fbpx WHO advarer mot overdreven bruk av antibiotika Hopp til hovedinnhold

WHO advarer mot overdreven bruk av antibiotika

Eldre pasient på sykehus i Harare
FATTIG OG RIK: Mens antibiotikabruken synker i rike land, øker den i fattige land. Høy bruk kan gjøre bakterier resistente og dødelige. Illustrasjonsfoto fra sykehus i Zimbabwes hovedstad Harare. Foto: NTB / AP / Tsvangirayi Mukwazhi

Antibiotikaresistens som følge av overdreven bruk av legemiddelet er en av de største truslene mot global helse, matsikkerhet og utvikling, advarer WHO.

Hyppig antibiotikabruk gjør det stadig vanskeligere å bekjempe bakterier og kan i stedet gjøre dem resistente og enda farligere.

Penicillin, som ble oppdaget i 1928, ble etter andre verdenskrig den første masseproduserte antibiotikumet og reddet utallige liv.

Når bakterier som er sårbare for antibiotika utryddes, så gir de imidlertid rom for mer motstandsdyktige bakterier.

Overfører resistens

Antibiotikaresistente bakterier kan også overføre sitt eget forsvar til andre bakterier, har forskere funnet.

– Mesteparten av resistensen – særlig i tilfeller som er farlige og sprer seg raskt – kan tilskrives evnen til å overføre resistens, sier mikrobiologen Christian Lesterlin.

Som et resultat av dette blir antibiotika stadig mindre effektiv mot infeksjoner.

Overdreven bruk

Antibiotikaresistens er et naturlig fenomen, men mennesker har påskyndet prosessen gjennom utstrakt og overdreven bruk av det effektive legemiddelet.

For rundt 20 år siden begynte forskere å advare mot farene ved å bruke antibiotika i behandling av influensa, som er forårsaket av virus og ikke bakterier.

Rundt 2010 begynte antibiotikabruken å stabilisere seg i rike land, men den har siden økt i utviklingsland der stadig flere har fått tilgang til legemidler.

Ifølge en rapport fra Johns Hopkins University i USA økte antibiotikabruken i verden med 65 prosent fra 2000 til 2015, først og fremst som følge av økt bruk i lav- og mellominntektsland.

Økt bruk på dyr

Det samme er tilfelle når det gjelder antibiotikabruk på dyr.

EU forbød bruk av antibiotika for å fremme vekst hos kveg og andre husdyr i 2006, men praksisen fortsetter å øke andre steder i verden. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2017 advarte mot slik bruk.

Resistente bakterier hos fisk og dyr vil ikke bare få følger for matproduksjonen i verden, men risikerer også å svekke virkningen antibiotika har hos mennesker, frykter forskerne.

Superbakterier tar liv

Hos mennesker er det knyttet størst bekymring til utbrudd av såkalte superbakterier på sykehus, bakterier som ikke kan behandles med dagens antibiotikavarianter.

En studie omtalt i legetidsskriftet Lancet fant at over 670.000 mennesker i EU i 2015 ble syke som følge av fem stammer av antibiotikaresistente bakterier, noe som resulterte i anslagsvis 33.110 dødsfall.

Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) anslår at 35.000 mennesker i USA dør hvert år som følge av resistente bakterier.

Nedgang i Norge

Ifølge WHO er det bare 65 land i verden som registrerer data om antibiotikabruk, og i de fleste utviklingsland foreligger lite eller ingen informasjon om dette.

I Norge har den totale antibiotikabruken falt med 32 prosent siden 2012, og myndighetenes strategimål om 30 prosent reduksjon er dermed nådd, går det fram av den såkalte Norm-rapporten som FHI la fram i september.

Rapporten oppsummerer også omfanget av antibiotikaresistente bakterier i Norge og konkluderer i likhet med WHO med at dette er en av vår tids største globale helseutfordringer.

