Må ta praksis om akutt sykdom på sykehjem – fikk beskjed 11 dager i forkant

19. august fikk et tjuetalls studenter ved Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH) beskjed om at den medisinske praksisperioden de skulle ha om et par måneder, ville starte opp allerede neste mandag.

I tillegg skulle praksisperioden, der studentene blant annet skal lære om «sykepleie til akutt, kritisk og alvorlig syke pasienter i pre- og postoperativ fase», ikke avvikles på sykehus, men på et sykehjem.

Flere studenter reagerer kraftig på avgjørelsen, den korte fristen og mangelfull informasjon fra skoleledelsen.

– Dette var en varslet katastrofe som vi burde fått informasjon om lenge før, sier en av de rammede, Daniel Vincent Stoltenberg, til Sykepleien.

– Det er gitt veldig dårlig informasjon. De må ha visst at det var reell risiko for dette.

– Blir veldig vanskelig

Til nettavisa Khrono, som først omtalte saken, uttrykker Stoltenberg blant annet bekymring for at de nå skal ha praksis om blant annet akutt sykdom ved en institusjon som behandler få akutt syke.

– Sykepleiere på sykehjem er veldig flinke, men de driver ikke med akutte sykdommer og tilstander der, sier Stoltenberg til Sykepleien.

– Vi har fått beskjed om at vi må være selvstendige og selv oppsøke situasjoner for å oppnå læringsutbytte, og det blir veldig vanskelig et sted der sykepleiere ikke har spisskompetanse på området.

Frykter for pasientsikkerheten

Stoltenberg forteller at de normalt skulle hatt undervisning i teoriemnet BSY301 sykdommer ved akutte sykdommer og tilstander over en periode på en måned i forkant av praksis.

Emnet skal ifølge skolens beskrivelse «bidra til å utvikle evne tilselvstendig utøvelse og dokumentasjon av sykepleie til pasienter i en akutt fase».

– Det er forventet at vi skal være selvstendige i praksis, men hvordan skal vi klare å være selvstendige uten dette innføringsemnet, spør Stoltenberg retorisk.

– Det er kun vi tjue studenter som fikk beskjed nå plutselig. De andre som skal i praksis 30. august, fikk beskjed i juli. De fleste av dem har kommet på sykehus der de vil ha tilgang på spesialutdannede sykepleiere med inngående kompetanse om emnet. De har hatt god tid til å lese seg opp på dette som forberedelse til praksis. Vi får ingen tid. Vi må bruke praksistid og fritid til å lese oss opp på teori, for i det hele tatt å kunne lære og ha godt utbytte av praksis. 

Stoltenberg frykter praksiserfaringen nå kan bli så redusert at det går ut over pasientsikkerheten.

– Det siste jeg vil gjøre, er å skade noen. Når vi ikke får tilstrekkelig praktisk innføring i akutte sykdommer og tilstander, blir det vanskelig å oppnå det grunnleggende sykepleierprinsippet om å ikke skade, sier Stoltenberg til Sykepleien.

Skolen beklager sent varsel

Den omstridte praksisperioden skal starte 30. august og varer i åtte uker. Informasjonen om endringen kom altså i en e-post fra høyskolen datert 19. august:

«Vi beklager virkelig sent varsel og eventuelle ulemper dette måtte medføre for deg. Vi understreker at vi gjør dette grepet for å unngå å måtte permittere studenter i kommende periode.»

– Det vi virkelig kunne gjort annerledes, og som vi tar selvkritikk på, er at vi burde informert studentene tidligere om at dette kunne bli et mulig scenario.

Det sier studiesjef ved LDH Heidrun Hole til Sykepleien.

Hun forteller at skolen har jobbet parallelt med ulike løsninger, og at det for akkurat disse plassene ikke var mulig å ta en endelig avgjørelse tidligere.

– Det er veldig komplekst å få til dette, men vi burde informert om at det kunne bli endringer på kort varsel.

Praksisperioden skal ifølge høyskolens egen emnebeskrivelse lære studentene sykepleie «i en akutt og/eller kritisk fase eller alvorlig tilstand».

Ifølge Khrono uttrykker flere av studentene i den aktuelle klassen nå usikkerhet om hvorvidt skolen vil kunne garantere at de lærer det de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen krever.

– Jeg føler jeg får en dårligere utdanning enn de andre studentene her, sier for eksempel Remi Gulbrandsen Strand til avisa.

Skaper økonomiske utfordringer

Studentene har allerede hatt praksis med fokus på langvarige og kroniske sykdommer på sykehjem, og frykter det nå kan bli mer av det samme.

