fbpx Må ta praksis om akutt sykdom på sykehjem – fikk beskjed 11 dager i forkant Hopp til hovedinnhold

Må ta praksis om akutt sykdom på sykehjem – fikk beskjed 11 dager i forkant

Bildet viser Daniel Stoltenberg, sykepleierstudent ved Lovisenberg diakonale høgskole.
REAGERER KRAFTIG: Andreårsstudent Daniel Vincent Stoltenberg reagerer kraftig på at han og medstudenter ved Lovisenberg diakonale høgskole blir sendt i akuttpraksis på sykehjem på kort varsel. Foto: Nina Hernæs

– Dette er en varslet katastrofe som vi burde fått informasjon om lenge før, sier andreårsstudent Daniel Vincent Stoltenberg.

19. august fikk et tjuetalls studenter ved Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH) beskjed om at den medisinske praksisperioden de skulle ha om et par måneder, ville starte opp allerede neste mandag.

I tillegg skulle praksisperioden, der studentene blant annet skal lære om «sykepleie til akutt, kritisk og alvorlig syke pasienter i pre- og postoperativ fase», ikke avvikles på sykehus, men på et sykehjem.

Flere studenter reagerer kraftig på avgjørelsen, den korte fristen og mangelfull informasjon fra skoleledelsen.

– Dette var en varslet katastrofe som vi burde fått informasjon om lenge før, sier en av de rammede, Daniel Vincent Stoltenberg, til Sykepleien.

– Det er gitt veldig dårlig informasjon. De må ha visst at det var reell risiko for dette.

– Blir veldig vanskelig

Til nettavisa Khrono, som først omtalte saken, uttrykker Stoltenberg blant annet bekymring for at de nå skal ha praksis om blant annet akutt sykdom ved en institusjon som behandler få akutt syke.

– Sykepleiere på sykehjem er veldig flinke, men de driver ikke med akutte sykdommer og tilstander der, sier Stoltenberg til Sykepleien.

– Vi har fått beskjed om at vi må være selvstendige og selv oppsøke situasjoner for å oppnå læringsutbytte, og det blir veldig vanskelig et sted der sykepleiere ikke har spisskompetanse på området.

Frykter for pasientsikkerheten

Stoltenberg forteller at de normalt skulle hatt undervisning i teoriemnet BSY301 sykdommer ved akutte sykdommer og tilstander over en periode på en måned i forkant av praksis.

Emnet skal ifølge skolens beskrivelse «bidra til å utvikle evne til selvstendig utøvelse og dokumentasjon av sykepleie til pasienter i en akutt fase».

– Det er forventet at vi skal være selvstendige i praksis, men hvordan skal vi klare å være selvstendige uten dette innføringsemnet, spør Stoltenberg retorisk.

– Det er kun vi tjue studenter som fikk beskjed nå plutselig. De andre som skal i praksis 30. august, fikk beskjed i juli. De fleste av dem har kommet på sykehus der de vil ha tilgang på spesialutdannede sykepleiere med inngående kompetanse om emnet. De har hatt god tid til å lese seg opp på dette som forberedelse til praksis. Vi får ingen tid. Vi må bruke praksistid og fritid til å lese oss opp på teori, for i det hele tatt å kunne lære og ha godt utbytte av praksis. 

Stoltenberg frykter praksiserfaringen nå kan bli så redusert at det går ut over pasientsikkerheten.

– Det siste jeg vil gjøre, er å skade noen. Når vi ikke får tilstrekkelig praktisk innføring i akutte sykdommer og tilstander, blir det vanskelig å oppnå det grunnleggende sykepleierprinsippet om å ikke skade, sier Stoltenberg til Sykepleien.

Skolen beklager sent varsel

Den omstridte praksisperioden skal starte 30. august og varer i åtte uker. Informasjonen om endringen kom altså i en e-post fra høyskolen datert 19. august:

«Vi beklager virkelig sent varsel og eventuelle ulemper dette måtte medføre for deg. Vi understreker at vi gjør dette grepet for å unngå å måtte permittere studenter i kommende periode.»

– Det vi virkelig kunne gjort annerledes, og som vi tar selvkritikk på, er at vi burde informert studentene tidligere om at dette kunne bli et mulig scenario.

Det sier studiesjef ved LDH Heidrun Hole til Sykepleien.

Hun forteller at skolen har jobbet parallelt med ulike løsninger, og at det for akkurat disse plassene ikke var mulig å ta en endelig avgjørelse tidligere.

– Det er veldig komplekst å få til dette, men vi burde informert om at det kunne bli endringer på kort varsel.

