Sykepleierkongressen: – Mange steder utgjør sykepleiermangelen en krise

Det sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til sykepleierne under åpningen av årets sykepleierkongress på Gardermoen i formiddag.

Kongressen går over to dager, og tilbyr faglig påfyll for de påmeldte. 

Les også:– Ja, det blir sykepleierkongress

Økende smittetall og omikron stoppet ikke den planlagte kongressen. Også i forkant var Larsen ute og advarte mot å privatisere ansvaret for sykepleiermangelen til den enkelte sykepleiers samvittighet. På spørsmål om kongressen burde avholdes, viste hun til gjeldende råd og at sykepleierne deltar på kongressen som privatpersoner.

– Utjevner sosial ulikhet

Her er et utdrag av talen hun holdt til sykepleierne:

– Som ryggraden i Helse-Norge er det vår jobb å være på vakt. Dag og natt, alle dager. Hele året, sa hun og fortsatte:

– Og vi får det til. En godt fungerende helsetjeneste som har direkte påvirkning på Norges økonomi. Helsetjenester som gir oss muligheten til å bruke arbeidskraften til hele den voksne befolkningen, som igjen øker vårt brutto nasjonal produkt, sa hun til sykepleierne i salen.

– En offentlig helsetjeneste som tar vare på oss, men som også bidrar til full sysselsetting og likestilling. Og som utjevner sosial ulikhet, gir politisk stabilitet, handel, forskning, teknologi og kompetanseutvikling.

Også statsminister Jonas Gahr Støre var til stede og hørte åpningstalen fra Sverresdatter Larsen. Han kom rett fra et hastemøte med NSF-lederen.

Les også:– Det er en krevende situasjon

Slik fortsatte åpningsbudskapet:

– Høykompetent helsepersonell som er gode til å strekke ressursene langt, på å prioritere hardt, på å komme på smartere måter å få til mer, av mindre. Men enkeltpersoner, hver og en av dere, har lenge individualisert ansvaret og bufret for den systematiske ressursmangelen, sa hun.

Tar den ekstra vakten

Hun sa videre at sykepleierne stiller opp, går overtid, hopper over matpausen, tar den ekstra vakten, og ramset opp grunner til det:

– Fordi vi vet at om ikke, så går det ut over: Et alvorlig sykt barn som risikerer å bli dårligere. En eldre mann som trenger hjelp for å unngå smertefulle liggesår. Ei rus-syk jente som må få i seg noe mat og drikke, og hvor såret trenger å bli stelt. Og vi tar den ekstra vakten fordi vi vet helt sikkert at det går ut over vår kollega som får det tøft på vakt alene. 

– Ikke like ille overalt, men …

– Det er ikke like ille overalt, men det er ingen kapasitet som kan flyttes i særlig grad. For mange steder utgjør sykepleiermangelen en krise. Hver gang en sykepleier må kjenne på byrden alene, så er det vi som samfunn som har sviktet, sa hun i åpningstalen, hvor hun så henvendte seg til statsministeren: 

– Kjære statsminister! På min vakt, her jeg står nå, som forbundsleder for Norsk Sykepleierforbund, er det min jobb å si fra. Fellesskapets helse- og omsorgstjeneste er truet. Det er ikke lønnskamp. Det er ikke profesjonskamp. Det er ikke syt. Sykepleiere er ikke offer, men sykepleietjenesten er i ferd med å bli ofret. Å si fra, er å ta våre felles verdier på største alvor.

– Sykepleierne som sier opp beskriver sinne og frustrasjon, men også resignasjon og ensomhet. Å stå alene. Sykepleiere er utdannet til å tenke som «vi». Vi som arbeider som et lag, avhengig av hverandre hele døgnet, sykehus og kommuner, samfunn over hele landet. Hele mennesket. Men helsepersonell kan ikke ta ansvar når det erfares som å stå alene, sa NSF-lederen.