fbpx I denne kommunen har de ikke hatt en eneste koronasmittet under hele pandemien Hopp til hovedinnhold

Sykepleier på Utsira: – Ingen smitte på øya. Foreløpig.

Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Null covid-smitte i kommunen. Men planen er klar hvis – eller mer realistisk når – bølgen kommer. 

– Så langt i pandemien har vi ikke hatt noe smitte av covid-19 her på øya. Vi hadde ett tilfelle av korona som var folkeregistrert i kommunen, men som ikke bor her.

Det forteller Kjersti Klovning Skare, en av tre sykepleiere i den lille øykommunen Utsira. Med rundt 200 innbyggere og over en times båttur til fastlandet er de vant til å tenke beredskap.

– Vi tenker jo at vi snart får smitte til øya, erkjenner hun.

Kilde: Kartverket

Må ikke bli syke samtidig

Da Sykepleien snakket med Kjersti Klovning Skare i april 2020, var den store frykten å bli stående uten nok personale. Det gjelder fremdeles.

– Får vi smitte blant ansatte må vi både håpe og prøve å unngå at flere blir smittet samtidig slik at driften på sykehjemmet kan gå sin gang.

De har tre sykepleiere, en helsesykepleier og en vernepleier å gå på, samt helsefagarbeidere og assistenter. Ingen fastboende lege. Øya har både sykehjem, hjemmesykepleie og skole.

– Vi er ikke så mange ansatte, så i en eventuell bølge må de ansatte trø til ekstra. Vi skal ha et møte om dette denne uka, sier hun.

Hun sier at de er veldig spente på det som nå eventuelt kommer, og er forberedt så langt det går:

– Bemanningen er nå god på sykehjemmet, og alle ansatte og beboere har fått tre doser. Vi har masse smittevernutstyr på lager så vi er godt rusta om vi skulle være så uheldige at en eller flere beboere blir smittet, sier hun.

De ti kommunene med færrest meldte smittetilfeller

Her er de ti kommunene med færrest meldte tilfeller av covid-19 per 24. januar 2022:

Utsira: 1 (folkeregistrert i kommunen, bor ikke der. Så 0 registrerte på øya)

Kvitsøy: 3

Vevelstad: 3

Fedje: 6

Namsskogan: 10

Røyrvik: 10

Træna: 11

Osen: 12

Flatanger: 13

Hattfjelldal: 13

(Kilde: FHI)

Vaksineringen, som gjøres av helsesykepleier, går også bra:

– Veldig mange er fullvaksinerte, sier hun.

Selv om de har vært forskånet for smitte så langt, frykter de Omikron, forteller hun. Så selv om det ikke er smitte nå, er det munnbind og avstand som gjelder i det lille øysamfunnet.

– Vi følger alle smittevernråd, noe vi har gjort hele veien, sier hun. 

– Vi bruker munnbind på jobb på sykehjemmet der vi ikke kan holde meteren, som i stell for eksempel. Munnbind er på også på butikken her, vi holder mest mulig avstand og så er det masse spriting, selvfølgelig.

26 år et­ter at han sist job­bet som sy­ke­plei­er, trår Las­se til igjen

MENGDETRENING: Etter 26 år ute av sykepleieryrket, er Lasse Grøndal nå på Helsedirekoratets liste over innsatspersonell som kan bistå kommuner med TISK og vaksinering, på kort varsel. Her gir han Jostein Nordgård i Sør-Varanger kommune andre dose av koronavaksinen. Alle foto: Ann-Kristin B. Helmers

Først var han litt rus­ten. Nå set­ter sy­ke­plei­er Las­se Grøn­dal lett seks vak­si­ner i kvar­te­ret.

Barentshallen, Hessing i Sør-Var­an­ger:

– Sånn! La meg være den før­s­te til å gra­tu­le­re deg med dose num­mer to! 

Las­se Grøn­dal slip­per sprøy­te og kanyle i en gul be­hol­der mens han hen­ven­der seg til Jo­stein Nord­gård, som sva­rer med et bredt smil og takk.

