fbpx Det produseres for få hansker: Usikkert om Norge får nok Hopp til hovedinnhold

Det produseres for få hansker: Usikkert om Norge får nok

Sykepleier med verneutstyr.
KAN BLI HÅND UTEN HANSKE: Produksjonen av hansker vil være for lav i forhold til behovet internasjonalt, og denne situasjonen vil vedvare langt inn i 2022, og kanskje gjennom hele 2022, melder Helsedirektoratet. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Prisen på hansker har økt med 733 prosent på kort tid. Fra å koste 0,60 øre per hanskepar, er prisen nå 5 kroner.

I slutten av februar sendte Helsedirektoratet ut et brev til alle landets kommuner om bestilling og kjøp av smittevernutstyr. Selv om vi i Norge stort sett får det vi trenger, er det å få tak i nok hansker et økende problem.

Når mangelen øker, stiger prisene.

Ifølge Helsedirektoratet koster ett par hansker nå nesten fem kroner.

Før pandemien kostet ett par hansker 0,60 øre. Det gir en prisøkning på 733 prosent.

I snitt bruker kommunene 4,5 millioner enkelthansker, eller 2,25 millioner par hansker i uken.

Det betyr at norske kommuner bruker hansker for over 11,2 millioner kroner i uken, eller over 585 millioner kroner i året med dagens priser. 

Sykehusenes forbruk og utgifter til hansker er ikke med i disse tallene.

Om prisen på hansker skulle fortsetter å stige, øker utgiftene enda mer. Sykepleien kontaktet Sykehusinnkjøp for å få oversikt over deres forbruk og kostnader knyttet til hansker. I en e-post får vi opplyst at sykehusene normalt sett bruker rundt 100 millioner enkelthansker per år.

«Vi har foreløpig ingen nøyaktig statistikk på hvor mye dette har økt i forbindelse med pandemien, men forbruket der er estimert til om lag totalt 160 millioner hansker i løpet av et år med pandemi», skriver Sykehusinnkjøp.

Sykepleien får ikke vite hvor mye de betaler per hanske, fordi de mener det er konkurransesensitiv informasjon. I e-posten skriver Sykehusinnkjøp følgende angående prisøkning:

«Vi har opplevd en prisøkning hos de fleste leverandører det siste året. Prisøkningen har variert mellom 6,5 og 95 prosent mellom de ulike leverandørene.»

Hanskemangel bekymrer

Ifølge Helsedirektoratet har produksjonen av lateks- og nitrilhansker internasjonalt nå en underkapasitet på rundt 40 prosent.

«Det skyldes en kombinasjon av mangel på råvarer, og stengte fabrikker på grunn av smitte i produksjonslandene. Produksjonen av hansker vil være for lav i forhold til behovet internasjonalt, og denne situasjonen vil vedvare langt inn i 2022, og kanskje gjennom hele 2022», skriver Helsedirektoratet.

Forbruket av lateks- og nitrilhansker er ifølge direktoratet svært høyt i hele verden. Det igjen fører til at myndighetene er usikre på om de vil få nok hansker til Norge for å dekke behovet helsetjenesten i 2021 og inn i 2022.

Bildet viser helsearbeider som tar på hansker.
KOSTER MILLIONER: Mangel gir dyrere hansker. Norske kommuner må bruke millioner hver uke. Foto: Science Photo Library/NTB

Vanskelig å få tak i hansker med lang mansjett

Smittevernkonsulent i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, Pia Cathrin Kristiansen, sier til Sykepleien at det stadig blir vanskeligere å få tak i godkjente hansker ­– spesielt med lang mansjett.

– I Norge og Norden har det vært vanlig at ansatte bruker hansker med lang mansjett når de pleier pasienter med smitte, sier hun.

De lange mansjettene trekkes over armene på smittefrakken.

– På den måten blir det ingen glippe mellom smittefrakk og hansker, forklarer hun.

Men om ikke lenge kan det bli slutt på hansker med lange mansjetter.

– Så vidt jeg vet, skyldes det mangel på råvarer. Når hele verden etterspør de samme råvarene, så blir det utfordrende for produsentene å levere nok, sier hun.

Kristiansen understreker at helsepersonell som bruker hansker uten lang mansjett, ikke nødvendigvis utgjør en smitterisiko.

– Det handler kanskje mer om en vane, og at mange kan føle seg usikre når de må gå over til å bruke andre typer hansker. Riktig håndhygiene er det viktigste tiltaket vi har, sier hun.

Bildet viser Pia Cathrin Kristiansen.
JOBBER MED SMITTEVERN: Pia Cathrin Kristiansen sier det særlig er hansker med lang mansjett det er vanskelig å få tak i. Foto: Kenneth Holth/Smittevernforum

Ser på anbefalinger rundt hanskebruk

Folkehelseinstituttet (FHI) er imidlertid ikke veldig bekymret for at hanskemangel skal gi dårligere beskyttelse.

– I de aller fleste tilfeller, inkludert ved covid-19, vil en godt utført håndhygiene gi rene hender – så lenge hele området som har vært eksponert blir rengjort, sier seniorrådgiver ved FHI, Mette Fagernes.

Utfordringen ligger i at helsepersonell ofte ikke rengjør tilstrekkelig oppå håndleddet.

– Uavhengig av en eventuell mangelsituasjon har vi startet et arbeid med å se på anbefalingene for bruk av hansker på isolat. I mange situasjoner er man inne på isolat, for eksempel hos pasienter med covid-19, uten at det er forventet kontakt med kroppsvæsker, sier hun.

Overforbruk av hansker

Det er spesielt hansker med lang mansjett det vil bli mangel på. FHI anbefaler i sin nasjonale håndhygieneveileder, at helsepersonell primært bruker slike hansker.

– Det gjør vi fordi det finnes mange situasjoner hvor helsepersonell kan få væske inn ved håndleddet om mansjetten er kort. For eksempel ved stell hvor vann er involvert, sier Fagernes.

– Siden det er mangel på hansker, og institusjoner oppfordres til å se på egen hanskebruk og sine prosedyrer, betyr det at det norske helsevesenet har eller har hatt et overforbruk av hansker? 

– Det har vært et økende overforbruk av hansker i helsetjenesten over flere år. Hansker benyttes ofte i situasjoner det ikke er behov for hansker, og det benyttes ofte i for lang tid, sier Fagernes.

Hun mener det påvirker etterlevelsen av håndhygiene. Det igjen gir økt risiko for forurensning av inventar og utstyr, fordi urene hansker ikke tas av før man berører inventar og utstyr, eller utfører renere oppgaver hos pasienten. 

Bildet viser Mette Fagernes
IKKE VELDIG BEKYMRET: Mette Fagernes, sykepleier og seniorrådgiver i FHI, mener hanskebruk kan gå utover riktig håndhygiene. Foto: Folkehelseinstituttet

Du trenger ikke bruke hansker til alt

– Utfordringene rundt feil bruk av hansker er også veldig vanlig på smitterom. Mange utfører ikke håndhygiene i tråd med indikasjonene på smitterom. Det gir økt risiko for at pasienten kan få andre typer helsetjenesteassosierte infeksjoner, sier hun.

– Har du eksempler på situasjoner hvor det brukes hansker, men hvor det ikke er nødvendig?

– Det kan være i forbindelse med stell hvor kroppsvæsker ikke er involvert og matservering. Største utfordringen med feil bruk av hansker er at det fører til lavere etterlevelse av håndhygiene.

– I praksis ingen tilgang til hansker med lang mansjett

Så det er altså en generell mangel på hansker, men spesielt mangel på de vanligst brukte i Norge, nemlig de med lang mansjett.

Sykepleien får opplyst fra FHI at det i den mest hektiske pandemiperioden var det leverandører som varslet at produsentleddet prioriterte produksjon av hansker med kort mansjett.

