fbpx Vaksine og intramuskulære injeksjoner: – Må ikke undervurdere å friske opp basal kunnskap Hopp til hovedinnhold

– Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap

Bildet viser Monica Thallinger foran en sykehusseng, der det ligger en simuleringsdukke.

– Det er ikke så mange som setter intramuskulære injeksjoner til daglig, minner anestesilege Monica Thallinger om.

Hun er legen som stusset over at mange koronavaksiner ble satt subkutant, og ikke intramuskulært, som de skal.

– Både i utenlandske og norske tv-innslag så jeg det, forteller hun på telefon.

– På Folkehelseinstituttets sider fant jeg veldig mye informasjon om opptrekking av vaksinen, men ikke mye om hvordan den skal administreres. 

Hun skrev et hjertesukk på Facebook. Så tok det av.

Les her:Lege advarer sykepleiere om at koronavaksine settes feil

Er ikke vant til armen

Aviser landet over siterte henne på at koronavaksinene gis feil. Selv er hun litt overveldet. Og hun har stor forståelse for at ikke alle helsearbeidere har alle basisprosedyrer i fingrene.

– Nettopp derfor er det så viktig med opplæring, presiserer hun.

– Vi må ikke ta for gitt at alle kan alle grunnleggende prosedyrer. Sånn er det med alle profesjoner. Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap. 

I kommentarfeltene pekes det blant annet på at sykepleiere kan være vant til å sette intramuskulære injeksjoner, men ikke i armen. Begge de to koronavaksinene som er godkjent i Norge, skal settes intramuskulært i deltamuskelen.

– Har du selv erfart å ikke kunne basale prosedyrer?

– Ja. Jeg er barnelege og spesialiserer meg til anestesilege. Å begynne på et nytt fag har gitt mange aha-opplevelser. Det er små ting, hele veien.

Litt overrasket over at det tok av

– Overrasket det deg at innlegget fikk såpass stor oppmerksomhet?

– Det var litt overraskende at det tok helt av, sier Monica Thallinger.

– Faren med å skrive sånn, er at det kan tolkes som irettesettelse eller kritikk. Min hensikt var å kommentere akkurat på injeksjonsteknikk og gi oppmerksomhet til det.

Hun sier tilbakemeldingene bare har vært positive.

– Mange har uttrykt at de er glade for at jeg tok det opp, og på jobben har diskusjonen gått om riktig teknikk.

– Vil du gjøre noen liknende igjen?

– Jeg har en del erfaring fra arbeid i epidemier, kriser og konflikt, og synes det er fint å dele kunnskap, dersom den kan komme til nytte. Jeg er opptatt av kunnskapsoverføring og god kommunikasjon i bekjempelse av pandemien.

Lettere å lage prosedyre, enn å gjøre den

Monica Thallinger presiserer at hun ikke er noen vaksineekspert. Men hun har erfaring fra vaksinasjonsprogrammer i regi av Leger uten grenser. For eksempel i Sierra Leone i 2008, da de vaksinerte mot gul feber og 300 000 mennesker fikk vaksine i løpet av tre dager.

– Den største utfordringen med å håndtere en pandemi, er å overføre kunnskapen til de som står nærmest pasienten, sier hun.

– De gjør hovedjobben. Det er mye lettere å lage prosedyrer og veiledere, enn å utføre prosedyrene i praksis.

Men hun vil ikke dramatisere konsekvensene av å ha satt vaksinen under huden i stedet for i muskel.

– Alt tyder på at vaksinen har effekt likevel, understreker hun.

– Men vi må etterstrebe at vaksinen settes riktig. Og da må vi sørge for at kunnskapen når ut til dem som setter den.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse