fbpx Lanserer nasjonal opplæring i koronavaksinering Hopp til hovedinnhold

Lanserer nasjonal opplæring i koronavaksinering

Bildet viser en sykepleier som sjekker en ferdig fylt vaksine fra Pfizer/Biontech.
SETTER KORONAVAKSINER: Her er det en sykepleier i Bærum kommune som sjekker en ferdigfylt sprøyte med vaksinen fra Pfizer/Biontech. Foto: Heiko Junge/NTB

– Vi vet at helsepersonell i denne pandemien gjør oppgaver de ikke er så vant med, sier Marie Thoresen i Helsedirektoratet.

På tampen av 2020 ble den første koronavaksinen satt i Norge. Siden da er det satt nesten 400 000 doser. Men det har også dukket opp mange spørsmål rundt vaksineringen, og det er blant annet påpekt at noen bruker feil teknikk.

Nå har Helsedirektoratet og FHI lansert et nasjonalt opplæringsprogram i koronavaksinering.

En minstekompetanse

– Det er et tilbud, og ikke et krav, opplyser lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Marie Thoresen.

– Men det er åpent tilgjengelig på nett, og vi håper det vil være til nytte for helsepersonell som skal vaksinere i kommunene, ser hun og presiserer:

– Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at den som vaksinerer, er kompetent til oppgaven.

I den nasjonale opplæringen har de forsøkt å formulere minstekompetansen, eller hva man må kunne for å sette vaksiner.

– For noen vil alt være godt kjent, for andre vil det være en god oppfriskning, sier Thoresen.

Kurset er laget på fire uker, og testet ut i Innlandet, Vestfold og Telemark og en bydel i Oslo.

– Naturlig at det trengs oppfriskning

Til kurset er det produsert filmer, blant annet om hvordan vaksinen skal settes i deltamuskelen i overarmen.

– Det har vært mye oppmerksomhet rundt vaksiner som går subkutant i stedet for intramuskulært. Opplæringen burde kanskje kommet tidligere?

– Nødvendig informasjon og retningslinjer har vært tilgjengelig, men kurset er en ny måte å formidle det på. Vi er glad for at vi klarer å lansere det nå, sier Marie Thoresen.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger om at det er nyttig, sier hun.

– Har det overrasket dere at det trengs opplæring i grunnleggende ferdigheter?

– Vi vet at helsepersonell i denne pandemien gjør oppgaver de ikke er så vant med. Det er naturlig at det trengs oppfriskning.

Filmen om riktig injeksjonsteknikk, som er en del av kurset, ble tilgjengelig i begynnelsen av februar. Så langt er den sett nesten 16 000 ganger. 

– Jeg vet ikke om det viser at det var et behov, men det viser stor interesse, og vi har også fått gode tilbakemeldinger på den, sier Thoresen.

Bildet viser en skjermdump av den nasjonale opplæringen i koronavaksinering.
KURS PÅ NETT: Folkehelseinstituttet har levert det faglige underlaget, Helsedirektoratet har tilrettelagt. Foto: Skjermdump

Simulerer anafylaktisk reaksjon

Hun er opptatt av at opplæringsressurser som dette må vedlikeholdes, og sier den nasjonale opplæringen kan bli utvidet og korrigert. 

– Vi er også veldig opptatt av å ta imot tilbakemeldinger, dersom de som tar det ute i helsetjenesten, har noen. Bruk evalueringsskjemaet eller ta direkte kontakt på e-post.

Opplæringen er bygget opp i fire moduler, fra fakta om vaksiner, via utblanding og opptrekking, til vaksinering og etter vaksineringen. Her vises det blant annet en simulert situasjon med vasovagal reaksjon og anafylaksi.

– Vi tenkte det kunne være nyttig å vise dette, slik at man er bedre forberedt dersom en slik situasjon skulle oppstå, sier Thoresen.

Men hun understreker at digital opplæring ikke kan lære bort alt.

– Det er ikke sånn at man kan ta kurset og gå rett ut i vaksinering. Ressurser til lokal opplæring må komme i tillegg.

Kurset inneholder blant annet kasuistikker til simuleringstrening lokalt.

– Vi håper disse, og kurset i sin helhet, kan være til nytte, sier Marie Thoresen.

Les også:

FHI: Ikke gi koronavaksine til hele avdelingen samtidig

Bildet viser apotektekniker som trekker opp koronavaksine.
VAKSINERER ANSATTE: Her trekker apotektekniker Janet Larsen opp koronavaksine da de første ansatte på Haukeland universitetssjukehus skulle vaksineres. Foto: Bjørn Erik Larsen/Bergens Tidende/NTB

Det er for å unngå at mange må være hjemme samtidig, med kortvarige symptomer.

Fra koronavaksinering av helsepersonell startet, har Folkehelseinstituttet anbefalt at ikke alle i samme enhet vaksineres til samme tid.

Det er fordi alle de godkjente koronavaksinene er vist å gi forbigående bivirkninger hos ganske mange.

– Derfor har vi i Norge anbefalt at ikke alle helsearbeidere i samme avdeling vaksineres samtidig, slik at man unngår at flere må være hjemme med kortvarige symptomer. Dette gjelder for alle koronavaksiner vi har i Norge per nå, sier overlege Sara Viksmoen Watle ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.

Ikke bekymring

I Sverige meldte 100 av 400 som fikk vaksine ved to sykehus om bivirkninger etter å ha fått første dose på jobb. Flere måtte holde seg hjemme på grunn av dette. Følgen ble at vaksineringen noen steder i Sverige ble satt på vent.

– Men ut fra den informasjonen vi har fått, er denne beslutningen gjort for å håndtere personalmangel, presiserer Watle.

– Ikke av bekymring for nye eller ukjente bivirkninger etter vaksinasjon.

Det som har skjedd i Sverige, fører ikke til endringer i anbefalingene for vaksinasjon av helsearbeidere i Norge.

Frem til 7. februar hadde nesten 12 000 helsearbeidere i pasientnært arbeid fått to doser med koronavaksine, ifølge FHIs situasjonsrapport.

Vanlig med milde bivirkninger

Etter vaksinering med alle de tre koronavaksinene som er godkjent i Norge, Pfizer/Biontech, Moderna og Astrazeneca, er det vanlig å få milde bivirkninger. I studier som er gjort, får halvparten vondt på injeksjonsstedet, hodepine og tretthet.

Ledd- og muskelsmerter og frysninger er også vanlig. Noen kan få forbigående feber. Disse symptomene har oppstått etter en til to dager, med rundt to dagers varighet.

Ifølge Sara Viksmoen Watle er disse bivirkningene også vanlige ved andre typer vaksiner, men andelen som får dem, ser ut til å være litt høyere ved koronavaksiner.

Overlege Sigurd Hortemo sier på Legemiddelverkets nettsider at mange får kraftigere reaksjoner enn det de er vant med fra for eksempel influensavaksinering. Men dette er kjent fra godkjenningsstudiene og gjenspeiles i bivirkningene som meldes i Norge, både fra allmennhet og helsepersonell.

Alle kan melde

Norske helsemyndigheter følger nøye med på bivirkninger etter vaksinasjoner. Folkehelseinstituttet opplyser at både helsepersonell og privatpersoner kan melde mistenkte bivirkninger elektronisk.

Helsepersonell skal melde her: Bivirkningsmelding fra helsepersonell

Privatpersoner skal melde her: Bivirkningsmelding for pasienter

Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

Privatpersoner oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell dersom de mistenker alvorlige eller uventede bivirkninger etter å ha tatt vaksine.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.