Forskning viser at infeksjoner som ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og bronkitt svært ofte ikke har nytte av antibiotika. De har ofte en viral årsak som antibiotika ikke påvirker, og en ser også at kroppen til friske mennesker kan håndtere enkelte bakterielle infeksjoner uten bruk av antibiotika, heter det i rapporten.

Positiv utvikling

Lakseopprettere har tidligere høstet kritikk for bruk av antibiotika mot lakselus, men Havforskningsinstituttet fant ingen antibiotikarester da de tidligere i år undersøkte 14.000 oppdrettsfisker på oppdrag for Mattilsynet.

Også bruken av antibiotika på fjærfe faller i Norge, og Veterinærinstituttet fant heller ingen spor etter antibiotikaresistente bakterier da de i fjor undersøkte drøyt 640 norske svinebestander.

Les også:

Sykepleiermangelen har kommet til sykehusene også

bildet viser Nordlandssykehuset
KLAR NEDGANG: Målinger fra Nordlandssykehuset viser klare tendenser til nedgang i søkermassen. Eksterne søkere til sykepleierstillinger er gått ned fra fire-fem i snitt i 2015 til en-to i 2020. Foto: Erik Veigård / NTB

Sykepleiermangelen har lenge vært merkbar i kommunene, men nå melder også sykehusene om rekrutteringsvansker. Sykepleien har tatt tempen på landets sykehus.

Sykepleien har tatt en runde blant alle helseforetakene for å høre om sykehusene opplever større vansker med å få rekruttert sykepleiere og spesialsykepleiere enn før.

De fleste har svart og for det store flertall har det blitt verre de senere år. Det er særlig de mindre sykehusene som sliter og spesialsykepleiere er vanskeligst å få tak i.

– Situasjonen er alvorlig

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) sier situasjonen er alvorlig.

– Det er en kritisk mangel på helsepersonell, og utfordringer med rekruttering rammer nå også sykehusene. Vi har spurt våre fylkesledere, og de bekrefter at mange sykehus har problemer med å få tak i både sykepleiere og spesialsykepleiere, sier Sverresdatter Larsen.

Hun legger frem en liste de har samlet inn fra fylkeslederne i NSF. Den viser konkret hva noen av sykehusene sliter med.

Hele listen med kommentarer fra de respektive sykehusene presenteres lenger nede i saken.

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
SPURTE FYLKESLEDERNE: – Vi har spurt våre fylkesledere, og de bekrefter at mange sykehus har problemer med å få tak i både sykepleiere og spesialsykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Nordlandssykehuset: – Betydelig redusert

Nordlandssykehuset HF har sykehus i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

– Vi merker at tilgangen til søkere både fra nyutdannede og fra ledige i arbeidsmarkedet, er blitt betydelig redusert, sier HR-rådgiver for rekruttering og lederstøtte, Arve Nordlie.

Han påpeker at de vet at attraktive bosteder betyr mye.

– Men selv om Bodø by er attraktiv, og Lofoten er attraktiv for norske turister, er ikke dette nok for å skape bolyst for mange nok sykepleiere, hevder han.

Fra fire-fem til én eller to søkere

Målinger fra Nordlandssykehuset viser klare tendenser til nedgang i søkermassen siden 2015.

– Eksterne søkere til sykepleierstillinger er gått ned fra 4–5 i snitt i 2015 til 1–2 i 2020. Det varierer noe mellom enheter, men tendensen er tydelig, sier Nordlie.

– Er det noen sykepleiergrupper som er vanskeligere å få tak i enn andre?

– For spesialsykepleiere er situasjonen generelt vanskelig med variasjon fra noen få til ingen søkere. Det betyr at utdanning av egne ansatte har blitt enda viktigere, men også det er avhengig av at vi får søkere utenfra, for å erstatte de som går videre til utdanning, sier Nordlie.

bildet viser Nordlandssykehuset
IKKE NOK:– Selv om Bodø by er attraktiv, og Lofoten er attraktiv for norske turister, er ikke dette nok for å skape bolyst for mange nok sykepleiere, hevder HR-rådgiver Arve Nordlie ved Nordlandssykehuset. (Foto: Nordlandssykehuset)

Ahus: Færre søkere både fra Norge og fra nabolandene

– Vi opplever at intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, jordmødre og barnesykepleiere er krevende grupper å rekruttere nå, sier Jan Inge Pettersen, HR-direktør ved Ahus.

Men det har også blitt færre sykepleiere uten spesialkompetanse i søknadsbunkene:

– Vi merker lavere tilgang på ordinære sykepleiere nå, sammenliknet med tidligere. Vi har dessverre ikke tall på dette. Det er færre søkere både fra Norge og fra nabolandene, sier han.

Helse Fonna: Størst utfordringer ved mindre sykehus

Helse Fonna har også litt utfordringer med rekruttering, særlig spesialsykepleiere (jordmødre/intensiv), men også sykepleiere innen enkelte andre fagområder, melder kommunikasjonssjef Magne Kydland.

– Vi har vakante stillinger, og det er ved de mindre sykehusene at rekrutteringsutfordringene er størst, hos Stord og Odda sjukehus.

– Har det blitt verre enn før?

– De siste årene har det gått i negativ retning med færre søkere til ledige stillinger og vikariat, men situasjonen har ikke endra seg det siste året, sier Kydland.

Helse Møre og Romsdal: Økende rekrutteringsproblemer

– I Helse Møre og Romsdal HF har vi, som de fleste andre foretak i Norge, en del rekrutteringsutfordringer når det gjelder sykepleiere og spesialsykepleiere. Vi har et inntrykk av at utfordringene generelt har vært litt økende de siste par årene, sier Øyvind Eriksen, HR-rådgiver for helseforetaket.

Han understreker at utfordringene varierer fra seksjon til seksjon, og de kan også kan variere fra sted til sted.

– Det er også verdt å merke seg at vi ofte har god søkermasse til dagstillinger, for eksempel til sykepleierstilling i poliklinikker.

Eriksen erfarer at rekrutteringsutfordringene er spesielt krevende når det gjelder spesialsykepleiere.

– Som et resultat av dette har vi i løpet av de siste fem-seks årene investert betydelig ressurser i å utdanne eget personell på dette området. Både spesialsykepleiere innen anestesi, intensiv, operasjon og de siste årene også jordmor.

Sykehuset Telemark: – Krevende

HR-direktøren ved Sykehuset Telemark, Mai Torill Hoel sier det er krevende å rekruttere sykepleiere, spesielt ved ferieavvikling.

– Responsen på utlysningene er middels god. Vi får søkere, men kanskje ikke alltid de vi ønsker oss. De siste tre årene har søkingen vært stabil, men det er alltid krevende å få tak i spesialsykepleiere, de må vi gjerne utdanne selv.

Sykehuset i Vestfold: Færre erfarne sykepleiere enn tidligere

HR-direktør Bente Krauss ved Sykehus i Vestfold melder at responsen på utlyste sykepleierstillinger avhenger noe hvilken seksjon som søker. Noen rekrutterer enkelt, andre har litt mindre tilgang på søkere nå enn før.

– I lys av covid-19 har etterspørselen etter sykepleiere økt. Vi opplever at det er mindre søkning fra erfarne sykepleiere enn tidligere. Intensiv, et par sengeposter og vår interne vikarpool er de som vi sliter mest med å rekruttere til, sier hun.

Sørlandet sykehus: Færre søkere per stilling

Sørlandet sykehus svarer via kommunikasjonsavdelingen:
«Vi ser utfordringer med responsen på utlyste sykepleierstillinger, men det varierer mellom de ulike klinikkene. De siste årene har det i stor grad vært de samme utfordringene, men vi har en utvikling hvor det er færre søkere per stilling. Som ellers i landet er det spesialsykepleiere som intensiv og jordmødre som er vanskeligst å få tak i.»

