fbpx Statsbudsjettet: 30 flere spesialsykepleiere, Kjerkol skulle gjerne hatt flere Hopp til hovedinnhold

Statsbudsjettet: 30 flere spesialsykepleiere, Kjerkol skulle gjerne hatt flere

Bildet viser stortingssalen.

– Et skritt i riktig retning, men vi forventer mer av neste års budsjett, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier i en pressemelding at Regjeringen foreslår å bruke 50 millioner ekstra på å utdanne flere spesialsykepleiere.

25 av millionene skal gå til 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barn-, operasjon-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmorutdanning. 

Skulle hatt flere

– Det kommer en rekrutteringspakke på ABIOK på 25 millioner for hele landet. Det er tilsvarende 30 rekrutteringsstillinger, sier helseminister Ingvild Kjerkol til Sykepleien.

– Den pakken skulle jeg gjerne sett større, men tilleggsbrevet har noen begrensninger, så det er dette som kommer på sykepleierrekruttering og kompetanseutvikling i tillegg til Solberg-regjeringens budsjett.

Kjerkol legger til:

– Og så kommer det et påslag i sykehusene knyttet til å opprette utdanningsstillinger hvis de ønsker det. Mens rekrutteringspotten vil være øremerket.

De resterende 25 millionene skal gå til Nordmøre og Romsdal, slik at de kan få på plass en forsvarlig bemanning og gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund, melder helse- og omsorgsministeren.

– Bra at Kjerkol lytter

– Det er bra at Kjerkol lytter til Jordmorforbundet og vil øke grunnbemanningen blant jordmødre og sikre et styrket fødetilbud, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i NSF Jordmorforbundet.

– Jeg vil understreke at dette arbeidet haster for å hindre masseoppsigelsene vi er vitne til blant jordmødrene ansatt på de store fødeklinikkene.

Hun mener det er bra at Jordmorforbundet har fått gjennomslag for at det bevilges penger til utdanningsstillinger, men Schjelderup mener summen er altfor liten.

– Men den er ikke i nærheten av å kunne dekke de 100 utdanningsstillinger til jordmødre som Kjerkol lovet under valgkampen, sier hun.

Les også: - Nå må Ingvild Kjerkol levere

Noe til kommunene

Den nye helseministeren har også noe å gi til kommunehelsetjenesten.

Kommunerammen økes med 2, 8 milliarder i tilleggsbrevet til årets statsbudsjett.

– Det skal hjelpe kommunene med toppfinansiering for særskilte ressurskrevende brukere. Dette ble fjernet av den forrige regjeringen. Hensikten er direkte å avhjelpe kommunehelsetjenesten, sier Kjerkol til Sykepleien.

Hun viser til at kommunene har fått føringer på kommunebudsjettet knyttet til bemanningsnorm i skole og barnehage.

– Det har vært krevende for helsetjenesten i kommunene. Det vil vi rette opp med denne toppfinansieringen, sier hun.

Ingvild Kjerkol, helseminister

– Langt fra nok

– Det er positivt at både kommuner og sykehus får mer. Men det er ikke nok. Det sa også helseminister Kjerkol seg enig i. Men det er et skritt i riktig retning, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

At det er satt av 25 millioner til 30 utdanningsstillinger innenfor ABIOK-utdanningene pluss Jordmorutdanningen, er langt fra nok, mener hun.

– Men det var det vi fikk på dette budsjettet. Vi har store forventninger til at det blir mer på neste års budsjett.

Larsen poengterer at både kommunene og sykehusene har fått ekstra frie midler.

– De kan velge om de vil bruke mer penger enn det som er satt av til utdanningsstillinger. Hvis ikke de gjør det, vil vi bare oppnå fem ekstra nye spesialsykepleiere innenfor de seks spesialiseringene som skal fordeles på hele landet. Det sier seg selv at det ikke er nok, sier Larsen.

Selv om noen får mer, er det flere grupper som får mindre. Se Sykepleiens oversikt nederst i saken.

Psykisk helse skal styrkes

Regjeringen foreslår å øke budsjettet med 50 millioner kroner for å få på plass flere oppsøkende team og lavterskeltilbud til barn og unge.

Totalt betyr det en styrking på 250 millioner kroner til arbeid med barn og unges psykiske helse, dersom budsjettet vedtas.

