fbpx 7,3 mrd. til kommunene, 757 millioner til vaksinering Hopp til hovedinnhold

Revidert nasjonal­budsjett: 757 millioner til vaksinering

Bildet viser Erna Solberg.
LEGGER FREM REVIDERT NASJONALBUDSJETT I DAG: Erna Solberg og hennes regjering vil i dag avsløre hva de foreslår å bruke penger på. Foto: Gorm Kallestad/NTB

På grunn av koronakrisen får kommunene 7,3 milliarder kroner. 757 millioner går til vaksinering.

Det er NRK som skriver om lekkasjene fra revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i dag.

Her kommer det frem at kommunesektoren får 7,3 milliarder kroner ekstra.

1,2 milliarder til karantenehotell

757 ekstra millioner går til vaksinering, 100 millioner til massetesting og 1,2 milliarder går til karantenehotell, ifølge tall fra NRK.

I tillegg går 79 millioner til pakke for psykisk helse og sårbare grupper.

Resten av pengene går blant annet til økt innbyggertilskudd, og 1,5 milliarder er satt av til økte skjønnsmidler. Det er penger som skal fordeles mellom de kommunene som er hardest rammet av pandemien.

Overføringene blir kanskje større

NTB skriver at selv om selv om det meste er hemmelig frem til budsjettforslaget legges frem klokka 10.45, viser de mange «lekkasjene» regjeringen har delt ut til mediene, at mange formål kan vente seg mange millioner kroner – enkelte formål har milliarder i vente – i økte overføringer.

Og siden det er Fremskrittspartiet som skal sørge for at budsjettet har flertall, blir overføringene trolig enda større.

Nyvalgt leder Sylvi Listhaug varsler nemlig overfor NTB krav om «en kraftig satsing på helse», høyere lønn til sykepleiere og helsefagarbeidere og en opptrappingsplan for rekruttering.

1,5 milliarder til sykehusene

Så langt er det kjent at sykehusene får 1,5 milliarder kroner mer i kompensasjon for lavere inntekter. Regjeringen foreslår også å sette av 300 millioner kroner til hastetiltak innen psykisk helse og rus.

– Vår ambisjon er at ingen skal stå alene med utfordringer som skyldes koronapandemien. I revidert budsjett tar vi flere grep for å hjelpe folk som sliter blant annet med psykisk helse eller rus, sier statsminister Erna Solberg (H).

Helselekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett
  • Til sammen vil regjeringen ha brukt 229 milliarder kroner på krisetiltak i forbindelse med koronapandemien, 135 milliarder i fjor og 94 milliarder i år, ifølge E24.
  • Regjeringen foreslår at kommunene skal få 7,3 milliarder kroner ekstra i 2021 på grunn av koronapandemien, ifølge NRK.
  • Kommunene får mellom 2 og 2,4 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Men en del av det spises opp av økte pensjonsutgifter.
  • Sykehusene kompenseres med 1,5 milliarder kroner.
  • Det settes av 300 millioner kroner ekstra til tiltak for folk som sliter med psykiske problemer og rus som følge av pandemien.
  • Totalt 260 millioner kroner til sårbare grupper knyttet til vold og overgrep, støtte til familier, foreldre og barnevern, og til personer med funksjonsnedsettelse (se eget kulepunkt nederst).
  • 250 millioner kroner gis i hjelp til barn og unge som har opplevd tapt undervisning som følge av pandemien, og 50 millioner til tapt læring ved fagskoler og private høyskoler, ifølge VG.
  • Regjeringen foreslår ifølge Nettavisen å gi 20 millioner kroner til å forebygge, hindre tilbakefall og å følge opp ungdom som har begått kriminalitet.
  • 78 millioner kroner går ifølge Vårt Land til tiltak for personer med funksjonsnedsettelse.
Les også:

Sykehusoppgjøret starter: – Soleklart at vi vil ha reallønnsvekst

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
ØNSKER LØSNING: – Vi ønsker først og fremst en løsning, ikke streik, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. NSF skal forhandle med arbeidsgiverforeningen Spekter om lønn for sykepleiere på sykehus. Foto: Marit Fonn

– Alle sykepleiere i sykehusene er like viktige, men det er et særlig behov for å løfte spesialsykepleiere og sykepleiere med lang ansiennitet, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen før lønnsforhandlingene.

Om morgenen 6. mai starter lønnsforhandlingene mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Spekter.

– Hva vil det stå om i år?

– Det er mellomoppgjør i år, og da handler det kun om lønn, minner NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om.

– Da er det rammen for oppgjøret som har betydning.

– Og poenget er å komme over 2,7 prosent lønnsvekst?

– Det er soleklart at vi vil ha reallønnsvekst: Det betyr at en ramme på 2,7 er uaktuelt å godta, sier hun.

Høye forventninger i år

I lønnsoppgjøret i frontfaget – industrien i privat sektor – ble partene i april enige om en ramme på 2,7 prosent. Dette oppgjøret legger føringer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

I fjor forholdt offentlig sektor seg til frontfagsrammen på 1,7 prosent. Det viste seg at privat sektor endte med en lønnsvekst godt over denne rammen. Dette er med på å skape høye forventninger blant flere offentlig ansatte om at dette kompenseres i årets lønnsoppgjør.

Les også: Unio vil kreve mer i lønnsvekst

Vil se at arbeidsgiver vil beholde ansatte

– Utover reallønnsvekst er vi også nødt til å se et tydelig ønske fra arbeidsgiver om å beholde ansatte med livsnødvendig kompetanse i jobb, sier NSF-lederen.

– Og NSF ønsker å prioritere spesialsykepleiere, som du har sagt før?

– Ja, men det er viktig at alle sykepleiere får en lønnsøkning. Alle sykepleiere er like viktige, men det er et særlig behov for å løfte spesialsykepleiere og sykepleiere med lang ansiennitet. Det vil si 16 år og mer, sier NSF-lederen.

– Det handler om den erfaringen og kompetansen de sitter med, og som er mangelvare. Det gjelder å beholde folk i jobb.

I et intervju sa Spekter-leder Anne-Kari Bratten nylig dette til Sykepleien:

– Jeg har merket meg at Sykepleierforbundet mener at spesialsykepleierne bør prioriteres. Jeg tror vi fort blir enige om at det kan være en helt riktig prioritering.

Sjonglerer mellom NSF og Unio

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er leder for forhandlingsutvalget i Unio Spekter. I de innledende forhandlingene i april forhandlet hun på vegne av Unio, som er NSFs hovedorganisasjon.

Forhandlingene som starter 6. mai, er forbundsvise. Altså forhandler Larsen nå kun for NSFs medlemmer.

Men går forhandlingene til mekling, blir det igjen på vegne av Unio at Larsen skal forhandle.

Brudd i kommuner og stat – hva vil skje i sykehusene?

Forhandlingene for sykepleiere og andre yrkesgrupper i Unio stat og Unio kommune har allerede endt med brudd. Det samme skjedde i Oslo kommune, som er et eget tariffområde.

Les ogsåBrudd i kommuneoppgjøret: – KS har ikke møtt oss på noen av kravene

Meklingen i alle disse tre tariffområdene starter 25. mai. Blir det ikke enighet hos Riksmekleren innen fristen, blir det streik fra 27. mai.

– Man forventer kanskje brudd også i sykehusforhandlingene?

– Med brudd både i KS-området og i statsoppgjøret blir det spennende, i hvert fall. Men vi går selvfølgelig inn i forhandlingene med Spekter med et ønske om løsning. Vi forventer en ansvarlig arbeidsgiver som tar sykepleiermangelen på alvor, sier Larsen.

Kan bli streik

Blir det brudd i forhandlingene mellom NSF og Spekter, er det Riksmekleren som skal prøve å få partene til å bli enige.

Blir de ikke det, blir det Unio-streik. Sykepleierne er i så fall den aller største yrkesgruppen i helseforetakene som blir berørt.

Andre yrkesgrupper i Unio Spekter er for eksempel radiografer, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

I Spekter-forhandlingene er det ikke satt noen spesiell forhandlingsfrist eller meklingsfrist.

Får daglige meldinger fra sykepleiere som er lei

– Vi ønsker først og fremst en løsning, ikke streik. Men jeg får daglige meldinger fra sykepleiere som er lei, og de mener at dette oppgjøret må gi et tydelig signal om endring. Streikeviljen er stor, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun legger til:

– De politiske partiene har tydelig sagt fra at det er partene i lønnsoppgjøret som må løse problemet med sykepleiermangelen.

Forhandlingene vil foregå digitalt, men som forhandlingsleder vil Larsen som en av få være fysisk til stede rundt forhandlingsbordet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.