«Det har imidlertid vist seg at det kommer hansker med lang mansjett inn til Norge», skriver FHI i en e-post til Sykepleien.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, bekrefter at det stemmer. Men legger til:

– Det er imidlertid liten, eller i praksis ingen, tilgang i markedet. Avtaleleverandører forventes å kunne levere noe volum av nitrilhansker med lang mansjett i 2021, men vil ikke klare å dekke det reelle behovet, sier han.

Årsakene er i hovedsak råvaremangel, men også at produksjonslinjer blir stengt på grunn av smitte blant ansatte, ifølge Torgersen.

I tillegg er det en utfordring at mange fabrikker som produserer hansker ligger i Asia. De er hardt rammet av koronapandemien. Restriksjoner og mangel på containere gjør det ekstra vanskelig å få fraktet hansker til Europa.

Bildet viser Johan Torgersen.
LITEN, ELLER INGEN TILGANG I MARKEDET: Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, sier leverandørene ikke klarer å dekke det reelle behovet for hansker. Foto: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet

Har en del hansker på lager

Torgersen opplyser at Nasjonalt beredskapslager har en mindre beholdning av hansker med lang mansjett på lager. Men sier at Helsedirektoratet ikke kommer til å forsyne helsetjenesten fra denne beholdningen. I hvert fall ikke slik situasjonen er i dag.

– Kommer dere til å sende ut noen informasjon om hva helsepersonell skal gjøre om de går tom for hansker, og spesielt med lange mansjetter?

– Det har i lang tid vært mangel på hansker med lang mansjett, sier han.

– Helsetjenesten har derfor hatt mulighet til å implementert nødvendige rutiner for hvordan denne utfordringen best kan løses. Folkehelseinstituttet har publisert mye informasjon med råd som helsetjenesten kan legge til grunn for sine rutiner.

Her kan du lese FHIs råd: Bruk av personlig beskyttelsesutstyr

Les også:

Desperat mangel på oksygen i mange land

Bildet viser oksygenuttak i vegg.
UTTAK I VEGG: Mange norske sykehus har sentrale oksygentanker, der gassen går i rør til de ulike avdelingene. Foto: Birna Rørslett/Samfoto/NTB

I Norge har vi nok, sånn er det dessverre ikke i resten av verden.

Fra flere land rapporteres det om at mangel på oksygen tar liv. Både i Afrika og Latin-Amerika opplever man nå en krise i mangelen på leveranser av medisinsk oksygen.

Ifølge Peter Piot, direktør ved London School of Hygiene & Tropical Medicine er tilgjengelighet på medisinsk oksygen et av de viktigste helseproblemene i vår tid.

Selv overlevde han en alvorlig koronainfeksjon takket være oksygentilførsel.

Var ikke mangel i vår

Også i USA har mangel på medisinsk oksygen vært et problem i forbindelse med koronapandemien.

Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, er ikke bekymret for at dette kan bli situasjonen i Norge.

– Vi har gjort en kartlegging blant firmaer som leverer oksygen til den norske helsetjenesten, og per i dag ser vi ingen problemer med tilgangen på oksygen, sier han.

Madsen peker på at det ikke var mangel på oksygen da antall innlagte koronapasienter var på sitt høyeste våren 2020.

– Men hvis antall innleggelser som skyldes covid-19 øker veldig, er det da grunn til bekymring?

– Nei, det mener vi det ikke er.

Bildet viser Steinar Madsen.
HAR NOK I NORGE: Steinar Madsen sier Legemiddelverkets kartlegging viser at tilgangen på oksygen i Norge er god. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Er selvforsynte

Grunnen til det, sier Madsen, er at Norge er selvforsynte med oksygen, altså at det fremstilles oksygen til medisinsk bruk i Norge.

Han peker på at mangelen på oksygen i noen land også skyldes mangel på kolber.

