fbpx ​​​​​​​ – Ufaglærte stepper inn for manglende sykepleiere Hopp til hovedinnhold

​​​​​​​ – Ufaglærte stepper inn for manglende sykepleiere

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
FÅR HØRE HISTORIER: Lill Sverresdatter har fått meldinger fra fortvilte sykepleiere i sommer. Les hva som skjedde da hjemmesykepleieren lot assistenten gjøre pleieoppgaver.  Foto: Marit Fonn

Planlagte vakter mangler ofte en sykepleier. – Slik har det vært over år, men vi ser en forverring i tallene, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

En av fem vakter i kommunehelsetjenesten er uten sykepleier til stede, selv om det er planlagt for det.

Dette er tall Norsk Sykepleierforbund (NSF) har kommet frem til via sine tillitsvalgte.

De tillitsvalgte har sett på turnus på over tusen arbeidsplasser i kommunene for utvalgte uker, som er utenom ferier.

– Vi har hatt egne undersøkelser som viser forskjellen på planlagt og faktisk bemanning i mange år, forteller Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF.

Funnene om forskjellene kommer frem i en ny rapport (se oppsummering nede i saken).

– Planlegger ofte et minimum

NSF-lederen understreker at planlagt bemanning egentlig er en bemanningsnorm:

– Det er en slags bemanningsnorm for den institusjonen eller den avdelingen. Man tenker at denne bemanningen må man ha for å ivareta kvaliteten i tjenesten og pasientsikkerheten. Ofte er det et minimum av vakter som planlegges, og det tas ikke høyde for ferie, svangerskapspermisjoner eller kriseberedskap, sier hun.

– Ufaglærte stepper inn

Grunnene til at vaktene ikke er dekket kan derfor være ferie, sykefravær og svangerskapsfravær. Eller fordi man ikke får fatt i sykepleiere. Altså ubesatte stillinger.

– Hvem fyller hullene i turnusen da? Det viser seg at man ikke alltid får fatt i helsefagarbeidere heller. Da er det assistenter, altså ufaglærte helt uten formell helseutdanning, som stepper inn for sykepleiere, sier Larsen.

Dermed blir ikke kravene til kvalitet og pasientsikkerhet fylt.

– Slik har det vært over år, men vi ser en forverring i tallene, sier hun.

– Vi vet ikke hvem disse ufaglærte er. Men det kan være en ungdom på 17 år, eller en som min slektning, som har jobbet som assistent i 40 år.

Får meldinger fra fortvilte sykepleiere

Larsen forteller at hun i sommer daglig har fått meldinger fra fortvilte sykepleiere.

– De skriver om dødsfall og andre alvorlige hendelser som kunne vært unngått hvis det hadde vært nok folk på jobb, eller folk med utdanning innen helsefag. Der det burde vært en sykepleier, har det i stedet vært en ungdom eller andre uten helseutdanning.

– Ufaglærte fyller kjempealvorlige hull. Men er pasienten de går til stabil eller ustabil? Og hvordan kan en ufaglært fange opp forverring?

Assistenten forsto ikke symptomene

Hun har fått lov til å gjengi et eksempel fra en hjemmesykepleier:

Oppgaven hos en pasient var å hjelpe med støttestrømper. Sykepleieren, som var alene i området, satte en assistent til oppgaven.

Men pasienten utviklet symptomer på alvorlig sykdom og ble mer og mer forvirret. Assistenten, som ikke kjente pasienten fra før, reagerte ikke. Assistenten trodde det var sånn pasienten var. Etter noen dager fant pårørende pasienten på golvet med hjerneblødning.

– Hadde det vært andre på jobb som forsto symptombildet, kunne pasienten blitt reddet. Nå ble en stabil person en pleiepasient, sier Larsen.

NSF-lederen påpeker at det er synd på pasienten, men også synd på assistenten, som ikke hadde kompetanse til å vurdere det som skjedde.

– Sommer betyr kjemperisiko

– Og det var verken tid eller struktur for at assistenten kunne ha snakket om pasienten med noen med riktig kompetanse.

Assistenten selv konkluderte: «Jeg skal aldri jobbe i helsetjenesten.»

– Sommer betyr kjemperisiko. Pluss andre vakter som ikke er dekket av sykepleiere. Dette er dagens situasjon. Fem år frem – hva da? Med tanke på den alvorlige mangelen på sykepleiere?

Skal debattere kriseberedskap i Arendal

Sykepleiermangel og kriseberedskap er tema 16. august i en debatt arrangert av Sykepleierforbundet i Arendalsuka.

«På vakt for Norge – er vi rustet for neste krise?» er overskriften på debatten.

– Hypotesen vår er at mangelen på sykepleiere har økt, og at den er størst i områder som Nord-Norge, Innlandet og Møre og Romsdal. Dette er informasjon vi har etter å ha snakket med våre tillitsvalgte, sier Lill Sverresdatter Larsen.

(Saken fortsetter under fylkesoversikten.)

