fbpx Papirløses rett til helsehjelp diskuteres på tinget Hopp til hovedinnhold

Papirløses rett til helsehjelp diskuteres på tinget

bildet viser Ida Marie Bregård
STØTTER FORSLAGET: Ida Marie Bregård er høyskolelektor og leder av NSF Oslo sin faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie. Gruppen støtter forslaget fra KrF om å å utvide papirløse migranters rett til helsehjelp i Norge. Foto: Eivor Hofstad

– Helsepersonell skal gi helsehjelp basert på behov, ikke innvandringspolitiske hensyn, sier sykepleier og høyskolelektor Ida Marie Bregård. I dag behandler Stortinget forslag om papirløse migranter skal få utvidede rettigheter til helsehjelp.

– Ønsket er at papirløse får tilgang til primærhelsehjelp og medisinen de trenger, inkludert en finansieringsordning for de uten penger til konsultasjon, sier sykepleier Frode Eick ved helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

Det drives i dag av Kirkens Bymisjon, uten statsstøtte og på hemmelig adresse.

Flere land i Europa har gjort helsetjenester for personer uten lovlig opphold mer tilgjengelige. Blant annet har Sverige utvidet adgangen til helsetjenester og gir papirløse samme helsetjenester som asylsøkere får.

Nå har Kristelig folkeparti (KrF) fremmet et representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter, som skal behandles på Stortinget i dag, 13. juni.

Både forebyggende og kurativ

Her er ordlyden i forslagene:

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at også papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege.
  2. Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet for sårbare grupper papirløse migranter, som barn, personer med funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.
  3. Stortinget ber regjeringen utarbeide ordninger for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse.

Faggruppe støtter forslagene

Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo har en faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie som ledes av høyskolelektor Ida Marie Bregård. Hun sier gruppen stiller seg 100 prosent bak KrFs forslag.

– Vi som helsepersonell har både rett og plikt til å yte helsehjelp basert på pasienters behov, og ikke innvandringspolitiske hensyn, sier hun til Sykepleien og legger til:

– Papirløse migranter er i en sårbar livssituasjon, og jo lenger de går uten tilgang til helsehjelp, jo større blir behovet.

Det er et kjent problem at kravet om betaling kan gjøre at papirløse vegrer seg for å be om nødvendig helsehjelp. Enkelte sykehus har til og med sendt faktura for fødselshjelp og keisersnitt til ubemidlede papirløse.

Fastlege for alle

I innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, ønsker enkelte partier å skille mellom ulike grupper papirløse. Ida Marie Bregård synes ikke man skal dele gruppen opp ved for eksempel at kun barn har rett til å stå på fastlegeliste, slik Senterpartiet (Sp) foreslår.

– Alle grupper papirløse migranter bør sikres rett til helsehjelp, fordi den usikkerheten som ofte preger tilværelsen for denne gruppen i seg selv kan føre til dårligere helse. Jo tidligere personer som trenger det mottar helsehjelp, jo friskere blir vi som samfunn, sier hun.

bildet viser "Musa"
"Musa", som denne somalieren kaller seg for Sykepleiens lesere, tror ikke han hadde vært i live hvis det ikke hadde vært for helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Du kan lese mer om ham og norsk forskning på papirløses helse i lenken nederst i denne saken. Foto: Eivor Hofstad

Før Prioriteringsforskriften trådte i kraft i 2012, var det mange instanser som kom med høringsuttalelser. Blant annet påpekte Statens helsetilsyn at de ville vurdere å legge menneskerettighetene til grunn ved sine fremtidige tilsyn.

– Vi sykepleiere er avhengige av å jobbe i et helsevesen som ikke handler i strid med de rettighetene man har i egenskap av å være menneske, sier Bregård.

NSF støtter også forslagene

Også NSF ønsker bedre helsehjelp for papirløse. I 2015 undertegnet 11 norske organisasjoner oppropet om rett til helsehjelp for papirløse. Blant organisasjonene var NSF, Den norske legeforening, Den norske jordmorforening, Norsk psykologforening, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Amnesty International, Leger uten grenser og Norsk Folkehjelp.

I oppropet står det blant annet:

«Personer uten oppholdstillatelse (papirløse) i Norge har i dag stort sett bare rett på øyeblikkelig hjelp, og må betale de faktiske kostnadene for helsehjelpen de får. Dette betyr at en gruppe mennesker med svært begrensede økonomiske ressurser som er marginaliserte og lever i nød, har sterkt begrenset tilgang til medisinsk behandling og kan bli nektet helsehjelp og omsorg hvis de ikke kan betale.»

Oppropet pekte på at det etter dagens regelverk er slik at barn uten lovlig opphold ikke har rett til fastlege. Ifølge organisasjonene er dette i strid med Barnekonvensjonen, som sier at retten til helsehjelp må omfatte alle barn uten forskjellsbehandling. Barn lider også som følge av at deres foreldre blir nektet helsehjelp.

Flertall i komiteen imot forslaget

Stortingets helse- og omsorgskomité har delt seg i sin innstilling, men flertallet støtter ikke KrFs forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at personer uten lovlig opphold ikke kan nektes helsehjelp de har rett til etter forskriften, under henvisning til manglende dokumentasjon på betalingsevne. Hvis pasienten ikke selv kan dekke utgiftene, må de dekkes av helseinstitusjonen, kommunen eller tjenesten. Det er heller ikke anledning til å kreve betaling på forhånd, og det kan derfor ikke forutsettes at tjenesteyter har full informasjon om pasientens betalingsevne. De presiserer at å sende faktura ikke er det samme som faktisk å kreve inn pengene.

Ingen støtte fra Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie ser heller ikke behov for å utvide rettighetene til helsehjelp for papirløse migranter. I sitt svar til komiteen skriver han:

«En egen ordning for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse vil kunne skape et press om å etablere tilsvarende finansieringsordninger for personer med lovlig opphold, men som ikke er forsikret. Eventuelle endringer i finansierings- og betalingsordningene vil dermed kunne få økonomiske konsekvenser som det er vanskelig å overskue og som kan ha utilsiktede og uønskede virkninger. Det er derfor ikke aktuelt å etablere egne finansieringsordninger på siden av det ordinære systemet. Det er heller ikke aktuelt å gi støtte til humanitære organisasjoner til drift av helsetilbud for denne gruppen.»

Les også om papirløse «Musa» som hjemlandet ikke ville ta imot da han ble forsøkt tvangsreturnert.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.