Praksisperioden skal ifølge høyskolens egen emnebeskrivelse lære studentene sykepleie «i en akutt og/eller kritisk fase eller alvorlig tilstand».

Ifølge Khrono uttrykker flere av studentene i den aktuelle klassen nå usikkerhet om hvorvidt skolen vil kunne garantere at de lærer det de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen krever.

– Jeg føler jeg får en dårligere utdanning enn de andre studentene her, sier for eksempel Remi Gulbrandsen Strand til avisa.

Skaper økonomiske utfordringer

Studentene har allerede hatt praksis med fokus på langvarige og kroniske sykdommer på sykehjem, og frykter det nå kan bli mer av det samme.

Daniel Vincent Stoltenberg sier til Sykepleien at situasjonen også skaper store økonomiske utfordringer for enkelte, som nå må kaste seg rundt for å forberede seg til praksisperioden.

– Da vi hadde praksis ved sykehjem i fjor, kunne vi ikke jobbe ved siden av. Det forsøker folk å ta igjen med å jobbe nå. Flere har godkjent turnusarbeid i månedene fremover, som de nå må si fra seg.

De aktuelle studentene skulle etter planen ut i medisinsk praksis om to måneder, men dette er altså fremskyndet til 30. august.

– Nå får vi dobbelt opp med undervisning denne uka for å forbedrede oss. I tillegg må flere jobbe ekstra ved siden av før praksis starter for å minimere de økonomiske konsekvensene, sier Stoltenberg.

Midlertidig forskrift

I mars 2020 ble det vedtatt en midlertidig forskrift som gir utdanningsinstitusjoner større fleksibilitet i hvordan de vil gjennomføre praksis for blant andre sykepleier- og lærerstudenter.

Den midlertidige forskriften er revidert og forlenget til å gjelde frem til 1. januar 2022.

Forskriften gir universiteter og høyskoler tillatelse til å gjøre unntak nasjonale retningslinjer «så langt det er forsvarlig og nødvendig for å bidra til at studenter kan gjennomføre påbegynt utdanning uten forsinkelser».

Studiesjef Hole understreker at løsningen ved LDH ikke anses som et unntak fra nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, slik den midlertidig forskriften åpner for.

– Dette er begrunnet i en generell mangel på praksisplasser og ikke de spesielle utfordringene pandemien har medført.

Også andre steder i landet har sykepleiestudenter opplevd utfordrende endringer i praksisundervisningen. Ved for eksempel sykepleierutdanningen i Haugesund, som hører til Høgskulen på Vestlandet (HVL), ble en praksisperiode på sykehus redusert fra 16 til 8 uker, til stor frustrasjon for studentene.

Forutsetter grundig vurdering

Studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Edel Marlèn Taraldsen, forteller til Sykepleien at mange av hennes medlemmer har uttrykt bekymring for praksisutbyttet de får.

– Mange har fått praksisperioder endret, avlyst eller helt erstattet av arbeidskrav under pandemien.

Taraldsen har inntrykk av at flere studiesteder har benyttet seg av unntakene den midlertidige forskriften åpner for.

– Studentene er bekymret for at de ikke oppnår påkrevde læringsutbytter og at de vil bli omtalt som b-sykepleiere, noe som har blitt et begrep under pandemien.

– Synes du det er holdbart å tilby praksis i akutte sykdommer og tilstander på sykehjem?

– I utgangspunktet ikke. For det første blir gjerne sykehjemspasienter med slike tilstander sendt til sykehus. Dessuten vil akuttpasienter på sykehus komme i alle aldre, og med praksis på sykehjem mister studentene slik variasjon.

Til Khrono sier Taraldsen at hun forutsetter at høyskolen har tatt en grundig vurdering av mulighetene:

– Hvis de velger å endre akuttpraksis til sykehjem, vil jeg tro at det ligger et godt og grundig arbeid bak det og har kvalitetssikret at studentene får det de skal. Hvis ikke må de revurdere avgjørelsen, sier hun til avisa.

Ville ikke permittere

Studiesjef Hole forteller at de aktuelle studentene vil tilbys mer læring i skolens kliniske læringslab enn studenter som gjennomfører den medisinske praksisen på sykehus.

– Vi legger opp til at de skal få en del ekstra trening på simulering og tror dette vil gi dem mulighet til å prøve på ting som man ikke nødvendigvis vil komme bort i på sykehus.

I en e-post til Khrono uttaler Hole og studieleder Espen Gade Rolland at høyskolen i valget mellom å risikere å måtte permittere studenter, eller å bytte klasse for en gruppe på cirka tjue studenter med kort varsel, valgte det siste.

