fbpx Forsvarte doktorgrad: Fant god læringseffekt av gjentatt simuleringstrening Hopp til hovedinnhold

Fant god læringseffekt av gjentatt simuleringstrening

Alette Heggernes Svellingen
DISPUTERT: 5. april forsvarte Alette H. Svellingsen sin doktorgradsavhandling om simuleringstrening for sykepleiestudenter. Foto: Geir Johannessen, VID vitenskapelige høgskole

– Jeg har tidligere erfart at studenter har utbytte av simuleringstrening, men et spørsmål var hvilken effekt det har over tid og hvor mye vi skulle bruke det, sier Alette H. Svellingen. Denne uken forsvarte hun sin doktorgradsavhandling om tematikken.

Simulering har blitt en vesentlig og integrert del av sykepleierutdanningen her i landet, og mer vil det antakelig bli.

I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 heter det seg nemlig at simuleringstrening skal tas mer i bruk, og 26. januar i år ble InterRegSim, et nasjonalt nettverk for deling av metoder og utvikling av simuleringsopplegg, åpnet.

Det varierer derimot hvor mye og hvordan slike pedagogiske metoder blir benyttet, og mye er fortsatt uvisst når det gjelder effekten av ulike tilnærminger.

Dette var kunnskapshull høyskolelektor og sykepleier Alette H. Svellingen ønsket å bidra til å fylle, og onsdag 5. april forsvarte hun sin doktorgradsavhandling «Simuleringsbasert utdanning; effekt av gjentakende simulering i sykepleierutdanningen» ved VID vitenskapelige høgskole campus Bergen.

Store variasjoner

– Jeg var nysgjerrig på hva som er passe mengde simulering i utdanningsløpet, effekten av gjentakelse og også hvor mye simulering brukes rundt om i sykepleierutdanningene. Her viser det seg å være store variasjoner, forteller den nyslåtte doktoren til Sykepleien.

– Noen studiesteder har kun enkeltdager med simulering, mens andre har gjentakelser strukket ut over uker, måneder og år av studieforløpet.

Tidligere er det gjort mye forskning på effekten av enkeltstående simuleringsopplegg, men få har sett på betydningen av å delta på simulering flere ganger over tid

Alette H. Svellingsen

Avhandlingen til Svellingen består av to delstudier. Den første er en systematisk litteraturstudie som dokumenterer hvordan bruk av gjentakende simulering i sykepleierutdanningen gir studentene en positiv effekt i form av kunnskap, kritisk tenkning, prestasjon, klinisk vurdering og selvsikkerhet.

Den andre delstudien er en randomisert, kontrollert studie som undersøker studentenes læringsresultater etter gjentakende simulering gjennom et treårig bachelorstudium.

– Tidligere er det gjort mye forskning på effekten av enkeltstående simuleringsopplegg, men få har sett på betydningen av å delta på simulering flere ganger over tid, forteller Svellingen.

Ser sammenhenger

– Hva mener du er det viktigste funnet i din avhandling?

– At gjentakende simulering bidrar til økt kompetanse. Studentene tar med seg en erfaring fra tidligere simulering inn i nåværende simulering. Gjentakende simulering gir dem et potensial til å se sammenhenger de tar med inn i klinisk praksis.

De går ikke inn og måler blodtrykket til en pasient fordi praksisveileder ber dem, men må selv skjønne hvorfor

Alette H. Svellingen

Svellingen understreker at simulering selvsagt aldri kan fullt ut erstatte klinisk praksis for studentene, men at det kan utfylle og hjelpe dem å se sammenhenger i en kontrollert og sikker setting.

– Studentene blir utfordret til å selv måtte gjøre observasjoner, vurderinger, foreta prioriteringer og iverksette tiltak. De befinner seg utenfor komfortsonen, men i trygge rammer. Ved å gjøre dette flere ganger, utvider man perspektivet til studentene. De går ikke inn og måler blodtrykket til en pasient fordi praksisveileder ber dem, men må selv skjønne hvorfor.

– Hvilke konsekvenser mener du dine funn bør kunne få?