Daniel Vincent Stoltenberg sier til Sykepleien at situasjonen også skaper store økonomiske utfordringer for enkelte, som nå må kaste seg rundt for å forberede seg til praksisperioden.

– Da vi hadde praksis ved sykehjem i fjor, kunne vi ikke jobbe ved siden av. Det forsøker folk å ta igjen med å jobbe nå. Flere har godkjent turnusarbeid i månedene fremover, som de nå må si fra seg.

De aktuelle studentene skulle etter planen ut i medisinsk praksis om to måneder, men dette er altså fremskyndet til 30. august.

– Nå får vi dobbelt opp med undervisning denne uka for å forbedrede oss. I tillegg må flere jobbe ekstra ved siden av før praksis starter for å minimere de økonomiske konsekvensene, sier Stoltenberg.

Midlertidig forskrift

I mars 2020 ble det vedtatt en midlertidig forskrift som gir utdanningsinstitusjoner større fleksibilitet i hvordan de vil gjennomføre praksis for blant andre sykepleier- og lærerstudenter.

Den midlertidige forskriften er revidert og forlenget til å gjelde frem til 1. januar 2022.

Forskriften gir universiteter og høyskoler tillatelse til å gjøre unntak nasjonale retningslinjer «så langt det er forsvarlig og nødvendig for å bidra til at studenter kan gjennomføre påbegynt utdanning uten forsinkelser».

Studiesjef Hole understreker at løsningen ved LDH ikke anses som et unntak fra nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, slik den midlertidig forskriften åpner for.

– Dette er begrunnet i en generell mangel på praksisplasser og ikke de spesielle utfordringene pandemien har medført.

Også andre steder i landet har sykepleiestudenter opplevd utfordrende endringer i praksisundervisningen. Ved for eksempel sykepleierutdanningen i Haugesund, som hører til Høgskulen på Vestlandet (HVL), ble en praksisperiode på sykehus redusert fra 16 til 8 uker, til stor frustrasjon for studentene.

Forutsetter grundig vurdering

Studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Edel Marlèn Taraldsen, forteller til Sykepleien at mange av hennes medlemmer har uttrykt bekymring for praksisutbyttet de får.

– Mange har fått praksisperioder endret, avlyst eller helt erstattet av arbeidskrav under pandemien.

Taraldsen har inntrykk av at flere studiesteder har benyttet seg av unntakene den midlertidige forskriften åpner for.

– Studentene er bekymret for at de ikke oppnår påkrevde læringsutbytter og at de vil bli omtalt som b-sykepleiere, noe som har blitt et begrep under pandemien.

– Synes du det er holdbart å tilby praksis i akutte sykdommer og tilstander på sykehjem?

– I utgangspunktet ikke. For det første blir gjerne sykehjemspasienter med slike tilstander sendt til sykehus. Dessuten vil akuttpasienter på sykehus komme i alle aldre, og med praksis på sykehjem mister studentene slik variasjon.

Til Khrono sier Taraldsen at hun forutsetter at høyskolen har tatt en grundig vurdering av mulighetene:

– Hvis de velger å endre akuttpraksis til sykehjem, vil jeg tro at det ligger et godt og grundig arbeid bak det og har kvalitetssikret at studentene får det de skal. Hvis ikke må de revurdere avgjørelsen, sier hun til avisa.

Ville ikke permittere

Studiesjef Hole forteller at de aktuelle studentene vil tilbys mer læring i skolens kliniske læringslab enn studenter som gjennomfører den medisinske praksisen på sykehus.

– Vi legger opp til at de skal få en del ekstra trening på simulering og tror dette vil gi dem mulighet til å prøve på ting som man ikke nødvendigvis vil komme bort i på sykehus.

I en e-post til Khrono uttaler Hole og studieleder Espen Gade Rolland at høyskolen i valget mellom å risikere å måtte permittere studenter, eller å bytte klasse for en gruppe på cirka tjue studenter med kort varsel, valgte det siste.

De påpeker videre at sykehjemsbeboere ofte har akutte og subakutte forverringer del av sykdomsbildet, og mener det vil være mulig for studentene å lære det de skal i praksis her.

– Vi forstår godt at studentene reagerer på at de fikk denne informasjonen så kort tid før de skal ut i praksis, men det viktigste for Lovisenberg diakonale høgskole er at vi kan sikre studentene praksis av god kvalitet hvor de kan oppnå de læringsutbyttene de skal og uten å bli forsinket i studiene sine, skriver Hole og Rolland.