fbpx – Jeg måtte sjekke om menn egentlig hadde lov til å bli jordmor Hopp til hovedinnhold

– Jeg måtte sjekke om menn egentlig hadde lov til å bli jordmor

Åsgeir Almvik
FLEST POSITIVE: Han var forberedt på å møte skepsis som mannlig jordmorstudent, men 90 prosent er positive, opplevde Åsgeir Almvik. Foto: Erik M. Sundt

Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste mannlige jordmorstudent.

Da Almvik studerte til sykepleier, fikk han en aha-opplevelse i undervisningsdelen om reproduksjon og menstruasjonssyklusen. Og tenkte: Dette er fremtiden!

Noen få år senere befant han seg i jordmorpraksis på Føde-barsel A på Sykehuset Østfold Kalnes. Nå er en praksisperiode på åtte uker der unnagjort, men i februar skal han tilbake. Som masterstudent i jordmor ved Universitetet i Sør-Øst-Norge var han først gjennom noen måneder med teori.

Interessant fysiologi

Drømmen om å bli jordmor er altså i ferd med å bli virkelighet for Åsgeir Almvik. Og den tidligere skuespilleren er superfornøyd med sitt nye yrke.

– Det er utrolig fascinerende at det lar seg gjøre å gro et menneske inni et annet menneske. Og all den fysiologien man kan som jordmor, kompetansen man da kan bruke til å hjelpe til å få barnet ut, det er utrolig interessant, sier han.

Og så er det mye glede i ta del i.

– I andre deler av sykepleien handler det om syke mennesker. Du kan lindre, gjøre en del for at pasientene skal blir friskere. Men her får jeg inn helt friske fødende damer og får ta del i den euforiske og flotte opplevelsen når ungen er ute.

– Men det går vel ikke alltid bra?

– Selvfølgelig – når det går galt, er det ikke noe verre sted enn på den fødestuen. Jeg har heldigvis ikke opplevd det verste ennå. Men det kommer til å skje, jeg er innstilt på det, sier Almvik.

Liker å jobbe selvstendig

Etter hvert som han har kommet inn i yrket, har han sett at det å ta imot barn bare én del av jobben.

– Den innebærer også å ivareta kvinnene før og etter de har født. Jordmødre har kunnskap om alt som skjer i kvinnekroppen før, under og etter en fødsel.

Han liker det å jobbe så selvstendig som en jordmor gjør, og også det at yrket har mye av det akutte i seg.

– Det at det er kort vei fra en fin fremgang i fødselen til at det plutselig kan bli en risikabel fødsel, gjør arbeidsdagen uforutsigbar, og det hører man ikke så mye om, sier han.

Jordmor er gjerne alene med fødekvinnen og eventuelt partner, men på fødeavdelingen er det alltid noen å konferere med om man er usikker.

– Som jordmor har jeg myndighet til å ta en del beslutninger. Først på slutten kaller man inn jordmor 2 og barnepleier. Slik gjøres det i hvert fall hos oss. Dette er ulikt mange andre sykepleierjobber, der man oftere må tilkalle legen før beslutninger tas.

Mener menn ikke kjenner godt nok til jordmorfaget

Almvik mener jordmorfaget burde appellere til flere menn.

– Jeg har tenkt mye på dette her. I jordmoryrket er det mye akutt, det er action, og det appellerer jo til menn. Men det virker som om menn i liten grad har oppdaget dette. Jeg tror det kan ha med tittelen jordmor å gjøre.

Da helsesykepleierne endret tittel, fra helsesøster, fikk det mye oppmerksomhet, og Almvik tror det hjalp til med å vekke interessen hos menn og synliggjøre hva yrket innebærer. Den oppmerksomheten mener han hadde vært en fordel å få for jordmoryrket også, uten at han tar stilling til spørsmålet om tittelendring.

– Jordmødre har en jobb å gjøre med å kommunisere hva ordet jordmor betyr, mener han. 

– Da jeg ble interessert i dette fagfeltet, måtte jeg sjekke om menn egentlig kan bli jordmor.

Får nesten bare positive reaksjoner

På Sykehuset Østfold Kalnes er han den eneste mannen blant jordmødrene.

– Hvordan reagerer de fødende på å få en mannlig jordmor?

– 90 prosent av reaksjonene jeg har fått, har vært positive, både fra fødende og partnerne. Jeg var forberedt på å møte mer skepsis, sier Almvik.

Om noen er skeptiske, imøtekommer han det.

– Hvis det er andre jordmødre på jobb, så prøver vi å bytte. Det viktigste er at kvinnene får en positiv opplevelse av fødselen. De er i en sårbar situasjon. Dette tar jeg ikke personlig så lenge det handler om kjønn. Hadde det vært noen som mente jeg ville gjøre en dårlig jobb, hadde det vært noe annet.

Åsgeir Almvik og Shqipe Aliu
FORNØYD: Seksjonsleder Shqipe Aliu og Åsgeir Almvik har jobbet sammen i flere år. Foto: Erik M. Sundt

– Og kollegaene, hva sier de?

– Noen sier: «Vi trenger flere mannlige jordmødre». Andre sier: «Vi trenger ikke mannlige jordmødre, vi har jo klart dette i alle år, men det er hyggelig at det også kommer menn.»

Alle er fornøyde

Seksjonsleder på Føde-barsel A, Shqipe Aliu, sier at det å ha Almvik på laget bare har vært en positiv erfaring.

Aliu ansatte Almvik på hjerteavdelingen da han var nyutdannet sykepleier. Og nå er hun igjen hans leder.

– Vi er veldig, veldig veldig fornøyde med ham! Og jeg har vært med på å ansette ham to ganger. Alle synes det er fantastisk og overraskende at en mann vil være hos oss, sier hun.

Få av studentene har utdanningsstilling

Almvik har fått en utdanningsstilling i fødeavdelingen, noe som betyr at han får 90 prosent lønn og må binde seg til tre år etter endt utdanning. Det er bare ham og en til på kullet i Horten, med 26 studenter, som har fått slike stillinger. De andre må altså finansiere utdanningen selv.

– Ufarliggjør yrket for andre menn

– Det gjør noe med arbeidsmiljøet å ha en mann her, mener Shqipe Aliu.

– Alle våre jordmødre er veldig dyktige, så det går ikke på det, men en mann har kanskje en annen tilnærming til yrket. Han bidrar til å ufarliggjøre yrket for andre menn. Det er positivt, og fødekvinnene er også fornøyde. Også de utenlandske. De er faktisk mer vant til menn når de skal føde, siden det i andre land er mer vanlig at det er gynekolog til stede.

– Man vokser som leder

Det at Almvik har jobbet på hjerteavdelingen som sykepleier tidligere, gjør at han har en HLR-kompetanse som kommer til nytte også på føden, legger Aliu til.

– Jeg er stolt av å følge ham opp og se at han får oppfylt sine drømmer. Man vokser på det som leder når man ser en medarbeider lykkes, sier hun.

Åsgeir Almvik
Foto: Erik M. Sundt

To mannlige jordmorstudenter på ti år

En ringerunde Sykepleien har foretatt, bekrefter at Almvik for tiden er eneste mann som studerer til jordmor.

Utdanningen finnes seks steder – Kjeller/Oslo, Stavanger, Bergen, Horten, Tromsø og Trondheim. Studiestedene kan fortelle om svært få mannlige søkere.

For å være kvalifisert, må man ha autorisasjon som sykepleier og minst ett års praksis (heltid) som sykepleier i klinisk pasientarbeid. Men karakternivået for å komme inn er høyt.

Statistikk fra Norsk senter for forskningsdata på Universitetet i Bergen viser at det de siste ti årene har vært 36 kvalifiserte søkere til jordmorutdanningene. Åtte har fått tilbud om plass, men bare to har fullført utdanningen siden 2010.

Ifølge Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund er mangelen på jordmødre kritisk og økende, og det jobber for at dagens utdanningskapasitet for jordmødre må dobles. I desember ba forbundet Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementer om at det opprettes 100 nye utdanningsstillinger for master i jordmorfag og tolv nye utdanningsstillinger til videreutdanning i ultralyddiagnostikk.

Lov med menn fra 1972

Den første jordmorutdanningen ble åpnet i Kristiania i 1818 og var det den første formelle utdanningen for kvinner i Norge. Først i 1972 kom en lovendring som gjorde det mulig for menn å utdanne seg til jordmor. Norges første mannlige jordmor ble utdannet ved Statens jordmorskole i Bergen i 1978.

– Jo, Bent Høie, det koster penger å utdanne og ansette nok jordmødre

Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, leder i Jordmorforbundet
HØIE HAR LOVET: Hanne Charlotte Schjelderup er bekymret over signalene fra helseministeren. – Jordmorkrisen har vært varslet i så mange år. Overraskende om dette ikke blir prioritert i statsbudsjettet, særlig når Høie har lovet å styrke fødselsomsorgen, sier lederen i Jordmorforbundet. Foto: Norsk Sykepleierforbund

– Høie har lovet at fødselsomsorgen skal bli styrket. Men foretakene prioriterer ikke fødselsomsorgen nok, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

Øremerkede midler. Det er det Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, ønsker for jordmødrene i statsbudsjettet.

Men så uttaler helseminister Bent Høie seg tirsdag, dagen før budsjettet legges frem:

– Penger er dessverre ikke jordmødre, sier helseminister Bent Høie til TV 2.

– Jeg er overrasket, sier Schjelderup til Sykepleien.

Uttalelsen provoserer henne, og hun svarer helseministeren slik:

– Jo, Høie, det koster jo penger å utdanne og ansette nok jordmødre i fødselsomsorgen.

– Vi blir bekymret

Schjelderup møtte politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre til debatt om jordmormangelen på TV 2 Nyhetskanalen i dag.

Det var i etterkant av debatten at helseminister Bent Høie uttalte seg på TV2s nettside.

