fbpx – Hvorfor får vi ikke koronateste pasientene selv? Hopp til hovedinnhold

– Hvorfor får vi ikke koronateste pasientene selv?

Bildet viser Maria Sjøvik
KVALIFISERTE: – Etter nødvendig kursing vil vi absolutt være kvalifiserte for å teste, sier Maria Sjøvik ved Lønnås rehabiliteringssenter i Bærum kommune. På grunn av de høye smittetallene er hun pålagt å bruke munnbind og visir i kontakt med pasientene. (Foto: privat)

Ved Lønnås rehabiliteringssenter må nye pasienter isoleres i opptil tre dager mens de venter på å bli testet av kommunens test-team. – I stedet kunne vi gjort det på et kvarter, sier sykepleier Maria Sjøvik.

Maria Sjøvik jobber som sykepleier ved Lønnås rehabiliteringssenter på Østerås i Bærum kommune. Dit kommer pasienter fra 18 år og oppover etter sykdom eller traume for å rehabiliteres.

– Det er ukentlig utskiftning av pasienter, sier Sjøvik.

Etter at koronapandemien ble et faktum, må alle nye pasienter som kommer, teste seg etter ankomst av kommunens «test-team på hjul». Denne testrutinen gjelder på alle institusjonene i kommunen.

Testen tar et kvarter å få svar på

– Nå har det vært korona i over et år. Jeg synes det er på tide at vi løfter rutinene for testing og ser nærmere på hvordan de fungerer, sier Sjøvik.

– Ja, hvordan fungerer de?

– Selve testen er en hurtigtest som det tar et kvarter å få svar på. Men den må tas av test-teamet til kommunen. De har mye å gjøre, og pasientene må isoleres til testresultatet er klart. Det kan ofte ta tre dager før testteamet kan komme. Det er lenge for pasientene å være isolert, og i mellomtiden må vi kle oss i fullt smittevernutstyr hver gang vi skal inn til pasientene. Det er tøft for begge parter.

Utfordrende i akuttsituasjoner

Personalet er ikke så ofte inne hos de isolerte pasientene som de andre, fordi de må bruke nytt heldekkende smittevernutstyr for hver gang.

– Spesielt er det utfordrende i akuttsituasjoner, når pasientene trenger hjelp umiddelbart, sier Sjøvik.

Senest i forrige uke opplevde hun en slik situasjon da en pasient ramlet.

– Refleksen var jo å løpe inn til pasienten fortest mulig, men det tok sin tid, siden jeg måtte ta på meg smittevernutstyret først, i tillegg til å planlegge hvilket utstyr jeg kunne ta med meg inn på isolatet.

Sjøvik sier at hun selvfølgelig skjønner at de må prioritere smittevernet først.

– Men dersom isolering ikke er nødvendig, er det uheldig at pasienter og pleiere utsettes for de konsekvensene det har.

BIldet viser Maria Sjøvik
TRIPPEL GEVINST: – Vi tenker at det ville spart pasienten for unødvendig isolasjon, det ville spart tid og smittevernutstyr for test-teamet, og det ville spart oss for smittevernutstyr, samtidig som arbeidet vårt hadde blitt forenklet, sier Maria Sjøvik. (Foto: privat)

– En vinn-vinn-vinn-situasjon

Sykepleierne har foreslått for sjefen sin at de kan ta denne testen i stedet. Sjøvik sier at akkurat det har også medlemmer av test-teamet uttrykt at de synes hadde vært en bedre idé.

– Vi tenker at det ville spart pasienten for unødvendig isolasjon, det ville spart tid og smittevernutstyr for test-teamet, og det ville spart oss for smittevernutstyr, samtidig som arbeidet vårt hadde blitt forenklet. En vinn-vinn-vinn-situasjon.

Sjøvik er bekymret med tanke på at smittetallene i det siste har skutt i været.

– Da er det umulig å forutsi om test-teamet vil bli overbelastet som en konsekvens av økende smitte. Derfor burde det være gunstig å avlaste der det er mulig, sier hun.

Sjefen har tatt forslaget videre opp i kommunen, men ingenting har skjedd.

– Dette krever mye trening

Sykepleien spør kommunalsjef for pleie- og omsorg, Morten Svarverud, hvorfor ikke sykepleierne kan få denne oppgaven.

– Det er fordi vi vil sikre at prøvene blir tatt på en riktig måte, med valide prøveresultater og minst mulig ubehag for den som blir testet. Dette krever mye trening. Siden testene må kunne foretas mandag til søndag, både dag og kveld, vil vi måtte hatt svært mange medarbeidere opplært for å ta testen på en riktig og god måte. Derfor anser vi at det er mest effektivt at ambulerende test-team gjennomfører disse testene, sier han.

– Sykepleierne har meldt fra oppover i systemet uten å bli hørt. Har de ikke gode argumenter?

– Vi er svært takknemlige for gode innspill og har vurdert dette innspillet i samråd med kommunelegen. Konklusjonen er at vi viderefører ordningen inntil videre.

– Ikke bare å swipe

Anders Kildal er leder av operativ pandemigruppe i Bærum kommune og styrer blant annet teststasjonen og test-teamet på hjul, som er de som kommer til Lønnås for teste.

Han sier de regner med at test-teamet på hjul for hver test bruker et kvarter inn og et kvarter ut, samt kontorarbeid.

– Det er ikke bare å swipe i nese og svelg. I tillegg til prosedyren er det også for- og etterarbeid med å kontrollere navn og nummer og så videre, minner han om.

– Er test-teamet overarbeidet?

– Bærum kommune har i dag noe høyere kapasitet enn hva kravet er, å kunne teste 5 prosent av kommunens innbyggere hver dag. Det utgjør for oss cirka 6500 i uken, og vår kapasitet ligger på 7000 i uken for teststasjonen. Men det er ikke uvanlig å måtte vente et døgn på å få tatt testen.

– Krever sekstimers kurs

De som jobber på teststasjonen og i test-teamet, har gjennomgått et tre–fem dagers kurs for å lære om alt som hører med.

– Ville det vært for ressurskrevende å gi sykepleierne dette kurset?

– Etter samtale med teststasjonen har vi kommet frem til at nødvendig opplæring for en sykepleier som skal starte å teste, og være trygg i rollen med hensyn til de praktiske og administrative grepene, vil kreve cirka seks arbeidstimer. Jeg tenker det vil gjelde alle sykepleiere som ikke har dette som en daglig funksjon, og kan ikke uttale meg spesifikt om sykepleierne på Lønnås, sier Kildal.

– Et kurs på seks timer for sykepleierne satt opp mot all den tiden det tar å holde pasienter i isolasjon, på og av med smittevernutstyr, forbruk av smittevernutstyr, pluss tid og smittevernutstyr for test-teamet, hva tenker du?

– Om dagens praksis skal endres, er det en beslutning som ligger hos kommunalsjef i pleie- og omsorg, sier Kildal.

Bildet viser Morten Svarverud
MER OMFATTENDE: – Regnestykket er mer omfattende enn bare et sekstimerskurs, sier pleie- og omsorgssjefen i Bærum, Morten Svarverud. Men han lover de vil vurdere saken i tiden fremover. (Foto: Elena Garm)

 – Skal vurdere saken i tiden fremover

Sykepleien spør pleie- og omsorgssjefen om det ikke blir et enkelt regnestykke å se at det vil lønne seg å lære opp sykepleierne, i tillegg til at det ville være en enklere og bedre løsning for alle parter, både pasient, personale og test-team?

– Regnestykket er mer omfattende enn bare et sekstimerskurs. Det omfatter også blant annet etablering av parallelt rapporteringssystem, oppfølging av analyseinstitutt, med mer. Dette er ganske omfattende og vil kreve ressurser ved institusjonene våre. Når det er sagt, skal vi selvsagt vurdere saken i tiden fremover, sier Morten Svarverud.

Maria Sjøvik synes det er svært viktig at det gis tilstrekkelig opplæring, slik at testene tas riktig.

– Samtidig tenker jeg at vi absolutt vil være kvalifiserte for å teste etter nødvendig kursing. I disse tider er helsevesenet presset. Kommunen bør benytte seg av de ressursene de har, for å optimalisere testsystemet. Slik jeg ser det, så skal det ikke så mye til for at dette lar seg gjøre, sier hun.

Les også:

Koronatest: – Gi opplæring før smitteutbruddet er et faktum

Bildet viser hender som holder prøveglass og spatel.
KLAR MED KORONATEST: Om ikke den mistenkt syke får testet seg, taper man tid. Konsekvensen kan bli ytterligere smittespredning. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

– Å utføre en koronatest er ikke veldig komplisert, men krever opplæring, presiserer overlege Svein Ivar Fylkesnes.

Han jobber for Noklus, en ideell, landsdekkende organisasjon som jobber for å bedre kvaliteten på laboratoriearbeidet i helsetjenesten.

Nå har Noklus laget e-læringskurs om hvordan koronatest skal tas.

Strategi: TISK

Norske myndigheter bruker TISK som strategi for å bremse koronapandemien. T står for test. I for isolasjon, S for smittesporing og K for karantene.

– Pandemihåndteringen starter med en test, påpeker Svein Ivar Fylkesnes.

– Og da må helsetjenesten ha tilgang til personale som kan ta testen.

Noen kommuner har vært litt sent ute, når smitten har begynt å øke, og ikke klart å tilby test til alle som trenger. Mangel på personell har vært én årsak.

Kurset Noklus tilbyr, skal gjøre sykepleiere og andre i stand til å utføre denne prosedyren.

Prøven er, ifølge Fylkesnes, ikke veldig komplisert. Men den krever at man har fått opplæring.

Og et klart råd fra Noklus er:

– Gi opplæring før smitteutbruddet er et faktum.

Ta quiz her: Hva kan du om koronatesting?

– En veldig enkel prøve

Før pandemien var det leger som tok virusprøver fra luftveier. Nå har Helsedirektoratet presisert det som allerede er hjemlet i helsepersonelloven: At andre typer helsepersonell kan benyttes til oppgaver enn det som tradisjonelt er vanlig. Forutsetningen er at det gis opplæring, slik at det gjøres på en forsvarlig måte.

– Hva tenker du om det?

– Det er ikke opp til meg å vurdere, men jeg må si det er en oppgave som er egnet for at andre typer helsepersonell kan overta, sier Svein Ivar Fylkesnes.

– Dette er en veldig enkel prøve, som ikke skiller seg vesentlig fra andre virusprøver. 

Fylkesnes sier det i første omgang er aktuelt å lære opp sykepleiere på legevakt og sykehjem.

Bildet viser en helsearbeider i gult som skal utføre koronatest.
TESTSTASJON: Noen steder, som her fra Aker legevakt i Oslo i mars, ble det satt opp stasjoner der man kan bli testet mens man sitter i egen bil. Men hjemmeboende som allerede mottar helsetjenester, og som har problemer med å komme seg til en slik stasjon, kan det være best å teste hjemme. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

Å teste pasienter hjemme

Mange steder er det opprettet egne luftveisklinikker eller feberklinikker, som pasienter kan oppsøke for å få tatt test. 

Men han sier det er viktig å være oppmerksom på pasientgrupper som på grunn av sykdom eller funksjonshemning ikke kan reise til teststasjon, og som mottar hjemmetjeneste eller er i omsorgsbolig. Disse kan det være mest hensiktsmessig å teste hjemme.

– Å frakte pasienter til koronatest med for eksempel en ambulanse, er en stor jobb, med smitterisiko, påpeker han.

Han sier det ikke betyr at alle helsearbeidere, i for eksempel en hjemmetjeneste, må kunne utføre testen, men at noen kan det.

Det kan også være lurt å lære opp støttepersonale, for eksempel sykepleiere med kontorjobb, slik at de kan settes inn i tilfelle et stort utbrudd.

Fra svelget og dypet av nesen

– Hva kan gå feil når man tar en slik prøve?

– I begynnelsen så vi eksempler på at det var brukt feil prøveglass og også feil pinne til å ta svelgprøve med, sier han.

– Det handlet nok også om at det da var mangel på utstyr.

Han lister også opp: Ikke kontaminere prøven, at den sendes på riktig måte og at man kommuniserer med laboratoriet.

– Kan man gjøre feil med selve prøveteknikken?

– En koronatest er mest pålitelig om det er tatt prøve fra både svelg og nese, forklarer Fylkesnes.

– Det er viktig å ta den fra riktig sted i halsen, å stryke svelgveggen, bak ganebuen, og fra bakre del av nesen. Det er snakk om en såkalt dyp neseprøve, som gir størst sjanse for å fange opp virus.

I tillegg til det rent tekniske, minner Fylkesnes om at den som tar testen, er den eneste pasienten møter. Det er viktig å ta imot pasienten, forklare hva som skal skje og gi god informasjon. Ikke minst om hvor pasienten kan finne prøvesvaret.

– Dette er oppgaver som sykepleiere klarer godt, sier han.

Små detaljer kan gi feil svar

Som oftest vil en feil føre til en falsk negativ test. Altså at testen viser at pasienten ikke har korona. Om pasienten i virkeligheten har korona, kan det forsinke isolering og smittesporing.

– Noen synes nok vi er litt pirkete, sier han.

– Og noen kan tenke at dette er helt selvsagte ting, og veldig enkelt. 

Han vil likevel presisere at det er små detaljer som kan medføre feil.

– Det er tatt over en million koronatester i Norge, sier Svein Ivar Fylkesnes.

– Om bare 1 prosent av disse er feil, vil det likevel være et høyt tall. Konsekvensen kan bli forsinket diagnose og smittesporing, som kan føre til at viruset får spre seg ytterligere.

TISK

T esting

I solasjon

S mittesporing

K arantene

Dette er strategien norske helsemyndigheter bruker i kampen mot koronaviruset SARS-CoV-2. Dette viruset gir sykdommen covid-19.

Forkortes til TISK.

Rådet fra Helsedirektoratet til kommunene er at alle som mistenker at de er smittet med covid-19, bør få anledning til å teste seg. Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne.

Les mer i Helsedirektoratets veileder: Testing, isolasjon, smittesporing, karantene

Noklus
  • No rsk k valitetsforbedring av l aboratorieu nders økelser
  • En ideell, landsdekkende organisasjon
  • Finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Legeforeningen
  • Jobber for å bedre kvaliteten på medisinsk laboratoriearbeid
  • For å få tilgang til Noklus sine tjenester, må man normalt være medlem
  • Sykehusene, nesten alle legekontor og sykehjem, og en del hjemmetjenester er medlem, det er også noen universitet og høyskoler
  • Ut 2020 har alle sykepleierstudenter gratis tilgang til e-læringskurs i Noklus, tilgangen krever at deres studiested kontakter Noklus, og får brukernavn og passord som de kan gi til studentene
  • De to e-læringskursene om prøvetaking til koronatest er åpent tilgjengelig for alle, også de som ikke er medlemmer av Noklus - les mer: E-læringskurs covid-19

Kilde: Noklus

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.