En papirløs jubilant

– Jeg er deprimert og forvirret og tar sovepiller hver kveld, sier somalieren.

Han vil kalle seg <<Musa>> for Sykepleiens lesere.

Musa er en av de 15–20 personene uten oppholdstillatelse i Norge som har tatt turen innom helsesenteret for papirløse migranter denne torsdagen i februar i Oslo. Sykepleien er på venteværelset for å høre om noen vil fortelle om hvordan de lever.

Elendige levekår

I en norsk studie har Trine Myhrvold vist at levekårene til papirløse migranter er så marginale at deres dag-til-dag-eksistens er truet. Det går igjen ut over den psykiske helsen.

– Forholdene til papirløse ser ut til å bli verre i stedet for bedre. Behovet for humanitær assistanse, inkludert helsehjelp, er betydelig, fordi rettighetene deres ikke ivaretas i det norske samfunnet. Sykepleiere må vite hvor dårlig levekårene deres er når de møter dem. De trenger kunnskap om frivillige tiltak, som for eksempel helsesenter for papirløse, sier Myhrvold.

Hun er sykepleier og førstelektor ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har jobbet i flere år som frivillig på helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

Bor hos venner

På helsesenterets venterom er det kun Musa som vil snakke med Sykepleien. Han er tynn, kledd i rød caps, grønn vattert jakke og et svart skjerf surret rundt halsen, denne første gangen vi møter ham. Hosten høres surklete ut. I underkjeven mangler minst fire tenner.

Han er alvorlig og forklarer på engelsk med korte setninger.

– Jeg tror ikke jeg hadde vært i live hvis ikke helsesenteret hadde eksistert. Jeg har vært her mye og kommer når jeg føler meg syk. De er en del av livet mitt. Det er her jeg får sovepiller.

Musa sover på en madrass på gulvet hos somaliske venner.

– Jeg blir sliten av aldri å vite hvor lenge jeg kan bo et sted. Livet er vanskelig når du ikke har et hjem, sier han.

Fem-seks av vennene jobber og gir ham litt penger, cirka 6 000 kroner i måneden. Han får ikke ett øre av den norske stat.

– Jeg betaler vennene mine 2 700 i husleie og passer på å fylle på 200 om gangen på Ruter-kortet mitt så jeg ikke blir tatt i kontroll. Jeg må alltid passe på at alt er trygt.

87 prosent plages

Myhrvolds studie av papirløses psykiske helse og levekår ble publisert i Journal of Clinical Nursing før jul. Medforfatter er Milada Cvancarova Småstuen. Myhrvold intervjuet 90 voksne papirløse om deres levekår og psykiske helse i 2013. 57 prosent var menn, de fleste var fra Mongolia, etterfulgt av Etiopia, Afghanistan og Iran.

Nesten ni av ti hadde så omfattende psykiske plager at de kunne trenge en diagnostisk evaluering og psykisk helsehjelp.

Drøyt halvparten av respondentene flyktet fra krig og forfølgelse, noe som ser ut til å ha sterkest sammenheng med psykiske plager. Funnene samsvarer med annen forskning innenfor flyktningfeltet.

Flyktet fra Somalia

Musa ble født i mars 1957. Han bodde nord i Somalia i byen Hargeisa i den tidligere britiske kolonien som kalles Somaliland. Der hadde han en liten butikk hvor han solgte reservedeler til biler og elektriske artikler. Han flyktet fra Somalia til Etiopia i 1991, det samme året som borgerkrigen brøt løs.

– Det var massiv bombing i byen, forteller han.

Kona valgte å bli igjen. Han kom til Vadsø i 1997 og ble der i et år før han fikk godkjent asylsøknaden og ble bosatt i Oslo. Der fikk han jobb: Han vasket hos Telenor på dagen og jobbet hos Vaktmesterkompaniet på Ellingsrud på ettermiddagen. Siden han hadde to års utdanning ved et teknisk institutt innen bygg og anlegg, fikk han prøve seg i to måneder hos Siemens via Manpower. Der var han hos tavleverkstedet for divisjon industri og skip og trivdes godt.

Behov for bedre helsehjelp

Tidligere studier har vist at papirløses sårbarhet overfor vold, frykt og utilfredsstillende levekår øker risikoen for depresjon, angst og søvnproblemer. Likevel har ikke papirløse adgang til det ordinære helseapparatet, kun til akutt nødhjelp.

Dette fikk Norge kritikk for av FN i 2013. Med utgangspunkt i FN-rapporten signerte blant annet Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening og Den norske legeforening et opprop om rett til helsehjelp for papirløse i 2015.

Trine Myhrvold mener også at Norge bør kunne gi bedre helsehjelp.

– Det kan jo tenkes at det er et problem å få nok kroner til det?

– Det er viktig å diskutere hvor omfattende ansvaret til velferdsstaten Norge bør være. Men helsepersonells forpliktelse springer ut av pasientenes behov for hjelp uavhengig av status. Uten en slik forpliktende holdning risikerer vi at omsorgen mister en verdi i seg selv, sier hun.

Fengsel i 2000

Musa sier han vil forklare helt ærlig hva som skjedde med ham i 2000 da han hadde vært i Syria for å møte kona. Hun hadde da bodd to år i Syria og planla å komme til Norge.

På veien stoppet han hos noen venner i Sverige. De oppbevarte og brukte khat, som er et mildt narkotisk stoff. Så kom politiet og arresterte dem som var til stede: Musa og en av vennene. Det endte med åtte måneder i svensk fengsel.

