fbpx Pseudomonas aeruginosa vurdert som sterkt medvirkende årsak til 8 dødsfall Hopp til hovedinnhold

Bakterieutbruddet: Pseudomonas aeruginosa vurdert som sterkt medvirkende årsak til 8 dødsfall

Bildet viser en pakke med vaskekluter.
SMITTE I KLUTER: Pseudomonas aeruginosa ble påvist i engangs vaskekluter fra produsenten Vernacare. Disse er nå trukket fra markedet. Foto: Oslo universitetssykehus/NTB

– At kosmetiske produkter brukt på sårbare pasienter fører til sykdom og død, er kjempealvorlig, sier overlege Bjørn Iversen i FHI.

388 pasienter er smittet i det som Folkehelseinstituttet (FHI) mener er det største dokumenterte utbruddet i sykehus både nasjonalt og internasjonalt.

Blant de 388 tilfellene er det rapportert 56 dødsfall. Foreløpige rapporter viser at infeksjon med Pseudomonas er vurdert som sterkt medvirkende til død i 8 av dødsfallene. Det kommer frem i en ny rapport fra FHI.

Her kommer det også frem at Norsk pasientskadeerstatning har fått seks klagesaker i forbindelse med utbruddet. I to av disse sakene er smitten det eneste forholdet som er påklaget. I de fire andre er smitten ett av flere forhold, og ser ut til å ha mindre betydning.

– Kunne gått under radaren

Bakterien er påvist i en type engangs vaskekluter fra produsenten Vernacare i England. Disse ble trukket fra markedet i mars.

Siden smittekilden er fjernet og med det en nedgang i antall smittetilfeller, anser FHI utbruddet som over. Men de ser med stort alvor på at det inntraff.

– At kosmetiske produkter som er brukt på sårbare pasienter fører til sykdom og død, er kjempealvorlig, sier overlege Bjørn Iversen i FHI.

Han sier også at utbruddet kunne gått under radaren i lang tid, hvis det ikke hadde vært for en oppmerksom infeksjonslege ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Hun reagerte på at tre inneliggende pasienter på intensiv alle fikk sepsis som var forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. Ved helgenomsekvensering ble det avdekket at bakterien hos alle tre var av samme stamme. Denne stammen var ikke beskrevet tidligere.

Det ble satt i gang en omfattende etterforskning.

I mars fant overlege Egil Lingaas på Oslo universitetssykehus bakteriestammen i vaskeklutene. Disse klutene var i bruk i helsevesenet over hele landet.

Utbruddet omfatter 40 sykehus. Ifølge FHI kan det også komme flere tilfeller, fordi sykdom kan oppstå flere måneder etter at man er smittet.

Bildet viser Line Nateland, André Ingebrigtsen og Egil Lingaas.
DE PÅVISTE BAKTERIEN: Line Nateland, André Ingebrigtsen og Egil Lingaas ved Avdeling for smittevern på Oslo universitetssykehus. Foto: Anders Bayer/OUS

– Må gå gjennom prosedyrer

Bjørn Iversen sier det nå er viktig å gå gjennom prosedyrer og anbefalinger for hva slags utstyr som skal brukes til de mest sårbare pasientene.

Klutene som var årsak til utbruddet er et ikke-sterilt kosmetisk produkt, og ikke pålagt å følge standard for medisinsk utstyr og legemidler. Men det skal likevel ikke være bakterier av typen Pseudomonas i slike produkter.

Talsperson for produsenten, Rachel Downham, har tidligere overfor Sykepleien understreket at deres produkter må gjennom robuste testprosedyrer, i tråd med internasjonale standarder, før de frigis.

Ifølge Bjørn Iversen i FHI er det et arbeid å gjøre knyttet til oppklaringen av et slikt utbrudd.

– En viktig lærdom av dette, er at vi ikke har laboratorier som er akkreditert for å teste blant annet utstyr for bakterier.

Dette er noe FHI mener nå må på plass.

Pseudomonas aeruginosa
  • Gir sjelden sykdom hos friske, men kan gi alvorlig sykdom hos intensivpasienter og de med svekket immunforsvar.
  • Trives i fuktig miljø.
  • Kan overføres både ved direkte og indirekte kontaktsmitte.
  • I sykehus kan bakterien finnes i for eksempel vaskeservanter, vannkraner, vannkolber, katetre og teknisk utstyr som respiratorer.
  • Legemidler som øyedråper kan også forurenses av bakterien. 

Kilde: Folkehelseinstituttet

Utbruddet med Pseudomonas aeruginosa
  • I november 2021 reagerte klinikere på at tre pasienter på Universitetssykehuset i Nord-Norge fikk blodbaneinfeksjon med Pseudomonas aeruginosa.
  • Ved hjelp av helgenomsekvensering ble det oppdaget samme bakteriestamme hos alle tre. Denne bakteriestammen var ikke tidligere beskrevet i Norge eller andre land.
  • Det ble satt i gang jakt på smittekilden. En utbruddsgruppe med fagpersonell fra alle fire helseregioner ble opprettet, koordinert av Folkehelseinstituttet.
  • Fredag 18. mars oppdaget teamet til smittevernoverlege Egil Lingaas på Oslo universitetssykehus bakterien i en engangs vaskeklut.
  • Bakterien oppdages i ytterligere åtte kluter, alle fra samme batch.
  • Mandag 28. mars ble Pseudomonas aeruginosa oppdaget i en klut fra en pakke i en annen batch. Det er ennå ikke klarlagt om bakteriestammen er den samme som i utbruddet.
  • Tirsdag 29. mars bekrefter Ahus og Sykehuset Østfold Kalnes at bakterien er funnet også her. På Sykehuset Østfold Kalnes i samme batch som på OUS, på Ahus i flere batcher, blant andre den samme som på OUS.
  • Lørdag 9. april fraråder Mattilsynet bruk av alle produkter av typen Oasis fra Vernacare. Grunnen er at importør og produsent ikke har god nok oversikt over hvilke produkter som potensielt kan være forurenset.
  • 14 april trakk produsenten produktene både i Norge og internasjonalt.
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.