Sykepleiermangelen rammer hardest i rurale områder:

– Geografi, sentralisering og størrelse på kommunene kan gi utslag for bemanningen. Særlig i de nevnte områdene klarer man ikke å ha den bemanningen pasientene trenger. Det er et samfunnsproblem og svikt i beredskapen.

I tillegg innebærer befolkningsutviklingen et økende behov for sykepleiere overalt.

– Folk flytter når helsetjenestene bygges ned

– Alt dette innebærer en beredskapsfare for oss som samfunn. Hvordan kan vi sikre beredskap ved kriser? sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun viser til samfunnssikkerhetskonferansen i juni der forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok. Der snakket han om hvordan det sivile samfunnet, inkludert helsevesenet, og Forsvaret er gjensidig avhengig av hverandre.

– Det bekymrer meg at vi ser at det er mindre tilgjengelig sivil infrastruktur der det er mest strategisk viktig for Forsvaret å være til stede, sa forsvarssjefen.

Larsen påpeker at også helsetjenestene bygges ned:

– Da flytter folk. Men Forsvaret, og vi som land, er avhengig av at det bor folk i eksempelvis Troms og Finnmark.

Foreslår et løft for distriktene

NSF-lederen lurer på hva regjeringen og Stortinget vil gjøre med beredskapsutfordringene sykepleiermangelen gir.

– Vi har våre tall, men det fins ingen nasjonal oversikt. Men bør ikke myndighetene ha et faktagrunnlag over mangelen på helsepersonell?

Larsen mener at Stortinget bør engasjere seg mer i helseberedskapen.

– Hvilke potensielle kriser tenker du på?

– Krig. Nye pandemier. Antibiotikaresistens. Klimaendringer med medfølgende flyktningstrømmer.

Hun minner om flyktningene som kom syklende over grensen i Nord-Norge i 2015.

– Mangelen på sykepleiere betyr at pasientsikkerheten er alvorlig truet. Og kriseberedskapen er ikke på plass. Stortinget kan handle raskt. Vi foreslår et løft for distriktene.

Larsen viser til at i Finnmark og Nord-Troms er det egne vilkår for å tiltrekke seg leger og lærere.

– Men ikke for sykepleiere.

– Ufaglærte kan jobbe som frivillige

Lill Sverresdatter Larsen mener at siden sykepleiermangelen er så prekær, bør flere departementer involveres for å komme frem til straksløsninger.

– Men behov for ufaglærte i helsevesenet vil man vel alltid ha?

– Vil man? Til hva i så fall? parerer Larsen.

– Hvem skal ellers dekke hullene, slik prognosene ser ut?

– De som har vært assistenter i årevis burde heller fått tilbud om utdanning, mener Larsen.

– For hva gjør en ufaglært når pasienten er alvorlig syk? Pasienter på sykehjem har i dag snitt sju diagnoser. De er der i to år. Da jeg var 17 og pleiemedhjelper, kom pasientene med koffert og var innlagt i ti år.

Men ufaglærte kan gjerne jobbe som frivillige, syns hun.

– I Balsfjord kan du fra du er 14 år jobbe i helsetjenesten. De kan ikke settes til sykepleieoppgaver. Men de kan rydde, gjøre forefallende arbeid, spille spill. Eller som sønnen min gjorde, spille piano for pasientene. Men de kan ikke ha ansvar for forebygging, monitorering eller pleie av syke, sier NSF-lederen.

Har oppsummert funnene i en rapport

NSFs data om bemanning kommer fra drøyt 1 000 tjenestesteder i kommunehelsetjenesten, og viser altså avviket mellom planlagt og faktisk bemanning i sektoren.

Oslo Economics har fått tallene og konkluderer i en rapport:

  • Den faktiske sykepleierbemanningen er lavere enn den planlagte.
  • Sykepleierne erstattes i stor grad av ufaglærte assistenter. Det blir også helsefagarbeidere.
  • Avviket mellom planlagt og faktisk sykepleierbemanning ser ut til å ha økt noe fra 2018 frem til 2022: Fra 18,3 prosent til 19,6 prosent.
  • Avviket er størst på dag- og kveldstid i ukedagene (henholdsvis 24 og 22 prosent).
  • Avviket er mindre i helg og på nattetid i ukedagene (henholdsvis 10 og 7 prosent).
  • Sykepleiernes andel av den faktiske bemanningen er størst på nattetid (35 prosent). I helgene er andelen 23 prosent.
  • Innlandet er fylket med størst avvik mellom planlagt og faktisk sykepleierbemanning. Agder har lavest avvik.

Oslo Economics presiserer at det ikke har vært mulig å vurdere kvaliteten eller representativiteten på dataene NSF har samlet inn.

Om debatten i Arendalsuka

Bakgrunn for debatten i Arendal 16. august:

  • Folk skal kunne bo over hele landet og få den helsehjelpen de trenger.
  • Helsevesenet skal også kunne gi nødvendig helsehjelp i kriser og krig.
  • Godt trente og nok helsearbeidere er en del av beredskapen.
  • Norsk Sykepleierforbund ønsker å debattere Norges helseberedskap.
  • Arrangementet begynner klokken 8.30.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.