– Jeg ble mistenkt for å smugle khat, men det var en misforståelse. Kona mi krevde skilsmisse. Nå bor hun i USA med en annen somalisk mann.

Han henter fram mobiltelefonen og blar lenge i arkivet. Fingrene er tørre og sprukne. Noen av neglene er tykke og ruglete som de kan bli av neglesopp.

– Se her. Et års bryllupsdag.

Et matt smil kommer over ham. Mobilbildet viser to glade mennesker i 30-årene. Hun har ikke hijab, det krøllete skulderlange håret henger fritt. Han har fyldige kinn. Begge er kledd i hvitt og sitter i en stor sofa hjemme i det som en gang var leiligheten deres.

Familie og jobb bedrer ikke psykisk helse

Normalt fungerer jobb og familie som buffere mot psykiske plager. For papirløse migranter ser det imidlertid ut til at jobb og familie ikke reduserer omfanget av psykiske plager.

– Grunnen er antakelig at papirløse blir utnyttet i stor grad i arbeidslivet, noe som samsvarer med internasjonale studier. De jobber særlig innen bilvask, renhold og restaurantbransjen. Lønnen er nede i 20–30 kroner timen. Arbeidstiden er gjerne 12–14 timer i døgnet. De som har familie, har ytterligere ansvar og bekymringer, sier Myhrvold.

I studiens konklusjon skriver forskerne at det store omfanget av psykiske vansker indikerer et behov for evaluering av de papirløses psykiske helse.

– Vi ser også et behov for en tverrfaglig og dynamisk tilnærming til psykisk helsetilbud. De papirløse trenger et minimum av psykisk og materiell støtte som sikrer basisbehovet, slik som bosted, mat og tilgang til helsetjenester og sosial velferd, sier Myhrvold.

Ble slått bevisstløs

Da Musa kom til Norge igjen etter soningen i Sverige, ble han papirløs, eller hjemløs, som han sier selv. Han måtte bo hos venner.

– UDI tok passet mitt da jeg kom tilbake. De sa de måtte det fordi jeg hadde vært mer enn seks måneder i fengsel.

UDI sier til Sykepleien at det ikke finnes en slik regel. Muligens var oppholdstillatelsen gått ut mens han var i fengsel. Har man ikke søkt om ny innen seks måneder etter at oppholdstillatelsen er gått ut, ses søknaden som en ny søknad. Vi spør Musa om det kan være slik, men han står på sitt.

I 2003 var han på en somalisk kafé i Oslo. En mann som var psykisk ustabil kom inn i kafeen, og de som var der jaget ham ut. Mannen kom tilbake med et slagvåpen og slo Musa i hodet så han ble bevisstløs. Musa viser arret i hodet etter hendelsen.

– Jeg lå på Ullevål i en og en halv måned. Da jeg kom ut, fikk jeg en leilighet på Sagene.

Forsøkt tvangsreturnert

En morgen i 2008 kom politiet og banket på døren hans.

– De ville sende meg til Somalia og tok meg til Trandum hvor jeg var i 15 dager. Så fulgte fem politifolk meg og to andre somaliere på flyet ned til Nairobi i Kenya.

Trandum er politiets utlendingsinternat hvor personer som ikke har lovlig opphold i landet bor.

I Nairobi fikk de beskjed om at Somalia ikke ville ta imot noen av de tre somalierne.

­– Vi var på flyplassen i åtte timer før vi returnerte til Norge. Så var jeg på Trandum i nesten 10 dager før min advokat sa til meg at jeg kunne gå hjem. Jeg fortsatte å bo i leiligheten på Sagene til 2013. Da sendte politiet meg beskjed om at jeg måtte ut. Siden har jeg vært hjemløs.

Kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad hos Politiets utlendingsenhet kan ikke uttale seg om denne saken, men sier på generelt grunnlag at alle som ikke har lovlig opphold i landet plikter å returnere frivillig, og at de aller fleste land tar imot frivillige returer.

Nye takter fra UNE

Musas høyeste ønske er å få en jobb i Norge.

– Jeg kan godt ta en vaskejobb, gjerne her på helsesenteret, men det er vanskelig siden jeg er både papirløs og syk.

Han finner fram en konvolutt med et skjema han har fylt ut om helsetilstanden sin. Utlendingsnemnda (UNE) har etterspurt det hos advokaten hans. Nå skal han videre til møte med advokaten for å gi ham papiret.

– Det virker som om UNE vil hjelpe meg siden de aldri har spurt om helsa mi før. Det har alltid bare vært avslag, avslag, avslag.

Nye tenner

Neste gang Sykepleien møter Musa for å gå gjennom historien hans og sjekke eventuelle misforståelser, er vi på kafé. Denne gangen har han blå jakke og hoster ikke lenger.

– Blir det en skikkelig jubileumsfest i år?

– Jeg må vel by på kaffe til vennene mine.

Han skal videre til tannlegen. For et års tid siden fikk han tannlege gjennom helsesenteret for papirløse. I dag blir det fjerde besøk.

– Jeg har ikke vært hos tannlege siden jeg bodde i Somalia, og nå skal jeg få nye tenner her, sier han og peker på tomrommene i nedre kjeve.

– Da blir det nytt glis til 60-årsdagen?

– Kanskje det.

Musa spanderer et smil.