– Vi blir bekymret når det ikke kommer signaler om øremerkede midler i statsbudsjettet for å styrke fødselsomsorgen, for det er helt nødvendig, sier Schjelderup til Sykepleien.

I morgen, 7. oktober, legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021.

Vil ha penger øremerket for tidlig ultralyd

Jordmorforbundet mener det blant annet trengs øremerkede midler knyttet til gjennomføringen av tidlig ultralyd.

Helseminister Høie sier dette til TV2:

– Noe av utfordringen vil også være å ha nok jordmødre til å gjøre denne jobben. Jeg er redd tidlig ultralyd vil gå ut over viktigere oppgaver i å følge opp gravide, fødende og nye mødre. Vi har bedt Helsedirektoratet utrede både de faglige og økonomiske konsekvensene av Stortingets vedtak, med frist 1. november i år.

Stortinget vedtok at alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd, og blodprøven NIPT, da bioteknologiloven ble behandlet.

Det er fortsatt uklart når tilbudet vil tre i kraft.

Les også: Jordmorforbundet: – Mer må på plass før vi kan tilby NIPT-test til alle gravide

Vil ha dobbelt så mange i jordmorutdanning

– Vi krever 100 utdanningsstillinger for å doble utdanningskapasiteten for jordmødre. Jordmorkrisen har vært varslet i så mange år. Det er overraskende om dette ikke blir prioritert i statsbudsjettet, særlig når Høie har lovet å styrke fødselsomsorgen med flere jordmødre ansatt, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Les også: Sykehusene får klar beskjed: Fødsels­omsorgen skal styrkes

Henter jordmødre fra kommunen til sykehuset

Krisen har gått fra vondt til verre, nå er det beordret jordmødre fra følgetjenesten og kommunehelsetjenesten til St. Olavs hospital, sier Schjelderup.

Adresseavisen skriver om prekær mangel på jordmødre ved føden ved St. Olavs hospital.

Fødeavdelingen mangler jordmødre på 41 nattevakter den neste måneden. Nå blir jordmødre fra Orkland beordret på jobb ved St. Olavs hospital, skriver avisen [for abonnenter].

Det kuttes nå i livsviktig følgetjeneste i Trøndelag, og jordmødre beordres inn i foretaket for at sykehuset i Trondheim skal kunne ha et forsvarlig tilbud, forteller Hanne Charlotte Schjelderup til Sykepleien.

20 nye studieplasser i Stavanger, 10 færre i Bergen

– Men det har blitt opprettet nye studieplasser for dem som vil bli jordmødre?

 – Utdanningsstedet i Stavanger er nytt med 20 plasser, men samtidig har utdanningen i Bergen mistet ti plasser. Det er reelt sett knapt en styrking, sier Schjelderup.

Ifølge Schjelderup er den en nedgang i antallet nye jordmødre.

– Mellom 130 og 150 blir årlig uteksaminert. Riksrevisjonen slo alarm fordi foretakene ikke prioriterer utdanningsstillinger for jordmødre eller heltid, og mente at pasientsikkerheten er truet, sier hun.

– Nyutdannede får ikke tilbud om full stilling

– Eksempelet fra St. Olavs hospital viser at foretakene ikke prioriterer å ansette nok jordmødre.

– Fins det ledige, da?

– Ja, én av fire nyutdannede får ikke tilbud om full stilling, viser en kartlegging vi gjorde for noen måneder siden. Mange går på løse vakter. Også Riksrevisjonen peker på at for mange jobber ufrivillig deltid. Det er ikke gode nok planer for å rekruttere jordmødre, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Les: Urovekkende fra Riksrevisjonen om utfordringene i jordmortjenesten

– Samtidig vet vi at det er kjempestor søknad. Det er sånn at sykepleiere ønsker å bli jordmødre. Det var 200 søkere bare i Stavanger til de 20 plassene, sier Schjelderup.

– Høie har lovet at fødselsomsorgen skal bli styrket. Men foretakene prioriterer ikke fødselsomsorgen i god nok grad, til tross for kravet fra helseministeren. De står jo fritt i å disponere pengene sine, sier Eriksen, som altså vil ha øremerkede midler.

– Hvilket krav viser du til?

– Oppdragsdokumentet han ga i juni, som krever at det ansettes flere jordmødre. Nå ser vi altså det motsatte skje i praksis, som på St Olavs, sier hun.

Les oppdragsdokumentet her

– Ultralydjordmødrene må også dekke bemanningskrisen

Hanne Charlotte Schjelderup tror at det nye tilbudet om tidlig ultralyd kan bli implementert fra 1. januar.

– Vil det kreve jordmødre?

– Ja masse. Men ikke engang ultralydjordmødrene, som er spesialister med seks års utdanning, får hele stillinger. De må også gå i vanlig jordmordrift for å dekke bemanningskrisen, sier lederen for Jordmorforbundet.

Hun legger til:

– At kvinner i 2020 ikke får tilbud om hele jobber, er uholdbart. Vi så en stilling i 10 prosent utlyst i sommer. Hvem i alle dager kan leve av det?

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.