De påpeker videre at sykehjemsbeboere ofte har akutte og subakutte forverringer del av sykdomsbildet, og mener det vil være mulig for studentene å lære det de skal i praksis her.

– Vi forstår godt at studentene reagerer på at de fikk denne informasjonen så kort tid før de skal ut i praksis, men det viktigste for Lovisenberg diakonale høgskole er at vi kan sikre studentene praksis av god kvalitet hvor de kan oppnå de læringsutbyttene de skal og uten å bli forsinket i studiene sine, skriver Hole og Rolland.

Les også:

Ahus: Nyansatte får høyere lønn enn erfarne – jordmødre sier opp

Bildet viser bakhodet på en kvinne foran en tavle med oversikt over fødte barn på fødeavdeling.
OVERSIKT OVER NYFØDTE BARN: På Ahus opplever erfarne jordmødre at de er lite verdsatt når de får lavere lønn enn nyansatte. Illustrasjonsfoto: Hanna Kristin Hjardar/VG

En nyansatt jordmor kan tjene opp mot 80 000 kroner mer enn en jordmor som har jobbet i mange år, ifølge Den norske jordmorforening.

Kari Aarø, leder i Den norske jordmorforening, har fått opplysninger om at flere erfarne jordmødre på Akershus universitetssykehus (Ahus) har sluttet fordi de lønnes lavere enn nyansatte jordmødre.

– Jeg vet at det er snakk om jordmødre med opp til 30 års erfaring, sier jordmorlederen.

– Og at lønnsforskjellen kan være opp mot 80 000 kroner.

Mener tilbudet blir dårligere

Det var Romerikes Blad som først omtalte saken. Til avisen bekrefter assisterende divisjonsdirektør Hildegunn E. Faraas på Ahus at nyansatte er tilbudt høyere lønn.

«Når en får tilbud om ny jobb, er man i en posisjon hvor man kan forhandle lønn. Dette er blitt gjort i dette tilfelle. Det er jordmødre som kommer fra andre helseforetak, som ønsker å starte hos oss», sier Faraas til avisen.

Fordi sykehuset ikke er ferdig med årets lønnsforhandlinger, vil hun ikke svare mer utfyllende på spørsmål fra Romerikes Blad.

Til Sykepleien understreker Kari Aarø at det er flott at Ahus bruker lønn som virkemiddel for å rekruttere. 

– Problemet er at de ikke samtidig klarer å ivareta de erfarne, påpeker hun.

Konsekvensen, ifølge henne, blir et dårligere tilbud.

– Fødeavdelingene er avhengig av både nyansatte og erfarne jordmødre. De erfarne skal lære opp de nye, og overføre kunnskap. De er en utrolig viktig gruppe for arbeidsgiver.

Les også: Lønnshopp for sykepleierne i Vestvågøy

Bildet viser Kari Aarø.
BALANSEGANG: Kari Aarø i Den norske jordmorforening er for å bruke lønn for å tiltrekke seg nyansatte. Men hun mener arbeidsgivere også må ta i bruk virkemidler for å beholde de erfarne. Foto: Den norske jordmorforening

– Må strekke seg

Aarø skjønner at man er i en spesiell situasjon når man er ny, og kan forhandle lønn. Samtidig peker hun på at arbeidsgiver kan ta i bruk virkemidler for også å heve lønnen til de erfarne.

– Man kan gi tillegg for spesialutdanning, lønn for veilederrolle og legge til rette for kompetanseheving. I dag er det for eksempel en total mangel på muligheter for å få dekket kurs og kongress, og mange jordmødre betaler dette selv, sier hun.

– Arbeidsgivere må forstå at dette er en gruppe de må strekke seg etter å beholde, samtidig som de må fortsette å tilby nyansatte høy lønn.

– Kjenner du til andre fødeavdelinger der nye tjener mer enn erfarne?

– Nei, Ahus skiller seg nok ut ved den store forskjellen i lønn.

Skjer på flere sykehus

Jordmorforbundet, som også organiserer jordmødre i Norge, er kjent med situasjonen på Ahus.

Leder Hanne Charlotte Schjelderup sier det som skjer her ikke er unikt.

– Vi ser at en god del jordmødre slutter på sykehusene av ulike grunner sier hun.

– Både fordi de ikke blir verdsatt lønnsmessig, men også fordi arbeidsbelastningen er for hard.

Schjelderup sier Jordmorforbundet har varslet myndighetene om at grunnbemanningen må økes, og lønna må opp, for å beholde jordmødre i foretakene.

I likhet med Kari Aarø i jordmorforeningen er hun positiv til at arbeidsgiver bruker lønn for å rekruttere.

– Men de må også ivareta de erfarne jordmødrene, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.