fbpx Sykepleierstudent til kamp for sko og bedre støtteordninger Hopp til hovedinnhold

Sykepleier­student til kamp for sko og bedre støtte­ordninger

Julia Melvik
ETTERLYSER BEDRE STØTTE: – Jeg vet om studenter som rett og slett har hoppet av studiet, fordi de ikke har råd til å gjennomføre fjernpraksis, sier sykepleierstudent Julia Melvik. Foto: Privat

– Alle får det samme av Lånekassen uansett hvilke kostnader studiet du går på genererer. Vi sykepleierstudenter får ikke engang dekket ordentlig skotøy. Det mener jeg er svært urettferdig, sykepleierstudent Julia Melvik.

Julia Melvik går andre året på sykepleierutdanningen ved Nord Universitet i Bodø. Hun mener dagens stipend- og støtteordninger er urettferdig. For å sjekke om det bare er hun som mener dette, har hun gjennomført en uhøytidelig spørreundersøkelse blant sine medstudenter.

– Alle får det samme av Lånekassen, uansett hvilke kostnader studiet du går på genererer. Vi sykepleierstudenter får ikke engang dekket ordentlig skotøy. Det mener jeg er svært urettferdig, sier Melvik.

Ser på det som enda en svakhet i helsesystemet. Vi er påkrevd å ha arbeidssko som kun kan brukes inne på arbeidsplassen, og vil derfor anse det som en del av uniformen, så mens andre yrker som krever arbeidsuniform er lovpålagt å dekke det (les eks vernesko) så er plutselig helsetjenesten et unntak, men kan likevel ikke ta med oss disse skoene hjem/ut pga. smittevern

Sitat fra respondent i Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter
 

Halvparten er praksis

 Ved siden av studiet, jobber Melvik rundt 50 prosent stilling i helsevesenet for å få økonomien til å gå rundt. Hun merker at godt skotøy er viktig, for det er mye gåing og ståing i løpet av en vakt.

– Jeg satt og tenkte at jeg trenger noen gode sko, som jeg kunne bruke i jobben og i praksis. De jeg til slutt fant, koster over 2000 kroner. Det er mye penger for en student, sier hun.

Melvik har derfor ikke gått til innkjøp av godt skotøy.

– Jeg ble mer og mer irritert. Jeg tenker at godt skotøy burde være en del av arbeidstøyet, og noe vi fikk dekket som studenter. Sykepleierstudiet er tross alt 50 prosent praksis, sier hun.

urettferdig

(tall fra Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter)

Melvik mener stipendene bør stå i stil med utgiftene

Men Melviks frustrasjon stopper ikke med skotøy.

– Sykepleierstudenter har mange utgifter knyttet til studiet. Ikke minst er fjernpraksis en stor utgift for mange. Å holde to husstander mens man er ute i praksis, er dyrt, samtidig som mange da ikke kan jobbe ved siden av når de må flytte til et annet sted i praksisperioden.

Melvik sier de aller fleste sykepleierstudentene hun kjenner, har som henne en jobb ved siden av studiet.

– Men det er noen som ikke har mulighet til det. Å leve på stipend og lån alene er i utgangspunktet nesten umulig, sier hun.

Melvik sier hun er glad for den støtten studentene får i dag, men mener det for enkelte utdanninger ikke samsvarer med de reelle utgiftene studiet påfører studentene. Hun vil derfor at det burde være rom for mer tilpassede støtteordninger.

Synes studier der det krever ekstra kostnader burde få dette dekt. Det stiller for eksempel krav til, arbeidsuniform, stetoskop, HLR-dukke, sko, kjøring, bolig osv. … dette vil til slutt utgjøre svært mye. Det burde jo ikke være slik at ting koster så mye at det kan bli utfordrende for visse å i det hele tatt kunne fullføre studiet.

Sitat fra respondent i Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter

– Jeg vet om studenter som rett og slett har hoppet av studiet, fordi de ikke har råd til å gjennomføre fjernpraksis. Med tanke på sykepleiermangelen virker det unødvendig.

Melvik understreker at studentene riktignok får dekket en del utgifter når de har fjernpraksis, men at summen som regel ikke er i nærheten av det studentene legger ut.

– Tilskuddet representerer ikke den faktiske kostnaden av å leie en bolig i dag. I tillegg kommer tilbakebetalingen lenge etter endt praksis, sier hun.

Er ikke alene

Melviks stiller spørsmål om dekking av skotøy i sin spørreundersøkelse. Alle de 65 respondentene enige med Melvik: Det bør dekkes.

Skjermdump

(tall fra Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter)

– Vi lærer tidlig mye om hvor viktig ergonomiske prinsipper er. At vi som studenter, og heller ikke som ferdig sykepleiere, får dekket godt skotøy, føles urettferdig når vi vet hvor viktig det er, sier Melvik og legger til:

– Dette gjelder ikke bare sykepleiere, men også andre yrkesgrupper.

– Hvem mener du bør sørge for at dere får dekket skotøy?

