fbpx 12- til 15-åringer får tilbud om én dose koronavaksine Hopp til hovedinnhold

12- til 15-åringer får tilbud om én dose koronavaksine

Bildet viser en ung jente som blir vaksinert i armen
FØRST EN: Regjeringen vil først tilby kun en dose til barn og unge, men vil vurdere om det senere skal tilbys dose to. Illustrasjonsfoto: Yana Tatevosian / Mostphotos

Regjeringen gikk i dag inn for å følge Folkehelseinstituttets råd om å tilby 12- til 15-åringer én dose med vaksine mot koronaviruset. Statsminister Erna Solberg innrømmer å ha feilberegnet smitteøkningen etter skolestart.

Vaksinen skal tilbys årskullene 2006, 2007 og 2008 og de som er født i 2009 og har fylt 12 år.

For barn under 12 år finnes det ingen godkjent vaksine.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler kommunene å tilby Biontech/Pfizers vaksine, da det er mest erfaringer med denne til barn og unge i Danmark, ikke fordi det er noe negativt med Moderna eller andre tilbydere, understreker FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Barn og unge i alderen 12–15 år vil først bli tilbudt én dose.

– Før beslutningen om aldersgruppen skal få tilbud om dose to, vil vi se på erfaringer fra andre land, sa statsminister Erna Solberg (H).

– Vi har feilberegnet

Solberg innrømmet på pressekonferansen i dag, 2. september, at regjeringen har feilberegnet hvordan smitten har utviklet seg i forbindelse med skolestart. Det er nå høyest smitteøkning blant barn og unge. 

– Situasjonen er nå uforutsigbar. Det var ikke sånn vi skulle ha det nå. Vi hadde et sterkt ønske om at barn og unge skal være på skolen og ha en normal hverdag. Vi feilberegnet hvordan skolestarten skulle bli, sa Solberg. 

– Mange kjenner nå på usikkerhet og stress, situasjonen er utfordrende, sa statsministeren.

– Vi har ikke klart å forberede kommunene godt nok

Regjeringen ønsket altså at skolene skulle starte på grønt nivå. Men situasjonen er ulik i de forskjellige kommunene. 

– Jeg har tillit til at kommunene tar treffsikre og gode beslutninger, sa Solberg.

– Vi har ikke klart å forberede kommunene godt nok i arbeidet med smittesporing og testing, innrømmet hun også. 

Helseminister Bent Høie (H) vil torsdag kveld ha møte med kommunene, der disse skal få signaler om hvordan den økende smitten, og det som blir omtalt som bølge 4, bør håndteres.

Vil redusere risiko

Fra før har barn og ungdom i alderen 12–15 som har risiko for å bli alvorlig koronasyke, fått tilbud om vaksine. Ifølge Folkehelseinstituttet utgjør denne gruppen mellom 2000 og 3000 barn.

FHI skriver videre at det å gi én dose til denne aldersgruppen på samfunnsnivå ikke i samme grad vil bidra til å redusere smittespredning. FHI mener at man kan vurdere en dose to når det foreligger nok kunnskap.

– Ungdom i alderen 12–15 år har generelt svært god vaksinerespons, og det er sannsynlig at beskyttelsen vil vare lenger enn etter én dose i denne aldersgruppen enn det vil være hos voksne, ifølge FHI.

 

– Ved et slikt tilbud vil ungdommen redusere egen risiko for alvorlig sykdom, skriver Folkehelseinstituttet i sin anbefaling til regjeringen.

En rekke andre land er allerede i gang med vaksinering av barn over tolv år. Blant disse er Finland, Danmark, Kypros, New Zealand, Irland og USA.

Får milde eller ingen symptomer

Om smittede sa Camilla Stoltenberg at barn og ungdom som oftest får svært milde eller ingen symptomer. Den siste gruppen utgjør cirka 20–30 prosent. Og de barna som blir lagt inn på sykehus, får som oftest korte opphold og god og effektiv behandling. 

Hun viste til tall fra England, der man har gått gjennom dødsfall blant barn. Det har vært 25 dødsfall som følge av covid-19-smitte, og 3 av 4 av disse var i en risikogruppe og/eller hadde livsforkortende tilstander. 

I Norge har det vært to dødsfall blant barn under 19 år. 

Fortsatt trinn tre

– Vi blir stående på trinn tre i gjenåpningsplanen, sa Erna Solberg på pressekonferansen torsdag. 

Hun minner om at også fullvaksinerte må overholde smittevernreglene for å hindre spredning.

Inntil andelen fullvaksinerte er vesentlig høyere enn i dag, anbefaler Helsedirektoratet regjeringen å utsette trinn fire i gjenåpningsplanen, og dette har altså regjeringen lyttet til.

Helsedirektoratet mener at gjennomføring av trinn fire på nåværende tidspunkt trolig vil medføre økt smittespredning, skriver de i sitt faglige grunnlag, som de leverte til regjeringen onsdag 1. september.

– Med dagens smittetall må det antas at smitten kan spre seg fra uvaksinerte til én-dosevaksinerte eller andre sårbare grupper, skriver direktoratet.

Smitten vil trolig fortsette å øke

De trekker også frem at Folkehelseinstituttets ukentlige modellering antyder at tallet på smittede og koronapasienter på sykehus kan fortsette å øke de neste to til tre ukene.

De skriver at den overordnede målsettingen nå er å begrense smittespredningen og holde sykdomsbyrden lav inntil 90 prosent av befolkningen som er 18 år og eldre, er vaksinert med to doser.

– Det er en ambisjon at dette er gjennomført innen fire til seks uker, skriver de.

 

De anbefaler heller ikke endringer av innholdet på trinn tre eller trinn fire nå, men likevel anbefaler de at det åpnes for flere personer til stede på arrangementer med koronasertifikat og faste, tilviste plasser.

