fbpx Nesten alle takker ja til koronavaksine Hopp til hovedinnhold

Nesten alle takker ja til koronavaksine

Camilla Stoltenberg
OVER 90 PROSENT: Camilla Stoltenberg tror Norge kanskje har verdens beste vaksinedekning i de gruppene som er ferdigvaksinert. Foto: Folkehelseinstituttet

Over 90 prosent takker ja til tilbudet om koronavaksine, noe som kan gi Norge verdens beste vaksinedekning. Men det betyr også forsinkelser i vaksineringen.

– Det er så mange som ønsker å vaksinere seg. Det er jo en veldig god nyhet for flokkimmuniteten i Norge, men det gjør jo at det tar lengre tid før vi kommer til en ny prioriteringsgruppe, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB.

Hun tror kanskje Norge har verdens beste vaksinedekning i de gruppene som er ferdigvaksinert, men understreker at det er vanskelig å finne tall for å si det helt sikkert.

– Våre opprinnelige beregninger gikk ut på at 90 prosent ville takke ja, noe som regnes for å være skyhøyt i verdenssammenheng. Men vi ligger altså godt over det for alle gruppene som nå er ferdigvaksinert. For én av dem ligger vi helt oppe i 98 prosent, sier Stoltenberg.

Den høyeste andelen finner man nå i alderen 75–84 år. Der har 98,3 prosent av mennene fått første vaksinedose, mens det samme gjelder 97,2 prosent av kvinnene, ifølge siste ukesrapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Stoltenberg tror nordmenn har spesiell høy tillit til vaksinasjonsprogrammet.

– Vi ser at det stanser på rundt 60 prosent i en del av de landene som har vaksinert mange. De sliter med å komme høyere opp, sier hun.

Forsinkelser

Når flere enn ventet takker ja, tar det lengre tid å komme gjennom alle. FHI-direktøren har ikke tall på hvor store forsinkelsene blir som følge av dette alene, men på grunn av dette og flere andre faktorer la FHI nylig inn en forsinkelse på fire-fem uker i sitt siste vaksinescenario.

I det oppdaterte scenarioet anslås det at alle i aldersgruppen 18–41 år, som er sist på prioriteringslisten, vil få tilbud om sin første dose i uke 31–32 – altså i begynnelsen eller midten av august. Det er to–tre uker senere enn i det forrige scenarioet.

– Vi vaksinerer like mange som vi hadde planlagt, men framdriften til man kommer til de ulike prioriteringsgruppene går jo langsommere, sier hun.

Høie: – Unikt

Helseminister Bent Høie (H) sier at den høye oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet gjør ham glad.

– Dette setter Norge i en unik situasjon. Det var veldig mye oppmerksomhet rundt de landene i verden som var raskt ute med vaksinering, sånn som USA og Israel. Der ser vi jo at de nå stanger i et tak. Selv om de har masse vaksiner, så går ikke vaksineringen like raskt framover lenger, sier han til NTB.

Dermed vil Norge kunne gå forbi disse landene etter hvert, påpeker Høie.

– Befolkningen i Norge har høy tillit til de vurderingene av vaksinene som FHI og helsemyndighetene gjør, og dermed stiller de opp for vaksinering, sier helseministeren, som selv fikk første vaksinedose mandag.

Tror detaljert informasjon bidrar

– Tror du det at Norge sa nei til Astrazeneca- og Janssen-vaksinene har gjort at flere sier ja?

– Det kan ha spilt inn, sier Høie.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tror detaljert informasjon fra helsemyndighetene om vaksinene, både om effekter og bivirkninger, har bidratt til at mange takker ja.

– Personlig er jeg ikke så veldig overrasket over at vi havner på rundt 90 prosent. Men jeg har vært usikker på om andelen vil være lik i ulike aldersgrupper og for folk med ulik landbakgrunn, men så langt ser det ut til at de aller fleste faktisk takker ja til denne vaksinen, uansett hvilken alder de er i eller hvor de kommer fra, sier han.

