Studentene føler seg godt forberedt til yrkeslivet

Høstsola henger lavt over horisonten, og legger et oransje filter over fasadene på Aker Brygge. Den varmer fortsatt, selv om det går mot vinter. For anledningen har Jon Sverre Langaker byttet ut sykepleieruniformen med hettejakke og jeans.

I vår ble han ferdigutdannet som sykepleier, og han har nettopp begynt i ny jobb på Radiumhospitalet etter en sommerjobb på Revmatismesykehuset i Lillehammer.

– Det gikk noen uker før jeg sluttet å se meg rundt når folk kom inn på vaktrommet og spurte etter sykepleieren, sier Langaker med et smil.

Likevel påpeker han at han følte seg forberedt da han begynte i sykepleieryrket.

Dette er han ikke alene om.

Over halvparten føler seg godt forberedt

En analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble publisert i slutten av oktober, viser at 57,9 prosent av helse- og sosialfagsstudentene føler seg godt rustet til arbeidsmarkedet. Kun studenter fra pedagogikk- og lærerutdanningen mener de er bedre forberedt.

Som nyutdannet sykepleier legger ikke Langaker skjul på at det også var skummelt, men han følte at han stilte forberedt.

– Det var veldig uvant da jeg startet å jobbe som sykepleier. Du sitter plutselig med fryktelig mye ansvar, sier han, og legger til:

– Men arbeidsplassen har vært flink til å ta meg imot, og på å gjøre meg trygg i den rollen.

Den høye prosentandelen som føler seg forberedt til yrkeslivet, overrasker derimot studentlederne på kontoret til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Stemmer ikke overens

 – Det blir en mismatch mellom dette resultatet og de henvendelsene vi får, sier Edel Marlèn Taraldsen, studentleder i NSF, om tallene fra SSB-analysen.

Etter hennes oppfatning viser både henvendelser fra studenter og undersøkelser gjort av NSF heller det motsatte, nemlig at studentene ikke føler seg godt nok rustet til arbeidslivet.

Det er noe usikkert hvor representativ analysen fra SSB er for sykepleierutdanningen i seg selv, ettersom den kun er basert på helse- og sosialfag som fagområde, og ikke de enkelte studieprogrammene.

Imidlertid viser de nyeste resultatene fra Studiebarometeret at sykepleierutdanningen er blant utdanningene med best kontakt med arbeidslivet.

Likevel er Taraldsen skeptisk til statistikken.

 – At bare halvparten føler seg forberedt til yrkeslivet, er heller ikke helt bra, framlegger hun.

– Dette kan være en forklaring på hvorfor 1 av 5 slutter i yrket innen de ti første årene. Det er også et frafall i utdanningen, som kan være en følge av at folk ikke føler seg rustet. Da avslutter de heller studiene.

Flere undersøkelser viser at nyutdannede sykepleiere i større grad velger å slutte enn dem med mer erfaring.

Ønsker flere nasjonale eksamener

Hvor godt forberedt studentene er eller ikke, varierer blant annet på hvor de har studert.

Taraldsen hevder at forskjellene er store mellom utdanningsinstitusjonene, men at disse kan minskes ved å innføre flere nasjonale eksamener. Mer standardiserte utdanninger har lenge vært et mål for NSF Student.

– Det skal ikke ha noe å si om du blir pasient i Lofoten, på Vestlandet eller i Oslo. Du skal få den samme behandlingen og vite at den behandlingen du får fra sykepleierne som møter deg, er god nok.

For lang tid fra læring til praksis

Andreårsstudent ved Universitetet i Tromsø (UiT) i Narvik, Ida Charlotte Brox-Pedersen, er en av dem som er usikker på hvor godt forberedt hun stiller i arbeidsmarkedet.

– Lærerne forbereder oss veldig på prosedyrer og tekniske ferdigheter, men ofte går det lang tid mellom man får læringen og til man gjør det ute i praksis, sier hun.

Hun trekker spesielt frem at rulleringspraksis kan være utfordrende.

Sykehuset har ikke nok praksisplasser, så studentene må fordeles ut på fire steder. Der kan de havne i medisinsk-, kirurgisk- eller psykiatrisk praksis, eller i hjemmesykepleien. Imidlertid følger alle studentene fortsatt det samme studieløpet.

– Jeg skal ikke i medisinsk praksis før til våren, og jeg har allerede hatt PVK-setting før praksisen nå. Det er lenge mellom, mener Brox-Pedersen.

Hun er for tiden i psykiatrisk praksis, og påpeker at det ikke er aktuelt å sette PVK i en psykisk helse- eller russeksjon.

Bedre rustet med obligatorisk praksis

50 prosent av sykepleierutdanningen består av obligatorisk praksis. En fellesnevner for utdanningstypene som skårer høyt på SSB-undersøkelsen, er at de inneholder obligatorisk praksis.

Dette vil si at studenter som har hatt praksis gjennom studiene, føler seg bedre forberedt til yrkeslivet enn dem som ikke har hatt det.

Ida Charlotte Brox-Pedersen opplevde at det var mye å sette seg inn i da hun begynte i praksis.

 ­– I første praksisperiode er det mange studenter som aldri har tatt i et annet menneske før, og så skal de plutselig begynne å stelle dem, sier hun.

Selv hadde Brox-Pedersen arbeidet i helsevesenet før hun startet på sykepleierutdanningen, og tror den erfaringen har vært god å ha med seg.

Relatert jobb gir bedre resultater

For å få hverdagen som småbarnsmor til å gå rundt, jobber hun nå i privat helsetjeneste ved siden av studiene.

– Føler du at dette gjør deg mer forberedt?