Sykehuset Innlandet: Færre søkere til deltid og turnus

Fra HR-avdelingen på Sykehuset Innlandet får vi vite at responsen på utlysninger av sykepleierstillinger varierer fra enhet til enhet.

«Rekrutteringsgrunnlaget er påvirket av arbeidsmarkedet også utenfor foretaket, og med tanke på den store geografiske utstrekningen til Sykehuset Innlandet er det krevende å gi et konkret overordnet svar på trenden de siste årene. Det er imidlertid en sterk tendens til at det er færre søkere til deltidsstillinger og stillinger med turnusarbeid.

Det har til tider også vært utfordrende å rekruttere tilstrekkelig antall sykepleiere med spesialutdanning, spesielt jordmødre, intensivsykepleiere og anestesisykepleiere», skriver de.

Stavanger: Motsatt erfaring

Stavanger universitetssykehus har sendt Sykepleien tallene for antall ledige årsverk per september fra 2015 til 2021. Der ser det ut til å ha gått i motsatt retning, men fremdeles er det en del ledige årsverk:

  • I september 2015 var det 31 vakante årsverk for spesialsykepleiere i somatikken, mens i 2021 var det 11.
  • For vanlige sykepleiere var det 15 ledige årsverk i 2015 og 0,5 ledige i 2021.
  • Spesialsykepleiere og vanlige sykepleiere i psykiatrien har hatt den største nedgangen i vakante årsverk: 49 årsverk var ledige i 2015, mens i 2021 var det 12.

– Responsen ved utlysninger varierer. Per september er det vanskeligst å få tak i operasjonssykepleiere. Det er fem faste årsverk ledige, sier Lina Grotmol ved kommunikasjonsavdelingen.

Bildet viser Stavanger universitetssykehus
BEDRE ENN I 2015: Stavanger universitetssykehus sliter for øyeblikket mest med å få tak i operasjonssykepleiere, men tallene viser at det sto bedre til i september i år enn i september i 2015 for sykepleierstillinger både i somatikken og psykiatrien. Foto: Eivor Hofstad

Helse Bergen: Variabelt

Helse Bergen opplever heller ikke de store rekrutteringsproblemene, ifølge Britt Velsvik, avdelingssjef ved Bemanningssenteret ved Haukeland universitetssjukehus.

– Helse Bergen har generelt god søkning til sykepleierstillinger når nye kull er utdannet i juni. Resten av året er det varierende. Da er det i hovedsak interne søkere eller fra kommuner rundt, sier hun.

Velsvik mener responsen på utlyste stillinger er god, men den er best til faste, hele stillinger.

– Er det noen avdelinger som sliter mer enn andre og er det noen sykepleiergrupper det er vanskeligere å få tak i enn andre?

– Det varierer hvor mange søkere hver avdeling eller enhet får. Innfor noen spesialsykepleiergrupper har Helse Bergen utfordringer med rekruttering. Det er imidlertid satt i gang en rekke tiltak for å løse utfordringen, sier Velsvik.

Meldinger fra fylkeslederne i NSF

I november sjekket NSF med organisasjonens fylkesledere hvordan det sto til med rekrutteringen av sykepleiere til sykehusene i de respektive fylker.

Her er listen som kom fra dem, med kommentarer fra sykehusene:

St. Olavs hospital: Ingen av søkerne til intensiv er intensivsykepleier

– I høst har vi hatt én intensivsykepleier som søker – ingen ved siste utlysning. I vår hadde vi to intensivsykepleiere som søkere. Enkelte av våre utlysninger får bare søkere med bachelor i sykepleie og ikke den ønskede videreutdanningen som intensivsykepleier, sier HR-direktør Heidi Magnussen ved St Olavs hospital.

