fbpx NSF og Helse Sør-Øst med praksisprosjekt: Vil ha lik kvalitet Hopp til hovedinnhold

NSF og Helse Sør-Øst med praksisprosjekt: Vil ha lik kvalitet

Andreårsstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge, Kim Ovnerud, Abdulhakim Mohamed Ali, Angela R. Josefsen som øver på hverandre.
PROSJEKT: – I denne omgang er det altså et prosjekt med Helse Sør-Øst, men vi ser at dette vil være aktuelt for de andre helseregionene også, sier Lill Sverresdatter Larsen. (Illustrasjonsfoto) Foto: Kari Anne Dolonen

At praksis for sykepleierstudenter er av varierende kvalitet, er ikke nytt. Nå skal NSF og Helse Sør-Øst sammen gjennomføre et prosjekt som forhåpentligvis skal rette på dette.

Helse Sør-Øst og NSF har inngått et samarbeid om et praksisprosjekt for bachelorstudenter i regionen.

Involverer tre helseforetak

– Hva skal dere konkret gjøre?

– Prosjektet gjennomføres i to faser. Fase én består av å utarbeide et standardisert rammeverk, mens fase to innebærer implementering av rammeverket, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

I fase to av prosjektet frikjøpes hovedveileder og praksisveileder i enkelte kliniske enheter ved tre helseforetak i Helse Sør-Øst. Det tre helseforetakene er: Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Østfold HF.

Håper å gjøre noe med varierende kvalitet

– Det vil stilles kompetansekrav til veilederne. Prosjektet skal også utrede økt bruk av kombinasjonsstillinger for veiledere i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, sier Larsen.

– Er det en grunn til at dette prosjektet bare er med Helse Sør-Øst og ikke de andre helseforetakene?

– Studenter og samarbeidende utdanningsinstitusjoner opplever at praksisstudiene har varierende kvalitet, sier Larsen.

Hun mener derfor det er et tegn på at det er behov for å se på organisering, ansvarsforhold, informasjon om læringsutbytte for studentene, veilederkompetanse og avsatt tid til veiledning.

– I denne omgang er det altså et prosjekt med Helse Sør-Øst, men vi ser at dette vil være aktuelt for de andre helseregionene også, sier Larsen.

Veiledning som karrierevei

– Hvorfor er dette et bra tiltak?

– Tilrettelegging for økt veilederkompetanse, avsatt tid til veiledning og tydeliggjøring av roller, ansvar og oppgaver, vil bidra til bedre praksisstudier, mener hun.

I tillegg håper hun at en mer tydelig og forutsigbar organisering av praksisstudiene, og at utdanningsoppgaver prioriteres, vil bidra til at veilederrollen blir en attraktiv karrierevei.

– Når skal det starte opp?

– Prosjektet starter opp så raskt mulig – styringsgruppen etableres nå, sier Larsen.

– Hvordan vil studentene merker dette?

– Bedre kvalitet og mer ensartet gjennomføring av praksisstudiene for bachelorstudentene i regionen vil forhåpentligvis gi bedre studenttilfredshet, sier Larsen.

– Mye uregulert praksis

Bildet viser Pål-Erik Ruud
LIKEVERDIGHETSPRINSIPP: – Vår filosofi er at både ansatte og pasienters sikkerhet og integritet er like viktig, sier Pål-Erik Ruud hos Verge Opplæring AS. Foto: Geir Molden

– Fysisk håndtering av utagerende pasienter er ikke et formelt fagområde. Det er mangelfull forskning og mye uregulert praksis, sier daglig leder Pål-Erik Ruud i Verge Opplæring AS.

Verge Opplæring AS er firmaet som avdeling for spesialpsykiatri ved Ahus kjøper tjenester fra når personalet skal kurses i forebygging og håndtering av vold og utagering. Firmaet konsentrerer undervisningen om trygghet, mestring og forebygging av utfordrende atferd, utagering, trusler, vold og selvskading.

– Vår filosofi er at både ansatte og pasienters sikkerhet og integritet er like viktig. Det er et ufravikelig samspill mellom ansatte og deres pasienter som påvirker trygghet og trivsel for begge parter, sier daglig leder Pål-Erik Ruud.

Pasientenes rettssikkerhet utfordres

­– Hvor har personalet i norsk psykiatri det største forbedringspotensialet?

– Håndtering av utagerende pasienter er krevende og utfordrer rettssikkerheten til pasientene. Fysisk håndtering av utagerende pasienter er ikke et formelt fagområde. Det er mangelfull forskning og mye uregulert praksis. Men dette er ikke unikt for psykiatrien.

Ruud mener det er en nær sammenheng mellom hva ansatte lærer, hvordan dette læres, og hvilke holdninger og faglig/etisk refleksjon som er integrert i opplæringen.

Han anbefaler at ledere og ansatte spør:

  • Gir disse metodene opplevelsen av trygghet?
  • Er de funksjonelle og minst mulig inngripende?
  • Er det samsvar mellom hva vi øver på og praksis?
  • Er vi aktive og søkende etter ny kunnskap som bidrar til utvikling?

Trygge ansatte er forebygging

– Hva er god forebygging?

– Det er avhengig av trygge ansatte. Og trygge ansatte er avhengig av kunnskap og ferdigheter som gir dem en reell mestringstro. Holdninger og god forebygging påvirkes av de ansattes opplevelse, både av at egen sikkerhet er ivaretatt, og at de metoder som benyttes er minst mulig inngripende ovenfor pasienten. Det finnes ikke enkle løsninger på disse utfordringene, men vi må sammen jobbe for åpenhet og faglig integritet, sier Ruud.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.