I tillegg ønsker den nye regjeringen å bevilge 40 millioner kroner ekstra til flere oppsøkende og tverrfaglige team for personer med langvarige og sammensatte behov.

– Mange barn og unge med alvorlig og langvarige problemer har behov for oppfølging fra flere tjenester samtidig. Vi må gjøre hjelpen mer tilgjengelig og mindre oppstykket, derfor etablerer vi nå flere oppsøkende og tverrfaglige team til barn og unge, sier Kjerkol i en pressemelding.

– Målet er tett oppfølging og bedre samarbeid med ulike tjenester, slik at unge som har et stort behov for hjelp mestrer hverdagen bedre.

Flere lavterskeltilbud

Koronapandemien har også synliggjort at mange kommuner mangler lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud, særlig gjelder det tilbud for barn og unge. I budsjettet for 2022 foreslår derfor regjeringen å bevilge totalt 30 millioner til dette.

Ifølge Kjerkol skal Helsedirektoratet utforme og prøve ut et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning, for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer allerede i år.

Styrker fastlegeordningen

Regjeringen har lovet å styrke allmennlegetjenesten. Det gjør de ved å foreslå å øke bevilgningene med 100 millioner kroner. 

– Fastlegeordningen er bærebjelken i norsk helsetjeneste, men ordningen er under press. Vi har i lengre tid hatt voksende rekrutteringsutfordringer, fremholder Kjerkol i en pressemelding.

– For få nyutdannede vil inn i ordningen, og for mange vurderer å slutte eller har allerede sluttet. Nå haster det med handling. Midlene som kommer i tilleggsproposisjonen vil være et steg på veien til å snu den negative utviklingen, fortsetter hun.

I tillegg vil regjeringen gi 50 millioner kroner ekstra til leger som er under spesialisering i allmennmedisin (ALIS).

– Regjeringen vil legge bedre til rette for at unge leger velger allmennmedisin. Ved å styrke tilskuddet til ALIS gir vi økt trygghet og økonomisk forutsigbarhet. Det skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å starte som fastlege, sier Kjerkol.

Også legevaktene mangler leger mange steder. Regjeringen forslår å gi 50 millioner kroner i tilskudd til legevakt i kommuner som har problemer med å bemanne legevakten.

Det er Helsedirektoratet som får jobben med å lage kriterier som skal sørge for at tilskuddet treffer de kommunene som trenger det mest.

– Må ses i sammenheng

Fastlegeordningen skal styrkes med 100 millioner, legevaktordningen med 50, og allmennleger under spesialisering skal også styrkes med 50 millioner.

– Hva tenker NSFs forbundsleder om at legene får mer enn sykepleierne?

– Fastlegene står i akkurat samme situasjon som oss sykepleiere, poengterer Larsen.

– Det er derfor viktig at legetjenesten sees i sammenheng med sykepleiertjenesten. Nå må bare politikerne også trø til å gjøre det samme for å beholde, rekruttere og mobilisere sykepleiere, sier hun og legger til:

– Det er sykepleiermangelen som er kommunenes aller største utfordring.

Heltid er ikke eksplisitt nevnt i tilleggsbudsjettet så vidt Sykepleien kjenner til. Larsen er likevel ikke urolig for at dette ikke vil bli et tema det neste året.

– Dette tema vil nok gå inn i arbeidet til Helsekommisjonen og pengene som skal inn der, sier hun.

Sykehusenes budsjett økes, må behandle flere

Regjeringen vil øke driftsbevilgningene til sykehusene med til sammen 700 millioner kroner. I tillegg vil de sette av 350 millioner kroner ekstra til en økning i grunnfinansieringen av sykehusene.

– En styrket grunnfinansiering i helseregionene gir mer rom til sykehusene for økt behandling innen psykisk helsevern og rus, og slik at tilbudet styrkes over hele landet. Forslaget vil også gi økt rom for vedlikehold og investeringer, uten at dette går på bekostning av den løpende driften, sier Kjerkol i en pressemelding.

Regjeringen vil også øke den generelle aktivitetsveksten i spesialisthelsetjenesten. De setter av 350 millioner kroner til dette, og sier det kan gi en generell aktivitetsvekst på 1,7 prosent, sammenliknet med saldert budsjett 2021. Regjeringen har da trukket fra de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene i 2021.

