedinnhold

Nye nasjonale faglige råd for legemiddelbruk

Helsedirektoratet har oppdatert de nasjonale faglige rådene for å samstemme og gjennomgå legemidler.

Torsdag la Helsedirektoratet frem oppdaterte retningslinjer med råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. 

Årlige målinger av pasientskader viser at legemiddelbehandling er et høyrisikoområde. Hver femte innleggelse i akuttmottak kan knyttes til legemiddelbruk, skriver Helsedirektoratet i en pressemelding.

Disse rammes

– Bruk av mange legemidler samtidig, øker faren for legemiddelskade. Dette rammer særlig personer med kroniske lidelser, eldre eller multisyke, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen. 

– Vi ser også at sjansen for at noe skal gå galt øker når mange er involverte i selve legemiddelbehandlingen, spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå. 

De gode metodene

Torgersen ser at det kan være utfordrende å optimalisere den enkeltes behandling. For at helsepersonell skal bidra til tryggere legemiddelbruk, mener han det må jobbes systematisk i alle deler av helse- og omsorgstjenesten og pasientene må involveres i hele forløpet.

Legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming er gode metoder i så måte, ifølge Helsedirektoratet.

Legemiddelgjennomgang er særlig viktig for visse pasientgrupper og situasjoner:

  • Eldre, multisyke pasienter og pasienter med mange legemidler, inkludert barn (spesielt innenfor barnehabilitering og psykisk helsevern).
  • Pasientgrupper med nedsatt evne til egenomsorg eller begrenset tilgang til helsetjenester. Blant annet pasienter i rus- og psykiatriomsorg (ROP), personer med utviklingshemming og personer i kriminalomsorg (fengsel).
  • Kompliserte legemiddelregimer.
  • Mistanke om terapisvikt eller manglende etterlevelse.
  • Bivirkninger eller uønskede interaksjoner.
  • Bruk av legemidler som krever tett oppfølging.
  • Nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
  • Mistanke om at avvikende prøvesvar kan skyldes legemiddelbehandling.
  • Fysisk eller kognitiv funksjonssvikt, inkludert falltendens.
  • Sykdommer med behov for dynamisk endring av legemidler og dosering.
  • Langvarig bruk av vanedannende legemidler.
  • Årskontroll av eldre og pasienter med kroniske sykdommer som bruker legemidler.
  • Innmelding i kommunale pleie- og omsorgstjeneste eller multidoseordningen.
  • Ved begrensede leveutsikter og eventuelt behov for palliativ behandling.

Videre står det i de oppdaterte nasjonale retningslinjene:

Legemiddelsamstemming

Bør gjennomføres:

  • Når lege eller institusjon overtar behandlingsansvar for en pasient.
  • Ved oppstart av vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering fra kommunen.
  • Før legemiddelgjennomgang.
  • Ved mistanke om manglende etterlevelse eller andre utfordringer med legemiddelbehandlingen.
  • Før opprettelse av Pasientens legemiddelliste (PLL).

Legemiddelgjennomgang

Bør gjennomføres:

  • Regelmessig for alle med risiko for legemiddelrelaterte problemer.
  • Når legemiddelsamstemming eller samtale med pasient avdekker at faktisk legemiddelbruk avviker fra rekvirert behandling.

Pasienten selv eller pårørende kan ta initiativ til å be om legemiddelgjennomgang hos den legen eller institusjonen som har behandlingsansvar. Dette er de generelle rådene, i tillegg fins det egne råd for ulike institusjoner.

Siden de faglige rådene bygger på tidligere Veileder for legemiddelgjennomgang og tiltakspakker fra I trygge hender 24/7, er det ikke inkludert nye krav til utføring av metodene.

Ny struktur

– Vi har kommet med noen spesifiseringer og ny struktur som tydeliggjør hvordan metodene skal gjennomføres og hvordan det bør legges til rette for gjennomføring, sier seniorrådgiver Kirsti Bjerke Sæthre i Helsedirektoratet på direktoratets hjemmesider.

– Vi vet at systematisk arbeid med legemidler tar tid, spesielt i starten når helsepersonell skal læres opp. Men dette er en viktig investering for å øke kvaliteten i legemiddelbehandlingen, sier Sæthre.

Aktiv bruk av rådene vil spare tid

– Ved å aktivt og systematisk bruke metodene i de nasjonale rådene vil en spare tid på sikt, fordi metodene da blir brukt i det daglige arbeidet. Dermed vil det bli mindre å rydde opp i ved for eksempel en årlig legemiddelgjennomgang i sykehjem og hos fastlege, sier Sæthre.

0 Kommentarer