fbpx De yngste barna har covid-plager lengst Hopp til hovedinnhold

Siste nytt: De yngste barna har covid-plager lengst

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Onsdagens koronanyheter.

Blant barn og unge som får covid-19, er det ett- til femåringer som sliter mest med senvirkninger. (publisert kl. 08:45)

Det viser en ny undersøkelse som Folkehelseinstituttet (FHI) står bak.

Resultater fra undersøkelsen:

  • Det var en kortvarig økning i besøk hos allmennlege (fastlege eller legevakt) i alle aldersgrupper. 
  • Økningen i legebruk var mellom 339 og 471 prosent den første måneden, deretter varierte det med alder hvor lenge økningen varte. 
  • For barn i alderen 6–15 år og 16–19 år var allmennlegebesøkene tilbake til det normale allerede etter to til tre måneder.
  • Gruppen som benyttet allmennlegetjenester lengst, var de aller minste barna i alderen 1–5 år.

Etter tre til seks måneder brukte de yngste barna som testet positivt for covid-19, allmennlegen fortsatt noe oftere enn de som testet negativt (13 prosent økning).

Luftveisplager

– Som hovedregel oppsøkte barna med foreldrene lege på grunn av plager fra luftveiene. Resultatene viser også at behandlingen av barna ble ivaretatt av primærhelsetjenesten, sier Karin Magnusson, som har ledet studien og er forsker ved Folkehelseinstituttet.

– De trengte ikke behandling på sykehus. Totalt tyder altså funnene våre på et mildt langtidsforløp av covid-19 blant barn og unge, sier Magnusson.

Studien omfatter nær 700 000 testede og ikke-testede norske barn. Undersøkelsen er publisert i det anerkjente tidsskriftet The British Medical Journal.


FHI: Antall koronainnleggelser fortsetter å falle (Publisert kl. 14:30)

Antall nye innlagte med korona som hovedårsak falt med 23 prosent forrige uke. Trolig fordi omikron gir mildere sykdom og folk er godt beskyttet, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det er så langt rapportert om 218 nye pasienter innlagt i sykehus med påvist covid-19 i uke 2, hvorav 112 med covid-19 som hovedårsak. Dette er en foreløpig 23 prosent nedgang i nye innleggelser med covid-19 som hovedårsak fra uke 1, skriver FHI i sin siste ukesrapport.

FHI skriver at nedgangen sannsynligvis kommer fordi omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom og flere er godt beskyttet gjennom vaksinasjon.

– Antallet innleggelser av personer som er smittet av SARS-CoV-2, men som har en annen hovedårsak til innleggelsen, øker. Det skyldes at det er utbredt smitte i samfunnet, inkludert blant dem som må på sykehus av andre årsaker enn covid-19. Disse pasientene utgjør nå halvparten av de nye innleggelsene, skriver FHI.

Antall innlagte i dag er 240, to flere enn tirsdag 18. januar.


Ny smitterekord i Trondheim: – Flott at mange smittes med omikron (Pulbisert kl. 12:00)

Trondheim kommune opplyser at 747 nye koronasmittede er registrert siste døgn. Det er det høyeste smittetallet i kommunen så langt i pandemien.

Det 573 flere smittede enn dagen før, og 72 flere enn mandag.

De siste dagene har det blitt satt en rekke nye dagsrekorder i Trondheim, skriver Adresseavisen.

– Det er flott at mange smittes med omikron, sier kommuneoverlege Tove Røsstad til avisen. Hun legger til at det er fordi varianten gir så lite alvorlig sykdom, men likevel immunitet som vil beskytte mot farligere varianter som kan komme senere.


Nakstad: Smittetallene tyder på lengre doblingstid med omikron enn antatt (Publisert kl. 09:45)

Det ble onsdag satt ny smitterekord i Norge med 15 367 nye bekreftede tilfeller siste døgn. Smitten stiger imidlertid ikke like raskt som for to uker siden.

15 367 koronatilfeller er 5745 flere enn samme dag i forrige uke og det høyeste tallet så langt under pandemien, men økningen er ikke like kraftig som den har vært tidligere.

– Dette viser at smitten fortsatt stiger i Norge, men ikke like kraftig som for to uker siden, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en kommentar til NTB.

Han sier dagstallene tyder på en 50 prosent stigning sammenliknet med for en uke siden.

– Det kan derfor se ut som doblingstiden for omikron er nærmere ti dager. Det er gunstig fordi sykefraværet blir mindre og sannsynligheten for at innleggelsestallene stiger om en uke er mindre, sier Nakstad.

I sine tidlige modelleringsrapporter om omikron tok FHI utgangspunkt i at omikron i verste fall kunne ha en doblingstid på 2,4 dager.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.