fbpx Barn og unge må vente lenger på psykisk helsehjelp Hopp til hovedinnhold

Barn og unge må vente lenger på psykisk helsehjelp

Flere unge har fått psykisk helsehjelp i år enn i fjor, men de må vente lenger på den.

Helsedirektoratet la nylig frem oppdaterte tall for ventetider og aktivitet i spesialisthelsetjenesten basert på data fra Norsk pasientregister.

Tallene viser at på somatiske sykehus har flere i år fått helsehjelp og ventetiden har gått ned sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Det kan se ut til at man nå for alvor merker ettervirkningene av nedstenging under pandemien
Espen Gade Rolland, leder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus

Også innen psykisk helsevern fikk flere pasienter hjelp, men på dette feltet har ventetid og andel fristbrudd økt.



Ettervirkninger av nedstenging

– Det kan se ut til at man nå for alvor merker ettervirkningene av nedstenging under pandemien.

Det sier Espen Gade Rolland, som er leder i NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR).

– Når man bortprioriterer viktig psykisk helsehjelp, så får det konsekvenser. Dette er noe vi i NSF-SPoR har vært opptatt av og bekymret for.

– Hva mener du er det viktigste tiltaket for å snu tendensen?

– Tilgangen til rask psykisk helsehjelp må styrkes, særlig i kommunene, og den nye regjeringens løfter om ikke å bygge ned døgnplasser, må følges opp, sier Rolland.

– Vi ser at innleggelsestiden går ned, men innenfor vårt fagområdet er ikke dette nødvendigvis en god indikator, siden relasjoner er fundamentet for god hjelp.

Barn venter lenger

Det er spesielt barn og unge som i år har måttet vente ekstra lenge på psykisk helsehjelp sammenliknet med fjoråret.

I denne pasientgruppen har ventetiden for avviklede, det vil si for pasienter som har fått igangsatt helsehjelp, økt med drøyt 15 prosent, fra 46 til 53 dager.

Innen psykisk helsevern for voksne er tilsvarende økning på rundt 7 prosent, fra 44 til 47 dager.

Andelen registrerte fristbrudd har også økt betydelig innen psykisk helsevern for barn og unge, mens pilene peker nedover for alle andre sektorer.

Tallene for ventetider gjelder for perioden mai–august mens aktivitetstallene gjelder for januar–august.

Flere får hjelp

Samtidig som ventetiden innen psykisk helsevern har økt, har også antallet pasienter som har fått hjelp økt for alle aldersgrupper.

I årets første åtte måneder fikk nesten 55 000 barn og unge helsehjelp i psykisk helsevern, følge Helsedirektoratets tall. Dette tilsvarer en økning på rundt 16 prosent sammenliknet med samme periode året før.

Økningen gjelder for alle de fire helseregionene, mens virksomheten knyttet til private institusjoner har gått noe ned.

– Det vurderes at økning i ventetid kan forklares med vekst i antall pasienter under pandemien, skriver avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Torunn Janbu, i en e-post til Sykepleien.

I oppdragsdokumentet fra HOD til de regionale helseforetakene ble målsettingen for gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse for barn og unge endret fra 40 dager i 2019 til under 35 dager innen 2021.

– Hvordan forholder Helsedirektoratet seg til denne målsettingen i dag?

– Helsedirektoratet følger utviklingen i antall pasienter, ventetid og aktivitet nøye og har dialog med HOD om utviklingstrekk og behov i tjenesten.

Stor pågang

Avdelingsdirektøren viser ellers til Helsedirektoratets innspill til Bufdirs statusrapport for utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19 pandemien [pdf, ss 36–38].

Basert på tilbakemeldinger fra ulike helseforetak påpeker direktoratet her at det har vært tilnærmet normal drift innen psykisk helsevern for barn og unge, men skriver også følgende: 

  • Flere henvises med alvorlige tilstander (depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatolog i).
  • Fortsatt stor pågang av spiseforstyrrelser og behov for innleggelser.
  • Økning av henvisninger av barn og ungdom som mistenker at de har ADHD fordi de har slitt med å konsentrasjon og uro i skolearbeidet under pandemi.
  • Redusert ambulant virksomhet flere steder, samt observasjoner i barnehager og skoler.
  • Stor pågang på døgnenheter, noe overbelegg og økt ventetid.
  • Tidligere elektive innleggelser må nå håndteres poliklinisk/ambulant pga. manglende kapasitet på sengeposter.

I Helsedirektoratets innspill til rapporten omtales også flere utfordringer for tjenestetilbudet som følge av mangel på personell og smittevernrestriksjoner.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse