fbpx Kritisk til frivillig Janssen-vaksinering: – Helt unødvendig dilemma Hopp til hovedinnhold

Kritisk til frivillig Janssen-vaksinering: – Helt unødvendig dilemma

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
SIER NEI: NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er kritisk til regjeringens plan om frivillig Janssen-vaksinering. Foto: Marit Fonn

– Jeg ville ikke følt meg komfortabel med å sette en vaksine som nettopp er blitt frarådet brukt på grunn av kjent risiko, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om regjeringens åpning for å vaksinere frivillige med Janssen-vaksinen.

Regjeringen bestemte tidligere i mai å ta vaksinene fra både Astrazeneca og Johnson & Johnson (Janssen) ut av koronavaksineprogrammet, men at det skal lages et opplegg for at Janssen-vaksinen kan tilbys som en frivillig vaksine utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund har protestert mot planene.

Jobber med retningslinjene

Vaksinen er ikke tilgjengelig ennå, men regjeringen skriver 14. mai dette: «Helsedirektoratet skal vurdere hvem som kan være aktuelle for å få vaksinen og hvordan vaksineringen skal foregå. De skal også utarbeide informasjonsmateriell, både til leger og til dem som ønsker å ta vaksinen. Vi håper at vaksinen kan tilbys frivillig i løpet av noen uker.»

– Det er positivt at flest mulig ønsker å vaksinere seg, men det er viktig at vi har gode retningslinjer og informasjonsmateriell på plass før Janssen-vaksinen tilbys frivillig. Det er særlig viktig at folk får god informasjon om risikoen for sjeldne, men alvorlige bivirkninger ved denne vaksinen. Dette jobber nå Helsedirektoratet med, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen fra regjeringen 14. mai.

– Bør følge FHIs råd

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen skjønner ikke helt hvordan dette skal gjennomføres og støtter Legeforeningen, som i går gikk ut i VG og kaller opplegget for «på grensen til uforsvarlig helsehjelp».

– Vi har som Legeforeningen vært tydelig på at regjeringen bør følge rådet fra FHI om å ikke tilby Janssen-vaksinen. Rådet baserer seg på en nytte-risiko-vurdering. Dette har vi formidlet i møter med myndighetene, sier Larsen.

Så vidt hun kan se, vil den eventuelt frivillige måtte få en slags godkjenning fra fastlegen på at vaksinen kan settes. Janssen er et reseptbelagt legemiddel.

– Fastlegene må altså informere, veilede og vurdere om pasienten skal ha vaksinen. I dette ligger det å fortelle om risikoen og det at vaksinen ikke er tatt inn i det ordinære vaksinasjonsprogrammet på grunn av høyere risiko for alvorlig sykdom. Deretter skal vaksinen settes. Dette setter helsepersonellet i et vanskelig dilemma, sier Larsen, og legger til:

– Jeg ville ikke følt meg komfortabel med å sette en vaksine som nettopp er blitt frarådet brukt, et medikament med en kjent risiko, på en ung og frisk person som vil ha seg en tur til Syden, for å sette det litt på spissen.

Først mulig om flere uker

Ordningen vil først være tilgjengelig om noen uker, og den vil altså ikke være tilgjengelig før de fleste uansett snart får tilbud om vaksine gjennom det ordinære koronavaksineringsprogrammet, påpeker Larsen. Dermed mener hun det er helt unødvendig å sette helsepersonellet i dette dilemmaet.

– Regjeringen individualiserer med denne ordningen ansvaret for risikovurdering av pasienten ned til det enkelte helsepersonell – ansvaret for vurderinger av pasientens helsetilstand, hensynet til andre tilstander og pasientens situasjon. Det må informeres om risikoen ved Janssen sammenliknet med vaksinene i det ordinære vaksineprogrammet, sier Larsen.

Legeforeningen: – Vaksinering er helsehjelp

Legeforeningen gikk 20. mai ut i VG med kritikken av regjeringens plan og minner myndighetene på at vaksiner er reseptbelagte og må skrives ut av en lege.

Etter at helsedirektør Bjørn Guldvog i VG torsdag varslet at det ikke vil bli legens rolle å vurdere motivet den enkelte har for å ønske seg vaksinen, reagerer Legeforeningens president.

– Det er ikke sånn at en pasient kan komme i dag og bestille en resept på sovemedisiner. Sånn som jeg har hørt helsedirektøren i dag, vil Janssen-vaksinering være å anse som helsehjelp, og da skal en lege alltid gjøre en forsvarlighetsvurdering, sier foreningens president, Marit Hermansen, til avisen

– Sett opp mot forsvarlighetsbegrepet i helsepersonelloven mener vi dette er på grensen til uforsvarlig behandling, sier hun.

Norsk kreftmedisin kan være effektiv mot alvorlig koronasykdom

Lab-arbeid
LOVENDE: Sykehusinnlagte covid-19-pasienter overlevde. Illustrasjonsbilde: Mostphotos

Det norske legemiddelselskapet Bergenbio viser i en studie at en norsk kreftmedisin kan være effektiv mot alvorlig koronasykdom.

Studien fra det Bergen-baserte firmaet viser at medisinen har potensial til å øke andelen som overlever uten å trenge respiratorbehandling, for mer enn 50 prosent av covid-19-pasientene som er innlagt på sykehus, skriver de i en pressemelding.

Studien er gjort på 115 pasienter i Sør-Afrika og India mellom oktober 2020 og februar 2021.

Bygger cellers motstandskraft

Det er legemiddelet Bemcentinib som har blitt brukt i studien. Det er egentlig utviklet for kreftbehandling, men brukt på koronapasienter fordi legemiddelet har en egenskap som kan bygge cellens motstandskraft og dermed være effektiv mot flere sykdommer.

Flere overlevde

– I en undergruppe med økt alvorlighetsgrad ble overlevelse uten bruk av respirator observert hos 90 prosent av pasienter behandlet med Bemcentinib mot 72 prosent hos pasienter som fikk standard behandling. Overlevelse var numerisk høyere hos pasienter behandlet med Bemcentinib, skriver de videre.

Professor emeritus Stener Kvinnsland, som ledet koronakommisjonen, er direktør i Bergenbio. Han ser på resultatene som oppmuntrende og forventer at de blir bekreftet i videre faser av forskningen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.