– Men, pa­re­rer Nord­gård mens han rul­ler T-skjor­ta over over­ar­men: 

– Ikke for­vent at jeg skal sit­te hjem­me og vente på noen bi­virk­nin­ger. Nå tar jeg med hun­den, fis­ke­stan­ga og kaf­fe­kje­len og drar rett til fjells, sier han og pe­ker i ret­ning Munkefjordfjellet – for de lo­kal­kjen­te.

Las­se Grøn­dal sier det er helt greit, selv om han ikke er en av dem som umid­del­bart kan plas­se­re Munkefjordfjellet.

I det hele tatt er det gan­ske mye nytt for den 50 år gam­le sy­ke­plei­e­ren, som har brukt som­mer­må­ne­de­ne til blant an­net å vak­si­ne­re be­folk­nin­gen i Sør-Var­an­ger her inne i Barentshallen.

Barentshallen3

25 sy­ke­plei­e­re i mi­nus

For mang en kom­mu­ne har det holdt hardt å be­man­ne alt det pan­de­mi­re­la­ter­te, i til­legg til de van­li­ge tje­nes­te­ne si­den mars 2020.

Sør-Var­an­ger er en av kom­mu­ne­ne som har slitt for å få det til å gå opp.

I kom­mu­nen med 10 000 inn­byg­ge­re var det en merk­bar sy­ke­plei­er- og le­ge­man­gel al­le­re­de før pan­de­mi­en. Blant an­net var de 25 sy­ke­plei­e­re i mi­nus, ut­tal­te ord­fø­re­ren i kom­mu­nen til VG i ja­nu­ar.

Sør-Varanger

LANGT ØST: Sør-Var­an­ger kom­mu­ne i Øst-Finnmark gren­ser mot Finland i vest og Russ­land i øst.

Sør-Varangers spe­si­el­le be­lig­gen­het, med gren­ser til to land, gjør at den har fått fle­re funk­sjo­ner å fylle un­der pan­de­mi­en:

De som kom­mer fra Finland tes­ter seg ved test­sta­sjo­nen i Kir­ke­nes, mens gren­sen til Russ­land, som er uten­for Schen­gen, har en egen gren­se­kon­troll med tes­ting på gren­sen.

Gikk til beredskapspersonelllisten

I ja­nu­ar hen­vis­te hel­se­mi­nis­ter Bent Høie til den na­sjo­na­le be­red­skaps­lis­ten av hel­se­per­so­nell, da ord­fø­re­ren og smit­te­vern­le­gen i kom­mu­nen sa at de ikke had­de hel­se­per­so­nell nok til å drive alt det­te i til­legg til de van­li­ge tje­nes­te­ne.

– Vi had­de be­hov for hjelp for å få dek­ket alle funk­sjo­ne­ne, for­tel­ler Dru­de Brat­li­en, smit­te­vern­le­ge i Sør-Var­an­ger til Sy­ke­plei­en.

– Vi var først og fremst på jakt et­ter en lege. Men det had­de de ikke på lis­ten. Så vi fikk en me­di­sin­stu­dent og en sy­ke­plei­er. Det var ikke helt en­kelt å bru­ke den­ne poo­len, vi måt­te selv gjø­re bak­grunns­sjekk og for­hand­le lønn, sier Brat­li­en.

To lis­ter med hel­se­per­so­nell

Hel­se­di­rek­to­ra­tet ope­re­rer med to uli­ke reservepersonellordninger:

Nasjonalthelsepersonell.no er et re­gis­ter der le­dig hel­se­per­so­nell har re­gist­rert seg til inn­sats un­der pan­de­mi­en. Hit­til er 182 kom­mu­ner og 8 hel­se­fo­re­tak gitt til­gang til re­gis­te­ret.

Hel­se­di­rek­to­ra­tet har ikke over­sikt over hvor man­ge som er re­krut­tert her­fra, da sel­ve for­mid­lin­gen ikke går via dem, men er noe ar­beids­gi­ve­re selv må gjø­re.

Selv­rap­por­te­ring fra re­gist­rert per­so­nell ty­der li­ke­vel på at det fort­satt fore­går re­krut­te­ring her­fra, iføl­ge Ran­di Moen For­fang, av­de­lings­di­rek­tør i Hel­se­di­rek­to­ra­tet.

Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­nell er den and­re ord­nin­gen med re­ser­ve­per­so­nell. Den­ne lis­ten be­står av hel­se­per­so­nell som har fått sjek­ket kva­li­fi­ka­sjo­ner, CV, re­fe­ran­ser og så vi­de­re, og som har gjen­nom­gått teo­re­tisk kurs om TISK.

Hit­til har 9 kom­mu­ner fått bi­stand fra den­ne ord­nin­gen av til sam­men 33 per­so­ner (se gra­fikk un­der). Fle­re har inn­gått av­ta­le med kom­mu­ner som går over noe tid, opp­ly­ser av­de­lings­di­rek­tør For­fang til Sy­ke­plei­en.

Det er langt fær­re registrerte på Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­nell enn det er på Nasjonalthelsepersonell.no.

Nasjonalt innsatspersonell

Nasjonalthelsepersonell.no

– Vært ute av yr­ket len­ge

Las­se Grøn­dal er en av dem som meld­te seg, og han er en av de 118 som per i dag er re­gist­rert i over­sik­ten Na­sjo­nalt inn­sats­per­so­nell.

Jobb­in­ter­vju­et med Las­se gjor­de smit­te­vern­le­gen og kom­mu­nal­sje­fen and­re ju­le­dag, midt i ju­le­sel­skaps­tida.

– Han gjor­de et godt inn­trykk, og vi ble eni­ge om en av­ta­le, sier smit­te­vern­le­ge Brat­li­en.

– Når vi først fikk av­ta­le­ne på plass med me­di­sin­stu­den­ten og med Las­se, som er sy­ke­plei­er, så har det vært en stor hjelp for oss. De har beg­ge to gått rett inn i opp­ga­ve­ne og sam­ar­bei­det har gått vel­dig bra, sier hun.

– Jeg har ikke job­bet som sy­ke­plei­er på 26 år, så jeg var litt ner­vøs for hvor­dan det skul­le gå, sier Grøn­dal.

– Sy­ke­pleie­fag­lig er jeg rus­ten, rett og slett. Fer­dig­he­ter som ikke blir brukt blek­ner og for­svin­ner, og jeg har vært ute av yr­ket vel­dig len­ge.

Las­se har ruk­ket å hjelpe til i fle­re av kom­mu­ne­ne som har bedt om bi­stand. Han har job­bet kvel­der og hel­ger med smit­te­spo­ring per te­le­fon.

Før han reis­te til Sør-Var­an­ger for det­te opp­dra­get, satt han hjem­me i Oslo og smit­te­spo­ret blant and­re rus­sisk sjø­mann­skap som had­de kom­met over gren­sa mel­lom Russ­land og Norge via Stor­skog.

– Jeg opp­lev­de at det var en vik­tig jobb, og det var et godt sam­ar­beid med res­ten av smit­te­vern­tea­met, sier han.

Nå fø­ler han seg trygg på både TISK-ar­bei­det og vak­si­ne­rin­gen. Han fått kur­sing og meng­de­tre­ning på de opp­ga­ve­ne han har blitt satt til å ut­fø­re.

Had­de et øns­ke om å bi­dra

Las­se Grøn­dal har bak­grunn fra Forsvaret og fikk lønn der­fra mens han tok sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen ved Aker på 90-tal­let.

Et­ter å ha prøvd seg en kort pe­ri­ode i hjem­me­sy­ke­plei­en, har han brukt sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen til å bi­stå ved kur­sing i akutt­me­di­sin, blant an­net når Forsvaret har hatt ka­ta­stro­fe­øv­el­ser.

Senere har han plus­set på med to mas­ter­ut­dan­nin­ger in­nen it og le­del­se, og de siste åre­ne har han hatt le­der­an­svar i et tek­no­lo­gi­fir­ma.

– Hva tenk­te du før du meld­te du deg til det­te opp­dra­get?

– Det er så en­kelt som at jeg øns­ket å bi­dra. Jeg tenk­te at der­som det var mu­lig å bru­ke det at jeg har en sykepleierutdanning til noe, så mel­der jeg meg. Jeg var og er åpen for å bli brukt der det er be­hov, sier han.

Men det var ikke lønna som lok­ket, sier han:

– Kan­skje kun­ne jeg brukt mu­lig­he­ten til å «melke» kom­mu­ne­ne mer, for jeg er an­satt av kom­mu­nen og må selv for­hand­le lønn. Men det har ikke vært ikke driv­kraf­ten, så jeg har ikke mer be­talt enn and­re an­sat­te sy­ke­plei­e­re der jeg job­ber. I den si­tua­sjo­nen vi er nå, så ten­ker at jeg bør gi noe til­ba­ke til sam­fun­net når jeg har fått den­ne ut­dan­nin­gen.

Han får dek­ket noen få fly­tu­rer og det han kal­ler «en me­get en­kel hy­bel».

72 i ti­men

Inne i de små av­luk­ke­ne i Barentshallen må det gå ra­dig.

Barentshallen4

Sy­ke­plei­er Lene Nilsen Hol­the og hel­se­sy­ke­plei­er Han­ne Grei­ner (fra venstre, bildet over) åp­ner het­te­glas­set og trek­ker opp seks og seks sprøy­ter.

De leg­ges i en kurv og på top­pen et pa­pir med et klok­ke­slett: Om klok­ke­slet­tet er 11.20, er vak­si­ne­ne truk­ket opp da. Det be­tyr at de må set­tes in­nen en time. For å bru­ke opp alt, må lo­gi­stik­ken rundt gå på skin­ner, fra A til Å.

72 vak­si­ner i ti­men er det de går for. 

– Vi er sje­le­gla­de for å få hjelp til å set­te vak­si­ne­ne. Både av pen­sjo­nis­te­ne og av Las­se, sier de.

De er et team på sju sy­ke­plei­e­re: To trek­ker opp og fem stik­ker. Vak­si­na­tø­re­ne be­står den­ne da­gen av fire pen­sjo­ner­te sy­ke­plei­e­re som har sagt seg vil­lig til å bi­dra, samt Las­se.

Det må også være en sy­ke­plei­er som ko­or­di­ne­rer, og to på lo­gi­stikk, i til­legg til vak­ter og liknende funk­sjo­ner ved for­skjel­li­ge punk­ter inn og ut av vak­si­na­sjons­om­rå­det.

– Det går i ett. Vi vil jo få det unna. Og folk er stort sett vel­dig hyg­ge­li­ge og takk­nem­li­ge når de kom­mer for å få vak­si­nen, sier Lene Nilsen Hol­te.

De har nok å gjø­re. I til­legg til ko­ro­na­ar­bei­det har hel­se­sy­ke­plei­er Han­ne Grei­ner både barn og unge som tren­ger henne, også når det er pan­de­mi. 

Sy­ke­plei­er og en­hets­le­der Lene Nilsen Hol­the har fle­re rol­ler un­der pan­de­mi­en: Blant an­net er hun koronahotellkontakt og an­svar­lig for smit­te­spo­rin­gen. I dag er det opp­trekk av vak­si­ner hele da­gen.

– Sy­ke­plei­e­re er en knapp res­surs her i kom­mu­nen. Det­te kre­ver mas­se res­sur­ser. Det er klart det går ut­over noe, sier Hol­the og Grei­ner.

Hurtigtest av ferierende finner

Test­sta­sjo­nen Kir­ke­nes sent­rum: Fin­ne­ne Pek­ka og Topani svin­ger inn for­an test­sta­sjo­nen på hver sin mo­tor­syk­kel. De har pas­sert gren­sa fra Finland. Nå må de ha ne­ga­tiv covid-19-test for å kun­ne dra vi­de­re.

Om­trent i sam­me øye­blikk som fo­ten er i bak­ken og hjel­me­ne av, har de skaf­fet seg ar­ket for å fylle ut per­son­opp­lys­nin­ger før de kan tes­tes. 

– Er den po­si­tiv får vi hive oss på syk­le­ne og kjøre til Finland så fort det går, spø­ker Pek­ka. Vel vi­ten­de om at det i vir­ke­lig­he­ten er ka­ran­te­ne­ho­tell nes­te stopp om så skul­le skje. Et­ter å ha fylt ut alt på ar­ket, er det bare å ta et trinn opp trap­pa og bøye ho­det bak­over.

