fbpx Helse Vest: Flere sykepleiere blir i sykehusjobben Hopp til hovedinnhold

Helse Vest: Flere sykepleiere blir i sykehusjobben

HELSE: Dagens helse-nyheter oppsummert. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Torsdagens helse-nyheter. Saken oppdateres.

Da Helse Vest kartla frafallet blant helsepersonell på sykehusene, viste det seg at det i flere år er blitt færre sykepleiere som slutter. (Publisert 08:29)

Funnet overrasker organisasjonsdirektør Hilde Christiansen, som ledet prosjektet, skriver Bergens Tidende.

– Bildet vi ser stemmer dårlig med påstanden om at sykepleiere slutter oftere nå enn tidligere. Vi finner ikke det, selv etter to krevende år med pandemi, sier Christiansen.

Riktignok var det en oppgang i 2021, men frafallet var likevel ikke høyere enn to år tidligere. Helseregionen har sett på perioden fra 2015 og frem til i fjor. Det første året valgte 6,6 prosent av sykepleierne å forlate sykehuset de jobbet på. Seks år senere var andelen 5,7 prosent.

Christiansen sier kunnskapen fra rapporten bør brukes i de enkelte fagmiljøene til å sikre rett kapasitet, kompetanse og bemanning for fremtiden.

Hun er spesielt opptatt av frafallet blant dem med fire til sju års ansiennitet.

– Dette er medarbeidere med verdifull erfaring som er i den alderen at de må kombinere jobben med små barn. Da må vi spørre oss om vi kan gjøre noe med vaktordninger og arbeidstid. Alle trenger for eksempel ikke starte klokken sju om morgenen på dagvakt, sier hun.

Fortsatt går halvparten av koronasyke barn og voksne til legen (Publisert 11:18)

Stadig færre koronasyke oppsøker helsehjelp, men fortsatt går halvparten av smittede barn og voksne til legen med korona-relaterte plager.

I starten av pandemien oppsøkte over fire av fem koronasmittede lege innen 30 dager. Under omikronbølgen gjorde tre av fem smittede det samme, viser en FHI-studie.

For personer under 68 år oppsøkte halvparten lege ved omikronsmitte.

– De som oppsøkte primærhelsetjenesten med covid-19 det første året, hadde i snitt tre–fire besøk hver. I de to siste bølgene har snittet vært på ett til to besøk, sier studieforfatter Fredrik Methi.

Enda større nedgang har det vært i antall innleggelser. Mens fem prosent av koronasmittede ble innlagt det første året, ble kun en halv prosent innlagt under omikronbølgen.

For personer over 68 år er nedgangen i legebesøk ikke like markant. Imidlertid har denne gruppen hatt en stor nedgang i antall innleggelser.

Studien undersøkte personer som oppsøkte lege eller legevakt innen 30 dager etter positiv PCR-test

Ukrainas tuberkuloseprogram har kollapset (Publisert 08:36)

Krigen i Ukraina har satt en bråstopp for landets program mot tuberkulose. Helsepersonell frykter konsekvensen blir økende forekomst av den farlige sykdommen.

Før pandemien var tuberkulose den mest smittsomme og dødelige sykdommen i verden. Til tross for at sykdommen kan diagnostiseres og normalt lett behandles, tar sykdommen årlig livet av 1,5 millioner mennesker på verdensbasis og smitter over 10 millioner, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ukraina har i mange år slitt med høy forekomst av tuberkulose. Landet registrerte før krigen rundt 30.000 nye tilfeller i året og hadde også en av verdens høyeste forekomster av medikamentresistent tuberkulose. Denne typen tuberkulose sto for nærmere 30 prosent av landets nye tuberkulosepasienter i 2018, viser tall fra WHO.

Hadde kommet langt

De siste årene har Ukraina gjort en stor innsats for å bekjempe sykdommen og var det første landet i verden til å prøve ut en ny medisin mot den medikamentresistente tuberkulosen.

– Før krigen hadde Ukraina oppnådd svært mye på feltet, forteller Olja Klymenko, som ble frisk fra tuberkulose i 2016 og var med på å grunnlegge den frivillige organisasjonen TB People Ukraine for å bidra til å bekjempe sykdommen.

– Men alt dette arbeidet ble stoppet på én dag, nemlig 24. februar da de russiske styrkene startet invasjonen av Ukraina, sier hun.

– Når krigen en dag er over, vil vi være satt kraftig tilbake. Vi ser at vi blir nødt til å bygge alt opp igjen, mye av den medisinske infrastrukturen ligger jo i grus, uttalte Klymenko på en pressekonferanse i forbindelse med Verdens Tuberkulosedag torsdag denne uka.

Askar Yedilbayev, som er leder for TB-enheten ved WHOs europeiske kontor, forteller at Ukraina var et av pionerlandene i kampen mot sykdommen i regionen.