I Norge har mange sykehus store oksygentanker på sykehusområdet, og det går oksygen i rør inn til de ulike avdelingene med uttak i vegg. Kolber brukes på sykehjem og i hjemmesykepleie.

Men Madsen har heller ikke grunn til å tro det blir problemer med tilgang på kolber i Norge.

Desperat jakt

I andre land er situasjonen en helt annen.

Familier til pasienter i mange land går noen ganger i ren desperasjon til det svarte markedet.

I Peru har folk sovet ute i kø for å skaffe seg oksygenbeholdere til syke pårørende.

I Amazonas i Brasil ble det avslørt forsøk på salg av brannslukningsapparater, malt som medisinske oksygentanker.

På et sykehus i Kampala i Uganda hadde man gitt pasienter oksygen fra rustne flasker. Det førte til at minst to pasienter døde, skriver avisa Daily Monitor.

Bildet viser en kvinne foran mange oksygentanker.
VENTER I PERU: En kvinne sitter ved siden av sin tomme oksygentank, der hun venter på at butikken som selger påfyll skal åpne, i Callao, Peru. Foto: Martin Meija/AP/NTB

Kritisk behov

John Nkengasong, leder av Afrikas Senter for sykdomskontroll og forebygging, sier at det er et stort og kritisk behov for medisinsk oksygen på kontinentet med rundt 1,3 milliarder mennesker.

Det var også mangel på oksygen før pandemien brøt ut.

Leith Greenslade er koordinator i den private organisasjonen Every Breath Counts Coalition, som jobber for tilgang til medisinsk oksygen i verden. Greenslade forteller at det alt i fjor vår ble sagt fra om den faretruende mangelen.

– Men svært lite ble gjort. Nå har du en ny bølge, ikke bare i Afrika, men også i Latin-Amerika og Asia, og mangel på medisinsk oksygen er nå kritisk, forteller hun.

Denne mangelen er nå hovedgrunnen til at covid-19-pasienter her har større fare for å dø.

Nå øker produksjonen

Det tar omtrent tolv uker å etablere et sykehusanlegg for oksygen. Deretter går det litt mindre tid å omgjøre industriell oksygenproduksjon til produksjon av medisinsk oksygen.

Oksygenproduksjonen øker nå i Afrika sør for Sahara, mye takket være internasjonale donorer. Men ikke alle nye anlegg klarer å produsere oksygen som er ren nok til bruk for de dårligste pasientene.

Av 6000 anlegg, klarer bare 119 å tilfredsstille de strengeste kravene.

Bildet viser et menneske som sover oppå tomme oksygenflasker.
SOVER I OKSYGENKØ: Bildet er tatt i utkanten av Lima, Peru. Et menneske sover oppå tomme oksygenkolber, i vente på at flaskene skal fylles. Mange steder er folk desperate etter å få tak i oksygen til sine koronasyke nærmeste. Foto: Ernesto Benavides/AFP/NTB

Økte priser

Mangelen på nok oksygen fører også til at prisen går til værs flere steder.

En lege ved et sykehus i Lagos forteller – under løfte om anonymitet – at prisen på en oksygenflaske er blitt tidoblet.

Prisen er nå på 260 dollar (cirka 2190 kroner) – noe som tilsvarer en gjennomsnittlig månedslønn. Og en kritisk syk pasient kan trenge opp til fire flasker om dagen.

Verdensbanken gir penger

Verdensbanken har satt av 50 milliarder dollar (over 421 milliarder kroner) til verdens fattigste land under pandemien. Men bare 30,8 milliarder dollar er blitt tildelt, deriblant 80 millioner dollar for oksygenrelatert oppgradering.

– Vi stiller pengene til disposisjon, men det er landenes regjeringer som tar beslutningen om hvordan de disponerer pengene, sier Mickey Chopra i Verdensbanken.

Produksjonsanlegg krever imidlertid god infrastruktur, elektrisitet og teknikere – en miks det ofte er mangel på i utviklingsland.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.