I bua står sy­ke­plei­er Las­se Grøn­dal. Han er på skift num­mer to for da­gen. Det er bruk for ham her også.

Teststasjon Kirkenes

– Da er det gjort, sier Grøn­dal et­ter at test­pin­nen har tatt noen ro­li­ge om­drei­nin­ger ne­derst i hvert ne­se­bor.

– Han var flink, sier Topani om sy­ke­plei­e­ren i luka.

– Sist jeg tes­tet i Finland bruk­te de svæ­re stok­ker, sier han og vi­ser med over­drev­ne be­ve­gel­ser hvor­dan en stokk tres langt inn­over i ne­sen hans.

Da­gens test­me­to­de var in­gen­ting i for­hold.

Test­pin­ne­ne går vi­de­re til Frid Da­niel­sen. Hun er nett­opp fer­dig på vi­de­re­gå­en­de og has­te­inn­kalt for å jobbe på test­sta­sjo­nen.

Ny­lig opp­lært i test­ana­ly­se, dryp­per hun kon­sen­trert og med stø hånd fire drå­per i tes­te­ne til Pek­ka og Topani, før hun vrir opp klok­ka på 15 mi­nut­ter.

Teststasjon Kirkenes2

En lys rosa far­ge sprer seg sak­te opp­over tes­ten, pas­se­rer bok­sta­ven T og så bok­sta­ven C, nes­ten syn­kront. Tel­le­ren tik­ker seg ned­over og en ho­ri­son­tal stri­pe be­gyn­ner å vise seg.

På C, men ikke på T.

Er den …? Ja. Det er den.

Las­se dob­belt­sjek­ker og går ut til de to som ven­ter uten­for.

Ne­ga­tiv! Sier han.

En strek be­tyr ne­ga­tiv. To stre­ker be­tyr po­si­tiv.

Et let­tel­sens sukk. Fin­ne­nes mc-tur i Norge red­det.

Den hvi­te Hon­da­en, som iføl­ge Pek­ka har vært i alle eu­ro­pe­is­ke land, skal få seg en tur til: Kan­skje helt til Bodø, før de drar til­ba­ke til Oulu.

Teststasjon Kirkenes 4

Nes­te ut er to kvin­ner, hel­ler ikke de med norsk per­son­num­mer. Selv om den før­s­te som skal tes­tes prø­ver å la være, en­der det med at hun vrir seg bort og fni­ser hver gang pin­nen nær­mer seg. Hun unn­skyl­der seg og prø­ver igjen og igjen, men det er nes­ten ikke mu­lig å røre ne­sen uten at hun ler. Det går til slutt fint, men eks­tra tid tar det. 

Det er man­ge som skal tes­tes, og de er bare to på test­sta­sjo­nen.

Teststasjon3

Las­se Grøn­dal er enes­te sy­ke­plei­er, og han har ak­ku­rat nå knapt tid til å se opp fra pc-skjer­men.

For også ufor­ut­set­te ting skjer, for eks­em­pel at en prin­ter­til­kop­ling som ikke fun­ge­rer op­ti­malt må ord­nes – og al­ler helst uten at det går ut­over køen uten­for.

Der ute går det i sta­dig fle­re språk, både finsk, eng­elsk og rus­sisk.

– Det kan fort be­gyn­ne å koke her, sier Las­se, og pe­ker opp­over vei­en for å vise hvor lang kø det har vært tid­li­ge­re.

Han had­de hå­pet at de var tre i test­bua i dag. Men det er de ikke.

Storskog 1

Stor­skog, gren­sen mel­lom Norge og Russ­land, Sør-Var­an­ger kom­mu­ne:

Vaf­ler pro­du­se­res i høyt tem­po inne på pau­se­rom­met på Stor­skog, ved test­sta­sjo­nen på gren­se­over­gan­gen mot na­bo­lan­det Russ­land.

Den­ne test­sta­sjo­nen åp­net i sep­tem­ber 2020, og 2. ja­nu­ar 2021 ble tes­ting på gren­sen ob­li­ga­to­risk.