– Ukraina jobbet eksemplarisk mot sykdommen. Nå har den russiske invasjonen rammet helsetjenestene kraftig. Det påvirker både diagnostiseringen og behandlingen av TB, sier han.

En alvorlig helsekrise

Michel Kazatchkine, tidligere FNs spesialutsending for hiv/aids i Øst-Europa og Sentral-Asia, sier at et av hovedproblemene nå er å få medisiner ut til pasientene.

– Det er krise. Ukraina vil sitte igjen med et helsesystem som er totalt kollapset. Resultatet er at TB vil øke kraftig, advarer Kazatchkine.

Kate White er leder for nødprogrammet i Leger Uten Grenser i Genève. Hun sier at krigen har ført til at man nå kanaliserer det meste av ressursene i helsesektoren til å behandle sårede.

– Et annet problem er at vi har mistet oversikten over TB-pasientene våre fordi de også er blant menneskene som har lagt på flukt, sier White. Dermed har mange mistet muligheten til å fortsette behandlingen.

WHO har derfor satt inn store ressurser for å støtte helsetjenestene i nabolandene som tar imot flyktningene.

Et katastrofalt tilbakeslag

– Pandemien har resultert i mange års tilbakeslag i kampen mot TB globalt. Og så kommer Ukraina-krisen på toppen, fastslår Jose Luis Castro, president for den globale helseorganisasjonen Vital Strategies.

Ifølge WHO økte antallet tuberkulosedødsfall over hele verden i 2020 for første gang på mer enn et tiår.

Denne uken ba WHO om at man må øke innsatsen mot TB kraftig.

Mange land har bedt om økt innsats for å utvikle en ny vaksine mot tuberkulose.

– Den nåværende BCG-vaksinen er hundre år gammel og i dag fullstendig ineffektiv for voksne, understreker Lucica Ditiu, administrerende direktør for Stop TB Foundation i Genève.

På 100 år har vi ikke klart å frambringe en ny vaksine mot TB. Men vi har sett at covid-19 førte til rekordrask produksjon av virksomme vaksiner.

– Vi ønsker oss selvsagt den samme innsatsen mot tuberkulose, sier hun.

Svært lovende resultater i studie av p-pille for menn (Publisert 08:32)

En p-pille utarbeidet for menn var 99 prosent effektiv og forårsaket ingen observerbare bivirkninger, i en studie utført på mus.

Det ventes at pillen går videre til test blant mennesker innen året er omme. Funnene i studien blir presentert på vårmøtet til American Chemical Society.

Helt siden p-pillen for kvinner ble utviklet på 50- og 60-tallet, har forskere vært ute etter et liknende alternativ for menn, ifølge Abdullah al Norman, som er avgangsstudent ved University of Minnesota og skal legge frem arbeidet.

– Flere studier har vist at menn er interesserte i å dele ansvaret for prevensjon med sine partnere, sier han.

Men inntil nå har det kun vært to alternativer: kondomer eller sterilisering. Og det sistnevnte inngrepet er dyrt og ikke alltid vellykket.

P-pillen for kvinner bruker hormoner for å forstyrre menstruasjonssyklusen, og tidligere forsøk på å utvikle en ekvivalent for menn har rettet seg mot å begrense det mannlige hormonet testosteron.

Problemet med dette var at det forårsaket bivirkninger som vektøkning, depresjon og høyere kolesterolnivåer, som utgjør risiko for hjertesykdommer.

Kvinnenes p-pille har også bivirkninger, blant dem økt risiko for blodpropp, men siden alternativet til prevensjon er å risikere å bli gravid, velger likevel mange å bruke p-pillen.

Apotekkjede sender ut jodtabletter (Publisert 08:35)

Apotek1 har fått inn en leveranse med jodtabletter til grossist som sendes ut til apotekene i slutten av uken.

Tablettene som skal fordeles torsdag og fredag er ikke Jodix, som er solgt tidligere, men Kaliumjodid SERB, opplyser Apotek 1 i en e-post til NTB.

Kaliumjodid SERB er reseptfritt og er, i likhet med Jodix, høydose jod til atomberedskap, men har en annen dosering. Kjeden opplyser at tabletten kun er ment til bruk ved atomulykker og kun skal tas ved beskjed fra myndighetene.

Det er spesielt barn og unge under 18 år, gravide og ammende som skal ta tablettene, fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. I helt spesielle situasjoner med veldig mye stråling kan tablettene også være aktuelle for voksne mellom 18 og 40 år, skriver Apotek 1. De over 40 år har svært liten risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen og trenger ikke ta jodtabletter.

Jod har vært utsolgt fra apotekene de siste ukene, og flere steder er det lange ventelister etter stor pågang den siste måneden.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.