Hun forteller at de siste tre årene har hatt en svakt nedadgående trend i søkere per stilling for sykepleiere. I 2019 hadde de 4,8 søkere i snitt per stilling, mens i 2021 er tallet 3,3.

– Dette kan ha sammenheng med at vi i samme periode har en økning i antall utlyste stillinger, sier Magnussen.

Foruten intensivsykepleiere er det også jordmødre St Olavs hospital har særlige utfordringer med å rekruttere.

Ålesund sjukehus: Medisin 5 har vansker med å rekruttere

Avdelingssjef Siri Beate Talseth-Frilund bekrefter at det uten tvil er en generell trend med færre søkere sammenliknet med tidligere år, også ved andre enheter.

– Medisin 5 har hatt et utfordrende år, mens nå har de søkere omtrent som de andre. Poster med tung pleietyngde, som post 5 med geriatri, slag og ortogeriatri, har større tendens til å ha lavere søkermasse, sier hun til Sykepleien.

Øyvind Eriksen, HR-rådgiver i Helse Møre og Romsdal, bekrefter at de tyngste medisinske sengepostene, som medisin 5 i Ålesund, har større rekrutteringsutfordringer enn «lettere» poster.

Bærum sykehus: Mangler søkere til intensiv, medisinsk sengepost og jordmødre

Drammen sykehus: Mangler søkere til operasjon

Marianne Ono Njøten, avdelingssjef ved HR utvikling og lederstøtte hos Vestre Viken, kommenterer til Sykepleien:

– Bærum sykehus har kunngjort noen ledige stillinger innenfor intensiv, medisinsk sengepost og som jordmor i løpet av 2021. Våre sykehus får generelt noen kvalifiserte søkere til stillingene, men per 08. desember har vi enkelte stillinger som ikke er besatt.

– Drammen sykehus har kunngjort noen ledige stillinger som operasjonssykepleier i løpet av 2021, og har fått kvalifiserte søkere til disse. Per 26. november er det fire stillinger som ikke er dekket ved Drammen sykehus.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø: Gastrokirurgisk mangler søkere, det har tidligere vært en veldig populær arbeidsplass

Kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen ved UNN, sier til Sykepleien:

– Det er ingen ting som tyder på at situasjonen har endret seg til det verre overordnet i UNN. Men det er likevel en stor utfordring å rekruttere nok sykepleiere, spesielt til enkeltavdelinger med behov for spesialsykepleiere. Dette gjelder eksempelvis intensiv- og kreftavdelingene.

– Gastrokirurgisk sengepost rapporterer om litt færre søkere på ledige stillinger, men det har så langt ikke vært noe problem å få disse besatt med kvalifiserte søkere.

Intensiv på Hammerfest: Få til ingen søkere

– Hammerfest sykehus har hatt problemer med å få kvalifiserte søkere til utlysninger for intensivsykepleiere, og det siste året har vi hatt få søkere. Men vi har klart å dekke perioder slik som sommerturnusen. Per nå har Hammerfest sykehus sju ledige stillinger som intensivsykepleier, får Sykepleien vite fra kommunikasjonsrådgiver Malene Nicolaysen. 

– Hvordan er det på de andre avdelingene og for resten av Finnmarksykehuset?

– Det er særlig vanskelig å få tak i spesialsykepleiere som anestesisykepleiere, barnesykepleiere, jormødre og intensivsykepleiere. Vi konkurrerer alle om de samme ressursene. Situasjonen har ikke nødvendigvis blitt verre de siste årene, men pandemien har absolutt løftet fram disse utfordringene, sier hun.

Sykehuset i Namsos: Medisinsk seksjon har lyst ut stillinger flere ganger

Sykepleien har spurt Helse Nord-Trøndelag om dette stemmer, men har ikke fått svar.

Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus har heller ikke svart på en generell henvendelse om de senere års utvikling rundt sykepleierrekrutteringen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.