Rundt ju­le­ti­der satt Las­se Grøn­dal i Oslo og smit­te­spo­ret de som kom over gren­sen.

Nå sit­ter han her selv og tar tes­te­ne.

Test­plik­ten er den sam­me som for and­re gren­se­pas­se­rin­ger fra røde og grå land uten­for Schen­gen. Bare full­vak­si­ner­te og små barn slip­per test.

Men, med full­vak­si­nert me­nes det at man må ha et EU-ko­ro­na­ser­ti­fi­kat, og da med en av de fire vak­si­ner som er god­kjent av det eu­ro­pe­is­ke smit­te­vern­sen­ter (ECDC): Pfizer, Moderna, Astrazeneca og Jans­sen.

– Fint å være tilbake i sykepleierrollen

Mel­lom 100 og 600 krys­ser denne grensen hver uke, får Sykepleien opplyst. Når fis­ke­bå­ter langs kys­ten har mann­skaps­byt­ter, kom­mer det buss­las­ter med både sjø­folk og fis­ke­re over gren­sen.

Så her gjel­der det å steke mens vaf­fel­jer­net er varmt.

En buss med båt­mann­skap var ven­tet den­ne da­gen, men det vi­ser seg at de kom­mer en dag senere. De må ha ne­ga­tiv hur­tig­test før de kan rei­se vi­de­re på job­be­ne sine på bå­ter langs Kyst-Norge.

Det mes­te er klar­gjort, og de som skal tes­te, har fått be­skjed om når bus­sen kom­mer, så det be­tyr at det er tid til pau­se ak­ku­rat nå.

Grøndal sier det er strenge og ty­de­li­ge reg­ler rundt tes­tin­gen:

Man kom­mer pul­je­vis ut av bus­sen, for det er ikke plass til så man­ge på ven­te­rom­met. Det tar 15 mi­nut­ter å få svar på hver test, så det er litt lo­gi­stikk for å få det til hvis det er man­ge som skal tes­tes samtidig.

Hvis én på bussen har positiv test, må hele bussen i karantene i ti dager.

Både her på rus­ser­gren­sen og på den me­di­sins­ke test­sta­sjo­nen som lig­ger ved le­ge­sen­te­ret i Kir­ke­nes, er det full smit­te­vern­be­kled­ning.

In­gen an­sat­te kom­mer inn på test­rom­met uten.

Test­sen­te­ret be­står av to eta­sjer med brak­ker samt en vente­brak­ke. Det kan bli vær­hardt nok, det, når det står på, men det er bedre enn da det kun var et telt hvor tes­tin­gen fore­gikk, for­tel­les det over vaf­le­ne.

Tel­tet blås­te del­vis over ende, og vinden feide datamaskinen ned fra kontorpulten.

Men den­ne ju­li­da­gen er det alt­så både sol og en li­ten lom­me av tid. Beg­ge de­ler kan fort for­and­re seg.

– Jeg er jo en som li­ker at det er litt «ac­tion» i job­ben, så det er moro å være her. Det er mye som skjer hele tiden. Og det er fint å være tilbake i sykepleierrollen, med de oppgavene jeg har fått. Godt ivaretatt har jeg også blitt, de hentet meg til og med på flyplassen, forteller Lasse.

– Jeg li­ker også struk­tur og kla­re lin­jer, så sånn sett er det­te midt i blin­ken, sier han før han for­svin­ner til­ba­ke til test­sta­sjo­nen inne i byen.

Men før han drar vi­de­re, leg­ger han til noe:

– For noen uker si­den sa jeg fak­tisk opp min nå­væ­ren­de jobb, sier han.

– Hva be­tyr det, at du har tenkt å bli her?

– Vel, det er nok kan­skje å ta i litt. Jeg øns­ker å se litt hvor vei­en går vi­de­re. Ak­ku­rat nå er jeg her, og jeg har opp­levd det vel­dig me­nings­fylt å kun­ne bi­dra. Det er vik­tig for alle at vi kom­mer oss gjen­nom det vi står i nå, så raskt som mu­lig, sier han.

Storskog

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.