– Ja, det gjør jeg! Man får et helt annet innblikk når man ikke får alle sykepleieroppgavene, men heller det grunnleggende. Sykepleiere gjør ikke så mye stell, men som assistent på et sykehjem, så må man det. Da får man det litt inn i fingrene, og det hjelper veldig.

Likevel er hun klar på at det kan være vanskelig å kombinere jobb og studier.

– Når man får spørsmål om å jobbe ekstra, som man får relativt ofte, og må takke nei på grunn av skole, så får man dårlig samvittighet. Man vil jo hjelpe, sier hun.

Konklusjonen fra SSB-analysen er at studenter som har en studierelevant jobb, opplever at de er bedre rustet enn dem uten jobb. Derimot kommer det frem at studenter som ikke jobber ved siden av studiene, mener at de stiller sterkere i yrkeslivet enn dem som har en ikke-studierelevant jobb.

I løpet av utdanningsløpet sitt arbeidet Jon Sverre Langaker kun i kortere perioder. Han prioriterte i stedet å tilbringe tid med kjæreste og familie. I ettertid angrer han litt på at han ikke jobbet ved siden av studiene.

­– Jeg angrer litt på det, for det hadde nok hatt mye å si for tryggheten på jobb, sier han.

Korona ga dårligere forutsetninger

Langaker ble autorisert sykepleier i år. De siste semestrene av utdanningen hans var dermed sterkt preget av koronapandemien. Han innrømmer at det var svært tøft til tider.

– Hvordan tror du koronapandemien påvirket deg?

­– Jeg føler at jeg fikk dårligere utbytte av utdanningen min som følge av korona, sier Langaker, og beskriver en studiehverdag med mye kaos og digitale løsninger.

– Man gjorde jo alt aleine. Så mest sannsynlig, tror jeg at forutsetningene mine var dårligere.

Analysen fra SSB ble gjort på vårsemesteret 2019, ett år før koronapandemien. Den sier derfor ingenting om hvordan pandemien kan ha påvirket hvor godt studentene føler seg forberedt til arbeidslivet.

– Noen kan ha fått erfaringer de ellers ikke ville ha fått

Sigrid Husøy Larsen, nestleder i NSF Student, sier at koronapandemien kan ha påvirket studentene ulikt avhengig av studiested.

– Mange har gått glipp av mye undervisning som de egentlig skulle hatt fysisk, men som de har fått digitalt fordi det ikke fantes en annen løsning, sier Husøy Larsen.

– Andre der igjen kan ha fått erfaringer som de ellers ikke ville ha fått.

Løsningene hos de ulike utdanningsinstitusjonene har vært svært forskjellige. Noen studenter har hatt endringer i praksisperiodene sine, mens hos andre har den blitt erstattet med arbeidskrav.

For Jon Sverre Langaker, som gikk på NTNU i Gjøvik, ble mesteparten av undervisningen gjort digital. Dette gjaldt også start og framlegg av bacheloroppgave. Praksisen ble omgjort til en skriftlig oppgave.

– Å skrive en oppgave forbereder deg ikke på samme måte som å stå i det og være på jobb. Under en praksisperiode er du jo på jobb i ti uker, sier Langaker.

Selv måtte han ikke arbeide under pandemien, da det aldri ble et såpass stort utbrudd i Gjøvik at det var behov for det.

– Jeg tror mange av dem som ble kalt inn til tjeneste og måtte jobbe med syke koronapasienter, ble voksne sykepleiere litt tidligere enn det de hadde regnet med selv, reflekterer han.

Arrangerer kurs for studenter

Kurset «Fra student til sykepleier», som NSF pleier å arrangere, ble gjennomført digitalt under koronapandemien. Dette er et arbeidslivsforberedende kurs der sykepleierstudentene blant annet lærer mer om forhandling av lønn og arbeidsrettigheter.

– Kursene er veldig populære. Vi kjørte noen digitalt i fjor, og da var det veldig mange deltakere, sier Sigrid Husøy Larsen, nestleder i NSF Student.

Edel Marlèn Taraldsen, studentleder i NSF, mener at kursene er positive for både fylkeskontorene og studentmedlemmene.

­– Kursene er basert på tilbakemeldingene fra studentene om at de ikke føler seg forberedt, og er et tiltak for at fylkeskontorene skal kunne følge opp studentene når de blir sykepleiere, forklarer hun.

Husøy Larsen presiserer at sykepleierutdanningen er en grunnutdanning:

– Man får hele tiden verktøy til videre læring. Til slutt kan man knytte det sammen og bruke det videre i yrkeslivet.

Hull i undervisningen

Jon Sverre Langaker påpeker derimot at selve undervisningen i liten grad forberedte han til den faktiske arbeidshverdagen.

– Mange sier at det første møtet med sykehuspraksis på en sengepost er å få virkeligheten veldig i trynet. Da får du virkelig kjenne på at du ikke strekker til, og det er bare løping. Praksis forbereder deg så du ikke får helt sjokk, sier han.

– Men det er ingenting i fag og forelesninger jeg har følt har forberedt meg på det.

Studentleder Edel Marlèn Taraldsen mener at disse erfaringene kan implementeres mer i utdanningen, og at studentene bør være mer bevisst på at læringen også skjer etter at man begynner i arbeid som ferdigutdannet sykepleier.

– Du skal ikke komme på en arbeidsplass og være ferdig utlært. Det er først da du begynner å lære, sier hun.

Dette er andreårsstudent Ida Charlotte Brox-Pedersen enig i.

– Det er litt som når man får sertifikat for første gang. Man har ikke vært i alle situasjonene når man begynner å kjøre bil, men man skaffer seg erfaring etter hvert. Det samme vil være i sykepleien. Man kan det grunnleggende, og da har man noen knagger å henge det nye man lærer på, resonnerer hun.