– Jeg tenker mange studiesteder med fordel kan øke bruken av simuleringstrening, men jeg konkluderer ikke med noen optimal dosering. Simulering bør uansett ikke være en engangshendelse, men noe man gjør gjentatte ganger gjennom studietiden.

– Studentene trenger som sagt klinisk praksis, men når vi vet at kvaliteten og tilgangen på praksisplasser varierer, blir det desto viktigere å se hvordan man kan få best mulig læringsutbytte av simuleringstrening

Les også:

Under halvparten har rutiner for å ivareta barn som er pårørende

Barn gjemmer tegning bak ryggen ved fars sykeseng.
SYKEBESØK: Ikke alle barn med syke foreldre eller søsken får den oppfølgingen de har krav på. For eksempel oppgir kun 2 av 3 sykehusansatte sykepleiere at deres nåværende arbeidsplass har barneansvarlig personell, slik loven krever. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Bare vel 4 av 10 sykepleiere oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for å ivareta barn som er pårørende, viser Sykepleiens ferske undersøkelse.

«Det er ingen strukturert eller avklart rutine for oppfølging av barn som pårørende, og det er tilfeldig hvor mye den enkelte sykepleier kan om lovverk og anbefalinger.»

Det skriver en sykehusansatt sykepleier i en fersk spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om hvordan barn som er pårørende ivaretas i norsk helsevesen.

Jeg ser ofte at rutiner rundt ivaretakelse av barn som pårørende er altfor dårlig. Informasjon om retningslinjer når ut til et fåtall av ansatte, og få vet hva som skal gjøres dersom pasienter har barn under 18 år.

Anonym sykepleier

Undersøkelsen ble gjennomført i januar i 2022 og ble sendt ut til 10 000 tilfeldige medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.

Pensjonister, studenter og de som har ikke-pasientnære jobber, ble silt ut. Dermed har cirka­ 1600 sykepleiere svart på spørsmålene fra Sykepleien. De har jobber innen psykisk helse og rus, skolehelse­tjeneste eller helse­stasjon, sykehus, hjemmetjeneste og sykehjem.

Under halvparten av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for ivaretakelse av barn som pårørende.

De som i størst grad oppgir å ha slike rutiner­ og retningslinjer, er i denne undersøkelsen ­sykepleiere ansatt innen psykisk helsevern og rusomsorg. Fra denne gruppen har 176 ­besvart spørsmålet.

Sykehusansatte utgjør den største gruppen respondenter i undersøkelsen. 60 prosent­ av disse oppgir å ha rutiner og retningslinjer for ivaretakelse­ av barn som pårørende.

Andelen innen eldreomsorgen er naturlig nok langt lavere, siden de færreste i denne pasientgruppen har egne barn under 18 år.

Det kan også være verdt å bemerke at forholdsmessig mange sykepleiere i hjemmetjenesten ikke kjenner til om deres arbeidsplass har slike rutiner eller ikke. 41 prosent av de 210 respondentene fra hjemmetjenesten svarer «vet ikke» på dette spørsmålet, mens for hele undersøkelsen er denne andelen 21,8 prosent. 


Om undersøkelsen
  • Spørreundersøkelse ble gjennomført mellom 25. og 31. januar 2022 ved hjelp av det digitale verktøyet Enalyzer. 
  • 10 000 tilfeldige personer oppført i Norsk Sykepleieforbunds medlemsregister ble invitert til å delta i undersøkelsen. Studenter og pensjonister ble ikke inkludert i utvalget.
  • Totalt 2067 personer påbegynte undersøkelsen. Respondenter som oppga at de jobber primært i universitet/høyskole, utenfor helsevesenet eller ikke er i jobb for tiden, ble ekskludert fra undersøkelsen. Det samme ble respondenter som oppga at deres arbeidsplass aldri har pasienter eller brukere med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dermed endte cirka 1600 opp med å besvare.
  • Besvarelsene var anonyme, men noen valgte å identifisere seg i et fritekstfelt.
  • I presentasjonen og diagrammer har vi enkelte steder delt opp svarene slik at antall respondenter i enkelte grupper blir relativt få, og feilmarginene dermed større. Antall respondenter (n) for enkeltgrupper er oppgitt under de enkelte diagrammene.

Under halvparten har fått informasjon

Et mindretall av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de selv har fått informasjon om eller opplæring i ivaretakelse av barn som pårørende.