På pressekonferansen sa Solberg også at innreiserestriksjonene for personer med relasjoner til personer i Norge blir noe lettet. 

Ønsker å utrede dose tre

Flere land tilbyr nå sine innbyggere en tredje vaksinedose. Nå ber Helsedirektoratet om at det raskt blir utredet om det skal tilbys en tredje dose også i Norge.

Direktoratet skriver at det i den senere tid har kommet data som kan tyde på at immuniteten etter blant annet mRNA-vaksine avtar raskere enn tidligere antatt.

Dose to minsker risiko for alvorlig sykdom

De viser til at det nylig er rapportert fra Israel at effekt mot alvorlig sykdom har falt til rundt 55 prosent hos personer over 65 år som fikk andre dose Pfizer i januar. Det er også rapportert tilsvarende trender fra Storbritannia og USA.

– Videre har det kommet rapporter om at vaksinerte som blir syke, kan ha høy grad av virusutskillelse. Selv om smittsom periode hos vaksinerte antas å vare kortere, kan dette ha betydning for smittsomhet fra vaksinerte, skriver Helsedirektoratet.

Helsesykepleiere vil ha koronavaksine til de mellom 12 og 15

Bildet viser Ann Karin Swang
HAR GITT INNSPILL: Ann Karin Swang sier helsesykepleiere hun rådfører seg med, er klare på at koronavaksine også bør tilbys alle mellom 12 og 15. (Foto: Eivor Hofstad)

Det er ikke noe å lure på, sier Ann Karin Swang, leder for helsesykepleierne.

– Vi mener fordelene oppveier ulempene.

Det sier Ann Karin Swang, som leder Landsgruppen av helsesykepleiere.

Helsesykepleierne er en av flere faggrupper som gir innspill til Folkehelseinstituttet (FHI) om man skal anbefale koronavaksine også til de mellom 12 og 15.

FHI har ikke landet på hva de skal anbefale. Det er regjeringen som til slutt avgjør om vaksinen skal tilbys denne gruppen eller ikke.

Nesten 5 prosent

Ann Karin Swang sier spørsmålet om å vaksinere helt til ned til 12 år er komplisert, og at det ikke var helt enkelt for helsesykepleierne å lande.

Men nå synes hun ikke det er noe å lure på.

– Det er sagt at det har vært lite smitte i denne gruppen, selv om ungdomsskolene har vært nedstengt i mindre grad enn videregående skoler. Men det er en sannhet med modifikasjoner, mener hun.

– Det har vært mange lokale varianter, med halve klasser på skolen og halve klasser hjemme. Dette er også en gruppe det er enklere for foreldrene å grensesette enn eldre ungdommer, og fritidsaktiviteter har vært stengt. Kan hende hadde det vært mer smitte også i denne gruppen, om de hadde levd mer som 16–17-åringene.

De på 16 og 17 får nå tilbud om vaksine, det bestemte regjeringen i midten av august.

– Gruppen mellom 12 og 15 er også større, de utgjør 4,8 prosent av befolkningen. De på 16 og 17 utgjør 2,3 prosent, sier Swang.

Er ikke over

Hun opplever også at det er en økende tiltakstrøtthet.

– Alle vet at dette ikke er over. Det er allerede snakk om å gi fullvaksinerte en tredje dose, og det er omfattende regimer med testing. Hvor lenge skal vi holde på med dette? Vaksine er veien ut av covid-19. Punktum.

– Hva er det viktigste argumentet mot å vaksinere ned til 12 år?

– Vi vet foreløpig lite om bivirkninger av denne vaksinen til denne aldersgruppen, sier hun.

– Vi har ikke så mye erfaring, men så langt ser vi at perikarditt og myokarditt har vært sjeldne bivirkninger. Det er alvorlig, men det har heldigvis gått bra med dem som har fått det.

Langtidsvirkninger vet man lite om.

– Men vi må også måle det opp mot risikoen for MIS-C, påpeker Swang.

MIS-C (multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19) er en betennelsestilstand som kan følge etter infeksjon med covid-19. Ifølge FHI er det frem til juni totalt registrert 25 tilfeller av MIS-C i Norge.

Bildet viser en ung gutt som tar selvtest for korona.
MYE TESTING: Med åpne skoler kan det bli mye koronatesting fremover. Her gjøres selvtest etter at det har vært koronasmitte på skole. Foto: Nina Hernæs

Foreldre bestemmer

Om også 12- til 15-åringer skal tilbys koronavaksinen, er det frivillig å takke ja. Men i motsetning til 16- og 17-åringene, som er helserettslig myndige og bestemmer selv, er det foreldrene som avgjør om de under 16 skal ha vaksine.

– Det blir litt mer logistikk, men vi har gode systemer på dette ute i kommunene, sier Swang.

– Men det er ikke barnet selv som får bestemme?

– Foreldre bestemmer om barn under 16 skal ha vaksine, så hvorfor skulle dette være annerledes?

I en undersøkelse Opinion har gjort, svarer 7 av 10 foreldre med barn under 18 år ja til å vaksinere barna mot koronavirus. Også i den norske mor, far og barn-undersøkelsen svarer 3 av 4 at de er positive til å vaksinere barn under 18 år.

– Vi vet at foreldre ønsker denne vaksinen, sier Swang.

– Hva med det globale aspektet ved at vi vil vaksinere unge med lav risiko for alvorlig sykdom, mens mennesker andre steder i verden dør fordi de ikke får vaksine?

– Det må nasjonale myndigheter ta med i beregningen, sier Ann Karin Swang.

– Min jobb er å snakke barn og unges sak i Norge. Og for dem er det beste å få tilbud om vaksine.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.