FHI: Kombinasjonen av Astrazeneca og Pfizer beskytter godt mot koronasykdom

BLANT DE FØRSTE: Sykepleier Julie Øyen setter første Pfizer-vaksine på sykepleier Mari Hauge Hammersland på Haukeland universitetssykehus. Helse Bergen startet med vaksinasjon av helsepersonell 12. januar i år. Foto: NTB

Én dose Astrazeneca og én dose Pfizer gir like høye nivåer av antistoffer og forsvarsceller som to doser Pfizer, ifølge FHI. Over 25 000 sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten fikk første dose med Astrazeneca.

Det viser foreløpige resultater fra en studie i Storbritannia.

– Dette tyder på at de som har fått denne kombinasjonen, vil ha like god beskyttelse mot covid-19 som de som har fått to doser med mRNA-vaksinene, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved Folkehelseinstituttet.

Funnene stemmer overens med liknende studier i blant annet Spania og Tyskland.

Studien har inkludert 463 personer over 50 år, hvorav 110 personer har fått kombinasjonen med Astrazeneca-vaksinen som første dose og Biontech/Pfizer-vaksinen som andre dose.

Vaksinedosene ble gitt med 4 ukers mellomrom. Det pågår også undersøkelser blant deltagere som har fått kombinasjonen av de to vaksinene med 12 ukers intervall. Resultater forventes høsten 2021.  

Kombinasjonen av de to vaksinene ga nesten ti ganger høyere antistoffnivåer enn etter to doser med Astrazeneca-vaksinen.

135 000 fikk Astrazeneca i Norge, 25 000 var sykepleiere. Av de 135 000 er nå cirka 90 prosent vaksinert med en andre dose av en mRNA-vaksine (Pfizer eller Morderna).

8 av 10 helsearbeidere har fått vaksine

Totalt har 80 prosent av dem som arbeider pasientnært i den helse- og omsorgstjenesten fått første vaksinedose. En større andel i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, og en lavere andel i Nordland, Troms og Finnmark.

62 prosent av alle helsearbeidere har nå fått to doser og er ferdigvaksinert.

6100 sykepleiere i primærhelsetjenesten er ikke vaksinert

Over 6100 sykepleiere i primærhelsetjenesten er ikke vaksinert. 4280 har ikke fått andre dose, bare første dose.

Over 780 spesialsykepleiere er ikke vaksinert, nær 50 jordmødre og 5280 sykepleiere har samme status.

84 prosent av spesialsykepleierne er vaksinert, det gjelder også jordmødrene, mens antall sykepleiere er på 73 prosent per 27. juni, ifølge FHIs tall.

Sykepleierens utregning viser at det var cirka 3500 helsearbeidere som fikk første dose i forrige uke i primærhelsetjenesten.

Renholdere har lavest vaksineandel

Renholdere og pleiemedarbeidere har lavest vaksineprosent, med 53 og 65 prosent med første dose. Bare 41 prosent i yrkesgruppene er ferdigvaksinerte.

65 500 av de 273 000 ansatte i primærhelsetjenesten er ikke vaksinert.

   

I spesialisthelsetjenesten har 89 prosent av de ansatte med pasientnært arbeid mottatt første dose. 72 prosent har fått to doser.

Høy vaksineandel blant ledere

Den høyeste andelen vaksinerte med en dosefinner vi blant ledere på 95 prosent og spesialsykepleiere på 93 prosent, den laveste andelen har pleiemedarbeidere med 80 prosent.

Ledere har en noe lavere andel ferdigvaksinerte enn spesialsykepleiere og leger som ligger på 82 og 83 prosent, 70 prosent av lederne har fått to doser.

5000 uvaksinerte sykepleiere

Det er fortsatt noe over 5000 sykepleiere i spesialhelsetjenesten som ikke er vaksinert. Det er 1400 spesialsykepleiere, 270 jordmødre, 3000 sykepleiere og 400 ambulansepersonell.

6685 sykepleiere i spesialhelsetjenesten har fått en dose.

13 600 av de 128 000 ansatte i spesialhelsetjenesten er ikke vaksinert så langt.

Det registreres ikke hvor mange som takker nei til vaksinen i statistikken fra FHI.

Andelen vaksinerte i hver yrkesgruppe kan du se i grafen over om du klikker på søylene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.