Om vi også her ser på kun sykehusansatte, svarer rundt 6 av 10 av de har fått slik opplæring eller informasjon på sin nåværende arbeidsplass. Igjen er det sykepleiere innen psykisk helsevern og rusomsorg som kommer best ut.


Vet det er et skjema jeg skal fylle ut, men har ikke fått opplæring i hvordan

Anonym sykepleier

Variasjonen er stor når det gjelder hva slags opplæring som er gitt. Dette kommer frem i fritekstsvar fra undersøkelsen.

Mens noen forteller om egne fagdager, kurs og innarbeidede rutiner, har andre kun fått beskjed om å fylle ut et skjema eller de har måttet finne frem til informasjon på egen hånd via intranett og andre kilder.


Varierende kunnskapsnivå

Rundt 44 prosent svarer at de kjenner godt eller svært godt til helsepersonells lovpålagte plikter når det gjelder å ivareta mindreårige barn som er pårørende.

Slike plikter er blant annet beskrevet i helsepersonellovens paragraf 10 a, der det fastslås at helsepersonell skal «bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade».


Pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter er mer detaljert beskrevet i pårørendeveilederen som Helsedirektoratet første gang publiserte i 2017. Denne veilederen har også et eget kapittel viet ivaretakelse av barn som pårørende.

Over halvparten av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de ikke har lest i denne veilederen, og hver fjerde har ikke engang hørt om den.

Kunnskapen om veilederen er ifølge undersøkelsen størst blant sykepleiere innen psykisk helsevern og rusomsorg.



Informasjon og opplæring viktigst

Ifølge spesialisthelsetjenestelovens paragraf 3–7 a skal alle helseinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten ha barneansvarlig personell med ansvar for å «fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende».

I undersøkelsen svarer derimot kun 2 av 3 sykehusansatte sykepleiere at deres nåværende arbeidsplass har slikt barneansvarlig personell.


Jeg har fått til svar at vi har barneansvarlig i avdelingen, men ingen vet hvem dette er eller hvordan vedkommende jobber med barn som pårørende

Anonym sykepleier

På spørsmål om hvilke oppgaver slikt barneansvarlig personell utførte hos dem, er det aller flest som krysser av for at de bidrar til at enheten følger prosedyrer og retningslinjer.

Mange oppgir også at barneansvarlig personell veileder kolleger om hvordan barn som pårørende kan ivaretas.


På spørsmål om hvilke tre faktorer sykepleierne mener er aller viktigst for å sikre god ivaretakelse av barn som pårørende, er det aller flest som huker av for «informasjon og opplæring av ansatte».

På andre plass kommer «interne rutiner og retningslinjer», mens langt færre mener ledelsens satsing eller lovpålagte rettigheter er det mest avgjørende i denne sammenhengen.


Jeg skulle ønske at det var mer opplæring rundt dette, da det er et svært viktig tema

Anonym sykepleier

Den tidligere nevnte pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet beskriver en rekke tiltak som skal utføres når barn er pårørende.

Tiltakene som ifølge undersøkelsen oftest blir utført, er å avklare omsorgssituasjonen og barnets behov for informasjon og oppfølging.

Relativt mange oppgir også at det på deres arbeidsplass blir tilrettelagt for at barnet kan komme på besøk på institusjonen og at det blir tilbudt samtaler ved behov.


Ikke relevant for alle

Alt i alt er det 4 av 10 sykepleiere som mener barn som pårørende ble godt eller svært godt ivaretatt på deres arbeidsplass.

Det er også en relativt stor gruppe respondenter, nærmere 2 av 10, som mener spørsmålet ikke er relevant for dem. Dette gjelder i stor grad sykepleiere ansatt på sykehjem, bo og rehabiliteringssentre samt, i noe mindre grad, hjemmetjenesten.

I min avdeling ser vi sjelden barn, fordi de ikke blir invitert.

Fra fritekstfeltet i Sykepleien undersøkelse

Ikke så relevant for min del, det er ikke mange pasienter med barn som pårørende i hjemmetjenesten der jeg jobber

Fra fritekstfeltet i Sykepleien undersøkelse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.