– Talibans døtre blir sykepleiere og jordmødre

Siden 2002 har over tusen kvinner og menn studert på høyskoler støttet av Afghanistankomiteen for å bli jordmødre, helsesøstre, sykepleiere, farmasøyter, bioingeniører og fysioterapeuter.

Komiteen har stått bak utdanningen til om lag 15 prosent av Afghanistans sykepleiere og jordmødre.

I dag studerer over 250 ungdommer helsefag på de tre statlige høyskolene støttet av Afghanistankomiteen. Disse ligger i byene Jalalabad, Gardez og Kapisa.

– Kan dere fortsette å utdanne sykepleiere og jordmødre under et Taliban-regime?

– Vi har utvidet vårt tilbud om helseutdanning i de senere årene, og vi er egentlig ikke så bekymret for videreføring av dette utdanningstilbudet. Elevene er i stor grad Talibans døtre, skriver Liv Kjølseth i en e-post til Sykepleien.

– Kan dere samarbeide med Taliban?

– Vi er i dialog med Taliban om utdanning for yngre jenter, og vi bruker nettopp det argumentet at det ikke vil bli jordmødre eller kvinnelige sykepleiere til deres koner og barn, dersom ikke jenter kan fullføre sin niårige skolegang. Dette har hatt godt gjennomslag så langt, skriver Kjølseth.

– Hvordan opplever de 800 ansatte dere har i Afghanistan, det som skjer nå?

– De færreste har tro på at Taliban har forandret seg, og har derfor ikke tillit til at lovnader fra Talibans ledelse vil bli respektert på bakken.

– Vi er svært bekymret for alle våre kvinnelige ansatte – flere er i ledende stillinger og er avgjørende for vår drift. Vi har i lengre tid jobbet i distrikter som har vært kontrollert av Taliban og opplever at vår tilstedeværelse i landet er ønsket, forteller Kjølseth.

– Det jeg er mest bekymret for, er kvinner som ikke jobber som lærere og jordmødre, det vil si yrker som er akseptert av Taliban fordi kvinnene stort sett forholder seg til sitt eget kjønn, skriver Kjølseth.

Må akseptere noen av Talibans regler

Afghanistankomiteen har en pragmatisk tilnærming, og vil på kort sikt akseptere at kvinnelige ansatte i enda større grad enn tidligere må ha mannlig følge – selv om det må være ydmykende å ha en bror eller sønn sittende utenfor kontoret på jobben. Kravet om mannlig følge vil dessuten også ramme dem som ikke har en mann, bror, eller sønn til å følge seg til jobb – da de er hovedforsørger for familien.

– Denne bekymringen gjelder selvfølgelig ikke bare for våre ansatte, men for alle kvinner i offentlig og privat sektor, ifølge Kjølseth.

Frykter fremmedkrigerne mest

Det som nå skaper størst frykt blant Afghanistankomiteens ansatte, er fremmedkrigerne, som ikke kjenner Afghanistankomiteens historie i Afghanistan, ikke snakker lokale språk, ikke tar hensyn til lokal kultur og heller ikke bryr seg om lokale behov og forhold.

All utdanning på en gang

I mange av de områdene Taliban kontrollerer, har ikke jenter hatt mulighet til skolegang utover sjette klasse. Afghanistankomiteen har derfor programmer for jordmorstudenter og andre helsefagarbeidere, slik at de kan gjennomføre nødvendig skolegang samtidig som de tar sin fagutdanning. 

– Har dere hatt kontakt med Taliban-regimet etter Kabuls fall?

– Taliban har tatt kontakt med oss etter at de tok Kabul, og sagt at de ønsker at vi skal fortsette vårt arbeid. De har også sagt at våre ansatte er trygge. Det er selvsagt lett å si, og det gjenstår å se om det stemmer, men foreløpig har dette gått langt bedre enn vi fryktet, forteller Kjølseth.

– Det siste året har vi erfart at det er mulig å gå i dialog med Taliban lokalt og sikre tilgang for våre ansatte og drifte programmer innen utdanning, helse og matsikkerhet, sier Kjølseth. 

Spesialsykepleier Merete Taksdal har vært i Afghanistan i regi av Afghanistankomiteen ved flere anledninger. Sykepleien skrev om hennes reise i 1993.

Sist hun var i landet var for tre år siden, da hun evaluerte CHNE-utdanningen (Community Health Nurse Education).

I dag jobber hun i Nasjonal kompetansetjeneste for TSB (rus- og avhengighetsmedisin) på Gaustad i Oslo.

Jordmor og lege

– I et land med svært dårlige helseparametre, og stor mangel på helsepersonell, er det kanskje bare en jordmor som er tilgjengelig kvinnelig helsepersonell. Hun blir oppsøkt for alle problemer, naturlig nok blir hun betraktet som lege. Derfor ble det laget en utdanning som har elementer av sykepleier og helsesøster, slik at de skal være bedre egnet til å fungere på landsbygdnivå, forteller Taksdal.

I Afghanistan dør 36 av 1000 levendefødte (blant de fem verste i verden). I Norge dør ett barn av 1000, ifølge FNs tall. Tallene er fra 2019.

– Møtte du folk fra Taliban på dine reiser i landet?

– Jeg har møtt Taliban. Jeg jobbet i en pashtunsk landsby med folk, som står for de samme grunnleggende verdiene som Taliban. En konservativ holdning til religion, kjønnsdeling i samfunnet, og manglende impulser fra verden utenfor fordi det er analfabetisme og få muligheter til å reise, sier Taksdal.

– Taliban er ikke en så enhetlig bevegelse som mange omtaler det som, og det er stor forskjell på om Taliban er i områder de har et forhold til og kjenner lokalt, eller om de kommer som helt utenforstående myndighetspersoner, forteller Taksdal.

– Har du hatt noen kontakt med folk du kjenner i landet den siste tiden?

– Jeg har kontakt via e-post og på nettet med folk i Afghanistan, men også afghanere i Norge som har slekt og familie i Afghanistan. Mange er bekymret, sier Taksdal.

Landminer og vellykkede fødsler

– Hva er det sterkeste inntrykket fra oppholdene dine i landet?

– Noe av det som har gjort mest inntrykk, er landmineskader, særlig blant barn. Det er oppløftende når det er fødsler som går bra for både mor og barn. Ingen tar det som en selvfølge.

Hun kom i kontakt med komiteen i 1985, av ren politisk interesse. Fordi hun var i gang med spesialutdanning i anestesi, fikk hun aksept for å være med på et mobilt helseteam til Ghazni provins i Afghanistan.

– Jeg kan godt tenke meg å besøke Afghanistan igjen, helst i forbindelse med et jobboppdrag. Det blir nok ikke lett å reise «på besøk» eller som turist på en stund, sier Merete Taksdal.