– Ved å styrke sykehusbudsjettene med totalt 700 millioner vil vi bidra til å få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslep etter koronapandemien, sier Kjerkol.

4,5 milliarder mer til kommunene

– Vanlige folk vil merke at det er en ny regjering, allerede nå i første budsjett sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), da han la frem tilleggsbudsjettet for Stortinget i dag, mandag.

Vedum sa regjeringen vil øke kommunens frie midler med 2,5 milliarder kroner. Dette skal gå til sykehjem, skoler barnehager og andre kommunale tjenester.

– Dette kommer på toppen av Solberg-regjeringens budsjettforslag, og betyr totalt en økning på 4,5 milliarder kroner i kommunens frie midler, sa han.

Regjeringen foreslår også å gi kommunen 300 millioner kroner ekstra for det de kaller «ressurskrevende tjenester». 

Bildet viser Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum som stikker hodene sammen i stortingssalen.
Fakta
Forslag til endringer i statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet

Dette er endringene Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i statsbudsjettet for 2022 13. november 2021:

Disse får mer penger:

  • 542 millioner mer til de regionale helseforetakene. Fordelt slik: Helse Sør-Øst 292,7 millioner, Helse Vest 104,7 millioner 77,3 millioner til Helse Midt og 67,4 millioner til Helse Nord.
  • 350 millioner til økt grunnfinansiering av sykehusene, utover de 1,14 milliardene som er foreslått i Solberg-regjeringens budsjettforslag.
  • 118 millioner til inndekning av økt generelt aktivitetsvekst på sykehusene.
  • 50 millioner ekstra til ALIS-avtaler (Allmenleger i spesialisering), totalt får de da 245 millioner i 2022.
  • 50 millioner til kommuner som har rekrutteringsproblemer med legevaktleger.
  • 40 millioner til oppsøkende tverrfaglige psykiske helseteam (FACT og ACT) for barn og unge.
  • 25 millioner til flere utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre. Dette skal gi 30 nye utdanningsstillinger innen anestesi-, barn, operasjon-, intensiv-, kreftsykepleie og jordmorutdanningen.
  • 25 millioner til spesialsykepleiere og 25 millioner til særskilte tiltak for fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal.
  • 9 millioner til dekning av økt aktivitetsvekst på laboratorie- og radiologiske-undersøkelser.
  • 6 millioner til kompetansestøtte og utvikling av folkehelseprogrammet i regi av Helsedirektoratet (5 millioner) og Folkehelseinstituttet (1 million).
  • 5 millioner til Helsedirektoratet som skal utforme kommunalt lavterskeltilbud til unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer. Dette betyr at ytterligere fem kommuner kan delta. 
  • 4,7 millioner ekstra skytes inn til primærhelseteam-piloten (totalt 93,7 millioner).
  • Åpner for økte investeringer til innkjøp av covid-19-vaksiner, beløp ukjent.

Disse får mindre penger:

  • 20 millioner spares ved avvikling av tilbudet til kontaktfamilieordningen, for de som føder et barn med diagnose påvist i svangerskapet.
  • 15 millioner mindre foreslås til Fontenehus. Fra 75 til 60 millioner kroner.
  • 5,7 millioner mindre til pilot om investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet reverseres.
  • 5 millioner mindre til tannhelseforsøk i Agder og på Romerike, hvor det testes ut bruk av private tjenester, reduseres fra 42 til 37 mill. kroner.
  • 4 millioner spares på å fjerne belønningsordningen for kommuner som innfører fritt brukervalg.
  • 4 millioner mindre til prosjektet «Menn i helse», det vil bety at det gis 16 mill. og ikke 20.
  • 3,7 millioner spares ved å droppe utredning av inntektsavhengig egenandelstak.
  • 3 millioner mindre til Dødehavsstiftelsen. De driver med pasientopphold i Israel.
  • 1,7 millioner spares ved redusert bruk av konsulenttjenester i Folkehelseinstituttet.
  • 1 million spares ved å droppe konsulenttjenester til innhenting av anbud på folketrygdfinansierte legemidler. 

Kilde: Regjeringen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse