fbpx Desperat mangel på oksygen i mange land Hopp til hovedinnhold

Desperat mangel på oksygen i mange land

Bildet viser oksygenuttak i vegg.
UTTAK I VEGG: Mange norske sykehus har sentrale oksygentanker, der gassen går i rør til de ulike avdelingene. Foto: Birna Rørslett/Samfoto/NTB

I Norge har vi nok, sånn er det dessverre ikke i resten av verden.

Fra flere land rapporteres det om at mangel på oksygen tar liv. Både i Afrika og Latin-Amerika opplever man nå en krise i mangelen på leveranser av medisinsk oksygen.

Ifølge Peter Piot, direktør ved London School of Hygiene & Tropical Medicine er tilgjengelighet på medisinsk oksygen et av de viktigste helseproblemene i vår tid.

Selv overlevde han en alvorlig koronainfeksjon takket være oksygentilførsel.

Var ikke mangel i vår

Også i USA har mangel på medisinsk oksygen vært et problem i forbindelse med koronapandemien.

Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, er ikke bekymret for at dette kan bli situasjonen i Norge.

– Vi har gjort en kartlegging blant firmaer som leverer oksygen til den norske helsetjenesten, og per i dag ser vi ingen problemer med tilgangen på oksygen, sier han.

Madsen peker på at det ikke var mangel på oksygen da antall innlagte koronapasienter var på sitt høyeste våren 2020.

– Men hvis antall innleggelser som skyldes covid-19 øker veldig, er det da grunn til bekymring?

– Nei, det mener vi det ikke er.

Bildet viser Steinar Madsen.
HAR NOK I NORGE: Steinar Madsen sier Legemiddelverkets kartlegging viser at tilgangen på oksygen i Norge er god. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Er selvforsynte

Grunnen til det, sier Madsen, er at Norge er selvforsynte med oksygen, altså at det fremstilles oksygen til medisinsk bruk i Norge.

Han peker på at mangelen på oksygen i noen land også skyldes mangel på kolber.

I Norge har mange sykehus store oksygentanker på sykehusområdet, og det går oksygen i rør inn til de ulike avdelingene med uttak i vegg. Kolber brukes på sykehjem og i hjemmesykepleie.

Men Madsen har heller ikke grunn til å tro det blir problemer med tilgang på kolber i Norge.

Desperat jakt

I andre land er situasjonen en helt annen.

Familier til pasienter i mange land går noen ganger i ren desperasjon til det svarte markedet.

I Peru har folk sovet ute i kø for å skaffe seg oksygenbeholdere til syke pårørende.

I Amazonas i Brasil ble det avslørt forsøk på salg av brannslukningsapparater, malt som medisinske oksygentanker.

På et sykehus i Kampala i Uganda hadde man gitt pasienter oksygen fra rustne flasker. Det førte til at minst to pasienter døde, skriver avisa Daily Monitor.

Bildet viser en kvinne foran mange oksygentanker.
VENTER I PERU: En kvinne sitter ved siden av sin tomme oksygentank, der hun venter på at butikken som selger påfyll skal åpne, i Callao, Peru. Foto: Martin Meija/AP/NTB

Kritisk behov

John Nkengasong, leder av Afrikas Senter for sykdomskontroll og forebygging, sier at det er et stort og kritisk behov for medisinsk oksygen på kontinentet med rundt 1,3 milliarder mennesker.

Det var også mangel på oksygen før pandemien brøt ut.

Leith Greenslade er koordinator i den private organisasjonen Every Breath Counts Coalition, som jobber for tilgang til medisinsk oksygen i verden. Greenslade forteller at det alt i fjor vår ble sagt fra om den faretruende mangelen.

– Men svært lite ble gjort. Nå har du en ny bølge, ikke bare i Afrika, men også i Latin-Amerika og Asia, og mangel på medisinsk oksygen er nå kritisk, forteller hun.

Denne mangelen er nå hovedgrunnen til at covid-19-pasienter her har større fare for å dø.

Nå øker produksjonen

Det tar omtrent tolv uker å etablere et sykehusanlegg for oksygen. Deretter går det litt mindre tid å omgjøre industriell oksygenproduksjon til produksjon av medisinsk oksygen.

Oksygenproduksjonen øker nå i Afrika sør for Sahara, mye takket være internasjonale donorer. Men ikke alle nye anlegg klarer å produsere oksygen som er ren nok til bruk for de dårligste pasientene.

Av 6000 anlegg, klarer bare 119 å tilfredsstille de strengeste kravene.

Bildet viser et menneske som sover oppå tomme oksygenflasker.
SOVER I OKSYGENKØ: Bildet er tatt i utkanten av Lima, Peru. Et menneske sover oppå tomme oksygenkolber, i vente på at flaskene skal fylles. Mange steder er folk desperate etter å få tak i oksygen til sine koronasyke nærmeste. Foto: Ernesto Benavides/AFP/NTB

Økte priser

Mangelen på nok oksygen fører også til at prisen går til værs flere steder.

En lege ved et sykehus i Lagos forteller – under løfte om anonymitet – at prisen på en oksygenflaske er blitt tidoblet.

Prisen er nå på 260 dollar (cirka 2190 kroner) – noe som tilsvarer en gjennomsnittlig månedslønn. Og en kritisk syk pasient kan trenge opp til fire flasker om dagen.

Verdensbanken gir penger

Verdensbanken har satt av 50 milliarder dollar (over 421 milliarder kroner) til verdens fattigste land under pandemien. Men bare 30,8 milliarder dollar er blitt tildelt, deriblant 80 millioner dollar for oksygenrelatert oppgradering.

– Vi stiller pengene til disposisjon, men det er landenes regjeringer som tar beslutningen om hvordan de disponerer pengene, sier Mickey Chopra i Verdensbanken.

Produksjonsanlegg krever imidlertid god infrastruktur, elektrisitet og teknikere – en miks det ofte er mangel på i utviklingsland.

Oksygenbruk i praksis

Bilde av gutt i sykehusseng med oksygenslange
RUTINER: Pasienter som får respirasjonsstøtte eller oksygen, overvåkes og dokumenteres. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oksygen er et legemiddel man skal ha respekt for, og som skal ordineres av lege.

Artikkelen Oksygenbehandling til barn på sykehus av Mellingen mfl. omhandler et viktig tema. Forfatterne konkluderer med at tidligere praksis ikke har vært god nok, men at den har bedret seg i løpet av studien. Forfatterne belyser temaet og fokuserer på viktigheten av å ha og forholde seg til oppdaterte retningslinjer. Resultatet av prosjektet er at avdelingen har økt oppmerksomhet på oksygenbruk og utarbeider nye rutiner og fagprosedyrer. Artikkelen er relevant for helsepersonell på alle barneavdelinger som administrerer oksygen til sine pasienter.

Undertegnedes erfaring baserer seg hovedsakelig på arbeid ved intensivavdelinger, men i liten grad også sengepost. Min erfaring fra henholdsvis nyfødt-intensiv og barneintensiv er at pasienten alltid blir overvåket (som regel full overvåkning på skop, men i noen tilfeller kun med pulsoksymeter) under oksygenbehandling. Denne overvåkningen er uavhengig av om det gjelder en prematur langtidspasient, om pasienten er postoperativ og kun skal ha oksygen en liten stund, eller om det gjelder en RS-bronkiolittpasient hvor O2 er administrert over tid.

Jeg har den samme erfaringen også fra sengeposter for barn. Dersom pasienten på en eller annen måte får respirasjonsstøtte eller oksygen, blir vedkommende overvåket med bruk av i hvert fall metningsmåler. Jeg mener også at vi alltid dokumenterer dersom pasienten får oksygen. Vi dokumenterer også hvor mye oksygen vedkommende får.

Min erfaring er at oksygen blir gitt etter forordning, det vil si etter ønsket oksygenmetning hos pasienten. Ønsket FiO2 er sjelden ordinert, da man styrer FiO2 etter pasientens behov og det som er ordinert grense. Det skal sies at sykepleier gjerne starter opp behandlingen dersom det er behov for det – noe som er helt avgjørende i pasientbehandlingen. Leger og sykepleiere er et team på en sykehusavdeling, og sykepleieren er den som er til stede hos pasienten og merker endringer i tilstanden. Jeg mener at sykepleier ved behov bør og skal starte opp oksygenbehandling inntil en lege har skrevet gjeldende ordinasjoner i kurven.

I tillegg til å dokumentere bruken av oksygen hos hver enkelt pasient er overvåkning veldig viktig. Man vet at oksygen i store mengder kan være toksisk, og bruken bør derfor begrenses. Ved å overvåke kan man redusere mengden oksygen til det absolutt nødvendige og dermed unngå betennelsesreaksjoner, ROP (skader på netthinnen hos premature, som kan føre til nedsatt syn eller blindhet) og andre skader.

Les relatert forskningsartikkel: Oksygenbehandling til barn på sykehus

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.