Jeg tar opp problemstillingen nå, og så ser vi hvor det fører. Jeg føler ansvaret ligger flere steder, ettersom jeg ikke slår et slag bare for studentene, men også for alle som trenger godt skotøy på arbeidsplassen sin, sier Melvik.

Halv seier om arbeidstøy for sykepleiere på Karmøy

HTV i Karmøy kommune, Janett Gustavsen
HALV SEIER: – Vi fikk imidlertid ikke gjennomslag for at dette skal gjelde for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, så jobben er ikke ferdig enda. Men selv om det bare er en halv seier, er det et stort skritt i riktig retning ettersom vi har jobbet i over ti år for å få arbeidstøy, sier NSFs hovedtillitsvalgt på Karmøy, Janett Gustavsen. Foto: Privat

Etter ti års kamp får sykepleiere som jobber i somatisk hjemmetjeneste i Karmøy kommune, endelig arbeidstøy av arbeidsgiver – men sko og ytterklær må de fremdeles holde selv.

I ti år har de ansatte i hjemmetjenesten på Karmøy kjempet for å få arbeidstøy på jobben. Koronapandemien blåste nytt liv i debatten, og de ansatte har ventet i spenning på at saken skulle behandles av politikerne 21. september.

– Stor seier for sykepleierne i hjemmetjenesten

Janett Gustavsen er hovedtillitsvalgt i Karmøy kommune. Også hun var spent på utfallet da saken ble behandlet i kommunestyre.

– Får dere arbeidstøy?

– Politikerne stemte for at alle som jobber i somatisk hjemmetjeneste, nå skal få uniformer av arbeidsgiver. Det er en stor seier, sier Gustavsen.

Alle fagforeningene i helse- og omsorgssektoren står sammen i kravet om at det er arbeidsgiver som skal holde de ansatte med arbeidstøy de stedene det er behov for det.

– Vi fikk imidlertid ikke gjennomslag for at dette skal gjelde for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, så jobben er ikke ferdig ennå. Men selv om det bare er en halv seier, er det et stort skritt i riktig retning, ettersom vi har jobbet i over ti år for å få arbeidstøy, sier Gustavsen.

Vil ha sko og yttertøy

Selv om sykepleiere og andre som jobber i somatisk hjemmetjeneste nå får uniformer, skulle Gustavsen gjerne sett at arbeidstøyet også inkluderte sko og yttertøy.

– Det er ikke slik at arbeidstøy slutter ved anklene og halsen. Helsearbeiderne trenger også sko og ytterklær når de skal ut på jobb. Om vi får dette, er uklart per dag, sier hun.

Veien videre

Frem til nå har alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Karmøy kommune måttet bruke privat tøy på jobben. For dette får de 2500 kroner i kompensasjon – dersom de jobber 100 prosent stilling.

– Denne avtalen har nå løpt ut. Den gjelder ikke lenger. Neste skritt på veien nå blir å forhandle frem nye avtaler i resten av tjenesten, sier Gustavsen.

Hun håper at det nå vil bli lettere å få arbeidsgiver til å gå med på å holde ansatte med arbeidstøy.

– I hvert fall i de tjenestene hvor det er opplagt at de ansatte må bruke arbeidstøy, sier hun.

Venter på risikokartlegging

Fagforeningene ønsket at kommunene skulle opprette en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet for arbeidstøy i hele tjenesten. Det fikk de ikke flertall for i kommunestyret.

– Men Arbeidstilsynet har pålagt kommunen å gjennomføre en risikokartlegging hvor blant annet dette med arbeidstøy og smitterisiko må redegjøres for. Rådmannen har fått beskjed om å rapportere tilbake til kommunestyret når dette er gjort. Det blir spennende å se om den kartleggingen kan hjelpe oss videre i kampen for at flere får arbeidstøy, sier Gustavsen.

De ansatte i hjemmetjenesten har rapportert til Gustavsen at uniformer er i ferd med å komme på plass.

– Det ser ut til at politikernes vedtak om straksinnføring av uniformer, vil bli overholdt.

Gustavsen er svært fornøyd med støtte og involvering fra de folkevalgte, og hun håper det gode samarbeidet og dialogen opprettholdes videre.

Kommunens vedtak

Vedtak:

  1. Administrasjonen organiserer en straksinnføring av nødvendig arbeidstøy for somatisk hjemmetjeneste (jf. alternativ 2) 
  2. Økte kostnader for 2020 belastes formannskapets disposisjonsfond. Rådmannen legger denne økte kostnaden inn i kommunens budsjett og økonomiplan fra og med 2021. 
  3. Arbeidstilsynets konklusjon, etter den pågående risikokartleggingen, vil være et grunnlag for hvorvidt det er nødvendig å innføre nye rutiner for arbeidstøy i andre deler av hjemmetjenesten (bolig, miljøtjenesten, aktivitet- og avlastningstjenestene, ROP, fysio- og ergoterapitjenesten. 
  4. Rådmannen bes rapportere tilbake til kommunestyret når saken vedr. arbeidstøy har funnet en tilstrekkelig god omforent løsning, der denne også imøtekommer Arbeidstilsynets krav.